Endelig er det nye året godt i gang. Jeg har ikke elsket 2014, men 2015 skal bli et år fylt med glede og lykke!

Det er så flott når det blir et nytt år. Jeg ser alltid på det som noe positivt. En ny start, blanke ark og nye utfordringer. 2015 kommer til å bli et hektisk, men godt år. Det er valgkamp, og det krever alltid mye. Vi skal gifte oss, noe som sikkert også krever endel organisering. Foreløbig ligger vi greit an, og alt vi har ønsket har gått i boks. Vi har spart penger og planlagt. Jeg gleder meg til å endelig si ja til Kay framfor våre venner og familier. Jeg gleder meg også til å kunne spiser ordentlig ost igjen. Med vårt naziregime på sparing har det blitt mye billigprodukter, men det viser seg at det går veldig fint. B-) Det er utrolig hvor mye man kan spare på dagligvarer! Jeg tror ikke vi skal fortsette å ha så hardt regime etter vi har giftet oss, men vi blir definitivt å tenke oss mer om når vi handler slik at vi kan gi mer tilbake til andre som trenger det mer enn oss.
Jeg fortsetter på skolen og å jobbe 112% og Kay skal også jobbe mer utenom sin vanlige jobb. Året blir nok å gå fort, men jeg skal bli enda flinkere å nyte hver dag og hvert øyeblikk.

I det siste har vi tenkt mye på hvordan vi skal kunne gi tilbake til andre den dagen vi gifter oss. Når vi skal bruke så mye penger på en eneste dag føles det ikke rett å ta imot så mange penger fra venner og familie som vi skal bruke på oss selv. Penger kommer alltid godt med, vi kunne banka ned litt lån eller spart til bryllupsreise. Alt dette klarer vi jo utenom, så vi har blitt enige om å donere bort noen av de pengene vi får til et veldedig formål. Vi har ikke blitt enige om hva slags organisasjon eller formål vi skal donere til, for det er jo så mye å velge mellom. Tipper det blir enten en dyrevernorganisasjon eller en organisasjon som jobber med de rammede i Syria eller Palestina. Vi har allerede bestemt at bordkortene skal bestilles fra Unicef og gå til verdens barn i form av mat, skole, myggnett og vaksiner. Det varmer hjertet mitt å vite at jeg skal gifte meg med en mann som også synes det er viktig å gi. Bordkortene finner du her http://www3.verdensgaver.no/bordkort/index.cfm?cmd=home . Jeg blir sikkert å blogge litt om bryllupet, for å lese andre blogger har inspirert meg veldig! Håper og også kunne inspirere andre i løpet av prosessen. 🙂

Jeg har som vanlig flotte nyttårsforsett som er enkle å leve etter og gir god score når året er omme. Jeg var forresten på treningssenteret i går når jeg hadde hviletid fra jobb, og det var stappfullt der. Gleder meg til Januarboomen går over slik at vi som trener jevnt hele året kan fortsette med det B-)
I 2015 skal jeg gifte meg! Reise på en nydelig bryllupsreise. Vinne valget. Gi mer til de som ikke har det så bra som oss. Bli en mer rutinert student. Få gode karakterer på eksamen. Fortsette mot målet mitt om å bli barnevernspedagog. Fortsette å være en flink hjelpepleier. Bli en enda bedre kjæreste, stemor, venn og datter. Gjøre godt for andre. Hjemme hos oss er mottoet “Gjør hver dag fin!”. Det skal vi fortsette med i 2015.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

I 2014 lærte jeg meg å spille piano! Det skal jeg øve masse på og ta meg tid til i ledige øyeblikk hjemme. Vi har fått 2 nye medlemmer av familien, Marvin og Trygve. Vi har reist, kysset mye og sett mye. Vi har kjøpt oss campingvogn! Vi har pusset opp. Vi har hatt det godt.
Det beste med å få et nytt år er å reflektere over det gamle. Å tenke over om jeg er tilfreds med året som har gått. Vi har hatt et tøft 2014, men jeg er likevel fornøyd med valgene vi har tatt. Det har vært viktig og nødvendig, selv om det ikke alltid blir som man ønsker. Jeg er takknemlig for å få et nytt år, det er ikke alle som har fått det.. Jeg går inn i det nye året og tenker over de som ikke overlevde det forrige. Måtte dere hvile i fred, så sees vi en dag. Ønsker alle sammen et godt nytt år og ei fortsatt god uke!

#Hverdag #Nyttår #Tanker #Bryllup2015 #Lykke #Forelskelse #Glede #Framtid #Kavalkade 

 
Her koser jeg meg med pianospilling hjemme alene. Det beste med året som har gått har vært alle de nye tingene jeg har lært.

Brudepikekjoleprøving. Vi gleder oss!

Her sender jeg gjengen avgårde til Spania til jul. Selv var jeg hjemme og gjorde det jeg liker aller best; jobbe for at de som ikke har det så greit skal få ei bedre høytid.

Har nydelig utsikt på jobb! Jeg elsker naturen i nord.

Årets familieforøkelse. Her i reisebur og klar til campingferie!

Et nytt år er gått sammen med verdens beste og mest romantiske kjæreste. Vi har stått han av i 2014, 2015 skal bli vårt år. Jeg elsker deg, Kay! Hver dag, hver natt og til evig tid <3

Jeg har bestemt meg for at det er her jeg skal bo. Jeg skal leve i nord-Norge og nyte godt av alt denne landsdelen har å by på. Midnattsola, mørketida, nordlyset, kalde vintre, sure nordlendinger som bannes, folk som stemmer FrP og snakker om scooterkjøring og dårlige veier. Jeg skal omfavne alle disse egenskapene min landsdel har. 

Det er godt å ha tatt et valg. Det er ikke dermed sagt at jeg ALDRI blir å flytte herifra, men jeg har endelig slått meg til ro med at det er her jeg skal være. Da virker det så ufattelig meningsløst å bo på Finnsnes.
Ingenting imot Finnsnes. Jeg er skikkelig Finnsnes-patriot. Jeg elsker byen min, digger plassen og stortrives med det den har å by på. Men når man har tatt et aktivt valg om å bli værende her, så virker det så bortkastet å bo i et boligfelt med nærmeste nabo et steinkast unna.

Jeg trives i nabolaget, bevare meg vel. Jeg har gode relasjoner til de som bor rundt oss, men jeg kunne ønske meg muligheten til å sprade rundt i undertøyet når det passa meg- uten tilskuere. Jeg elsker våre store vinduer i stua. De gir utsikt utover solbergfjorden, vi ser hurtigruta, fjell, hav og natur. Men det sees jo så godt inn også. Det kjører biler i full fart rett forbi stuevinduet, noe som igjen fører til at spontant nakenhet eller mine mange stunder med pianoet mitt blir forstyrra. Er jeg sær? Muligens. Er jeg folkesky? Absolutt ikke. Er jeg egoist? Til dels. Jeg stortrives i mitt eget selskap. Jeg handler ofte på en butikk der jeg vet at jeg aldri treffer på kjenninger. Å handle i fred er noe jeg setter pris på. Det betyr ikke at jeg ikke slår av en prat med kjenninger over fiskedisken i ny og ne, men når jeg hele dagen snakker med folk er det godt å ha litt tid der man ikke snakker. Min evne til å sprade rundt i undertøyet til alle døgnets tider gjør meg heller ingenting. Jeg tenker mer på de som ser inn enn på meg selv ;p

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Å bo i nord-Norge er fantastisk. Jeg elsker å være her! Men å bo i et stort, dyrt hus i sentrum er ikke drømmen min. Den nordnorske drømmen må være i fjærsteinene på yttersida av Senja eller på tuppen av Furøya. Litt unna. Aller helst i et gammelt hus til en billig pris. Er jeg gnien? Nei. Jeg er bare opptatt av å leve. Jeg vil pusse opp et gammelt lite hus, helst hvitt. Få soverom. En sjå jeg kan innrede eller et anneks til gjestene våre. En fjøs som kan pusses opp (selvfølgelig i originalfargene på utsida, helst rødt og hvitt) og stor parkeringsplass. Stakittgjerde sier jeg heller ikke neitakk til. Lukta av hav og mye vind når det stormer er et stort pluss. Aller helst skal det rive litt i huset når det bles ute.

Vi har lenge leita etter hus “på bygda”. Vi leiter enda. Kanskje vi ikke har funnet det rette enda? Eller kanskje vi må bygge for å få det sånn som vi vil. Er jeg kresen? Kanskje. Vi har alle muligheter i verden til å gjøre det vi vil. Så hvorfor skal vi ikke bare gjøre det? Kjenne at vi lever litt?
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves…

#Drøm #Hverdag #nordNorge #Samfunn #Yttersida #Livet #Fjellogfjord

Har jo lovet dere heftige updates fra livet som campingdronning, følger det opp med en full rapport fra årets siste campingtur.

Her er vi klar til den lange kjøreturen! Det er viktig med mye utstyr. Jeg investerte i dvd-anlegg til bilen i sommer, noe kidsa nyter godt av. Vi voksne også…B-)

Etter mye planlegging la vi ut på en høsttur til Skibotn sammen med søstrene mine med familie og Onkel Teigen.
For første gang fikk Kay ansvaret for å pakke og gjøre klar vogna. Dette er i campingverden helt åpenbart en del av kvinnejobben, ettersom det går ut på å være punktlig, strukturert og huslig. Selv om vi begge er feminister og lever størstedelen av livene våre utenfor det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, har det bare blitt sånn at i campingverden gjør vi det sånn som det skal gjøres. Vi kan ikke rokke ved regler og normer på campingplassen, det føler vi at vi ikke har myndighet til å gjøre. Mest på grunn av at vi ellers er utradisjonelle ble det sånn at Kay måtte ta kvinnfolkjobben denne gangen, siden jeg var på jobb hele uka. Skal nevnes at den ene dagen jeg kom en tur innom hjemme i 2timer var det for å skifte dekk.
Vi humpet avgårde med kids, dyr og masse stesj i bagasjen. Dere ANER ikke hvor mye en campingtur krever. Enormt mye. Alt skal tenkes på. Og det er ikke det samme som å dra til syden med “hvis jeg har glemt noe, så kjøper jeg bare nytt”-innstillinga, neida. Har du glemt det så er det SYND FOR DEG. Ingenting viktig ble glemt, og Kay gjorde en knalljobb på feltet.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi har ikke lang erfaring fra campinglivet, vi har for det meste campet hjemme på gårdsplassen. Neida. Joda. Det er litt sant…. Vi har vært på tur på Senja og på ferie med barna, men tida har ikke strukket til til helgeturer bare vi to, så da har vi heller vært campingturister på egen eiendom etter endte kveldsvakter o.l, og det er utrolig koselig! Jeg kjenner at jeg føler at det er litt galt å si det, for det er jo litt flaut. Men det er sant. Jeg og Kay har hatt gode netter og hyggelige kvelder “på” vogna, og jeg håper det blir enda flere! Men nå er vogna pakket ned og klargjort for vinteren, og det skal man ikke kimse av.

Vi kjørte avgårde, selvfølgelig ca 1t etter skjema. Som vanlig var jeg stresset, siden jeg er den i familien som bryr meg om punktlighet. Fikk en skikkelig aha-opplevelse når jeg innså at resten av reisefølget også var for sen, og selv om Kay og barna var trege, så var vi altså først på tur til det kalde nordfylket.
Underveis skulle jeg forklare til sjefen selv (sjåføren, altså mannen) hvor vi skulle. Vi dro til noe som heter “grustaket” på folkemunne, en gammel anleggsplass like ved en rasteplass i Skibotndalen. Kay trodde naturligvis at vi skulle til Skibotn Camping, med strøm og stor lekeplass, men det hadde jeg selvfølgelig glemt å nevnt… Vi skulle altså på vår første ordentlige campingtur. Og med ordentlig mener jeg med bruk av gass. Gass som jeg er livredd for.

Jeg er kanskje en av de mest merkeligste camperne i nærområdet. Jeg hater å bruke campingdoen og har et mål om å aldri røre den. Noensinne. Jeg er vant til å campe fra barndommen, men vi var så mange at vi ble bedt om å spare litt på toalettbesøkene. Jeg har full forståelse for det i dag, campingdo er fullstendig disgusting!!! Tenk å måtte styre med en campingdo som skulle brukes av 5 barn og to voksne. Skjønner godt at vi tissa mye i naturen som barn for å si det mildt.
Som miljøpåvirka hygienefreak synes jeg også det er sinnsykt uhygienisk. Skulle aller helst ønske at vi ikke hadde en do i vogna. Det er så heslig å tenke på hele opplegget rundt det der, men det er tydeligvis bare jeg i familien som har noe i mot det. Når vi camper på campingplassene blir fellestoalettene brukt, og vi har en policy om at doen skal brukes minst mulig. Hele veien til destinasjonen ba jeg til høyere makter om at det var en utedo lett tilgjengelig. Det var det. WIN.
Vi skulle også bruke gass for å få varme i vogna for aller første gang. Jeg er rett og slett i mot gass. Jeg er livredd. Du hører historier på nyhetene om familier som aldri har våknet fra campingturen fordi de har dødt om natta pga gass. Vil helst unngå det.
Lærte mye om gass på turen! De andre brukte gass som om det var null problem. Jeg fikk Kay til å kjøpe gassalarm til vogna i tilfelle lekkasje. Vi var selvfølgelig de eneste som hadde det. Har lært at gass er trygt. Har også lært at du må ha med gass for å kunne bruke det. Vi hadde aldri rørt vår, og selvfølgelig var det noe feil med den. Eller.. det var vel ikke noe feil med selve gassen, men heller noe feil med sirkulasjonspumpa (den som gjør at varmen sirkulerer?), noe som førte til at vi sov hele første natta i kulda. Det var ikke så kaldt, vi hadde enda strøm på batteriet, og det var visstnok bare jeg som frøs. Dagen etter våknet jeg sist av alle på turen. Jeg elsker å sove… Lenge. Jeg våknet av at vi hadde besøk i vogna av de representative svigerbrødrene mine og onkel Teigen. De prøvde alle å finne ut hva som var feil med varmen, eller rettere sagt kulda i vogna vår. Jeg følte meg godt tatt vare på av alle ekspertene. Vi stod for det meste og så på for å lære. Innrømmer lett at vi ikke kan den første tingen om ledninger, pumper og annet utstyr i vogna.
Uten å bli noe klokere dro vi avgårde til Kilpis for årets høstharryhandel. Nok en gang dro vi fra nabolandet uten å bruke kvota vår. De har jo ikke snus der, og vi drikker og røyker minimalt. Ingen grunn til å hamstre med andre ord. Men harryhandel er endel av campinglivet. Du må nesten bare hive deg på bølgen. Barna fikk litt leker, jeg kjøpte litt vegetarmat (utvalget er alltid bedre over grensene fra dette dumme landet) og Kay kjøpte brus. Vi spiste lunsj der borte til under 250,- for alle 4. Billig og godt. Litt sånn joker-nærmatstemning over det hele, med buffet til middag med dessert og rød saft inkludert.
På ettermiddagen dro vi tilbake og noen kom med en smart idè om å bruke aggrigatet med bensin for å få varme i vår vogn. Det funka fint det, og vi hadde det varmt og godt den siste natta vår på tur.

Lørdagen var super, barna hadde det fint og lo masse. Vi voksne var seint oppe, vi grilla og kosa oss. Natta var varm.
Vi måtte dra tidlig hjemover på søndagen fordi jeg skulle holde en innledning for AUF på deres høstkonferanse. Diskusjonen om hvorvidt vi ble å komme oss avgårde i rett tid ble fyrt i gang, og jeg var helt sikker på at vi ble å komme oss hjem når vi skulle, men skeptikerne var mange. I campinglivet er det liksom en norm om at alt skal ta lang tid og at man helst ikke skal følge tidsskjema. Jeg er med på den chille livsstilen, men har du en avtale med andre (les: ikke campere), så har du en avtale. Og den klarte jeg å holde, fordi selv om vi er urutinert på camping enn så lenge, så er vi genial på å pakke ned vogna og komme oss avgårde 😉

Campingvenner. Jeg husker godt mine campingvenner fra jeg “vokste opp” i nord-Sverige. Gode minner!

Det viktigste med camping er samhold. Og å være ute! Her er det finale i sjakkturneringa.

Sånn stod vi. Så koselig med bål og samlingssted på midten. Oppstilling er veldig viktig!

Campingkjærlighet <3

Det beste med turen: Vi var ute hele tida. Barna ble rød og fin i kinnene. Latter. Sang. Stemning. Samhold.
Det verste med turen: at doen ble brukt (selvfølgelig ikke av meg, jeg holder meg heller) og at gassen ble brukt.

Nye oppdateringer kommer når sesong 2 starter en gang etter snøen er borte i nord til neste år! 

#Campinglivet #HArryfaktor #Koseoss #Campingdronning #Stemning #Gøy

Vinteren er et faktum. Jeg er en lykkelig nordlenning!

Verdens beste farmor og jeg <3

Så fint det er i Hamn! Storkoste meg på kurs!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Verdens fineste natur.. Jeg <3 Senja!

Jeg tar ikke meg selv så høytidelig! Men jeg er kjempesterk. Og tøff! Og jeg knuser trynet ditt med disse 😉

På bursdagen min fikk jeg blomster på døra fra min flotte stefar som jeg er så glad i! Gleder meg til å se han igjen 🙂

Jeg var så heldig å få gjøre et besøk på torsdagsklubben i kirka under tv-aksjonsdagene. Jeg tente et lys for tanta mi på steinkorset. Herlig tradisjon og flotte ungdommer!

#Hverdag #Bilder #Livet #Vinter 

Skulle bare fortelle dere at jeg fortsatt er her! Har hatt hektiske dager fra vi kom hjem fra ferie, og har derfor ikke hatt tid til å blogge. Studier, jobb og politikk har opptatt tida mi fra vi kom tilbake. Regner med at det blir litt ujevn blogging fremover, men lover å glimte til med flere gullkorn utover høsten 🙂

Snart går jeg på friperiode, det skal bli veldig godt 🙂

Kay har hatt bursdag og blitt hele 33år! Trives veldig godt sammen med gamlingen. Siden han var i London og jeg var på jobb har vi enda ikke rukket å feire. Derfor blir helga ekstra fin! Ønsker dere en god dag! Stor klem 🙂

#Hverdag #Prioriteringer #Student #Politiker #Arbeidsjente

“Hvordan klarer du å tørke andre folk i rumpa hver eneste dag?”

Et nokså vanlig spørsmål umodne personer stiller helsepersonell jevnlig. Fra jeg fortalte at jeg skulle bli hjelpepleier på ungdomsskolen og helt til nå, er det dèt spørsmålet som har møtt meg flest ganger. Det er ingen som spør en jordmor om hvordan en fødsel EGENTLIG er, nei der er fokuset på hvor fint og flott det er å få ta del i den viktigste opplevelsen til vordende foreldre. Jeg hører ikke om leger som blir spurt om hvordan det er å undersøke alskens utslett på ulike intime plasser, for de redder jo liv! Men hjelpepleiere. De får kjørt seg. Da blir ikke fokuset lagt på hva slags viktige faser av livene til andre vi tar del i, eller de livene vi redder, da blir fokuset på rumpetørking. 
I stedet for å lage en stor diskusjon om hvor latterlig sykt det er å stille et spørsmål som det, så skal jeg fortelle hvordan det er. Hva som egentlig er jobben min.
Jeg vil starte med å si at i løpet av en 8-timers arbeidsdag, så tørker jeg noen bak gjennomsnittlig i ca 7 minutter. Resten av tida bruker jeg på andre viktige oppgaver. Så hvordan akkurat den spesifikke oppgaven har blitt definisjonen på yrket mitt har jeg ingen forståelse for.

Det hender. Det hender at mennesker som ikke klarer å gjøre alle oppgavene de engang klarte, trenger en hjelpende hånd etter dobesøk. Og jeg hjelper de med glede.
Sannheten er at vi alle kommer til å trenge hjelp en eller flere ganger i løpet av livet vårt. Hjelpen vi trenger er forskjellig, og min jobb handler om mer enn bare å hjelpe folk på toalettet. Jeg hjelper også med påkledning, avkledning, tannpuss, hårstell, dusjing, vasking, matlaging, opprydding, opptrening, sårstell, matlaging, medisiner, avislesing, dansing og mye, mye mer! Dagen min er allsidig og ingen dager er like. Noen dager kan være triste, og noen kan være gode. De aller fleste er fantastiske. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Både av de andre jeg jobber sammen med, og ikke minst av de eldre som trenger min hjelpende hånd.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det er ikke så ille. Å tørke noen bak. Det er en enormt viktig jobb. Og jeg synes ikke det er ekkelt i det hele tatt. Man gjør det jo med seg selv stortsett daglig, og forskjellen er ikke noe større. Dersom man synes det er så ekkelt, så skjønner jeg ikke hvordan man tenker. Eller hvorfor ingen snakker om hvor ekkelt det er å tørke barn i baken. Jeg ser ikke helt forskjellen på det. Litt bein i nesa forventer jeg av de fleste.
Det er viktig at det blir gjort. Hvordan skulle det gå dersom alle grynta på nesen og ikke hjalp til når det trengtes? Jeg bare spør.
Det kan være vanskelig for den som ikke klarer det selv. Jeg prøver alltid å sette meg inn i situasjonen til den jeg hjelper, og det er de som burde få all æren. Jeg tror ikke at det alltid er like lett og ikke mestre det man engang kunne mestre selv. Og være avhengig av hjelp. Da må det være bedre at de blir møtt av et vennlig smil og en hjelpende hånd, enn å bli møtt med personer som brekker seg og som ikke hæres å ta tak. Det er en del av jobben som må gjennomføres, og det er garantert mer ubehagelig for de som trenger hjelpa, enn de som utfører den.

Jeg har en allsidig og spennende jobb. Mange av pasientene kommer seg raskt på bena og trenger bare hjelp i kortere perioder. Noen faller fra og forlater jorda vår. Det er også en viktig del av jobben min. Å bidra til at den siste tida blir verdig.. Jeg har sett gleden i øynene til personer som har mestra mer og mer for hver dag som har gått, jeg har også tørket tårer til personer som har kunnet mindre og mindre. 

Jeg gleder meg til hver eneste dag jeg skal på jobb. Jeg våkner opp om morgenen med et smil og synger en gladsang på tur til arbeidsplassen min. Hver eneste dag. Hvor mange av dere andre der ute kan egentlig si det?
Jeg gir av meg selv på jobb, og får mye i retur. Jeg er god med andre, og jeg gjør en stor forskjell i manges liv. Jeg og mine fantastiske, omsorgsfulle kolleger, får være sammen med pasienter i ei tid der de trenger vennlige smil, en god latter og ei trygg hånd å holde i. Jeg blir kjent med mange ulike personer som jeg mest sannsynlig aldri hadde truffet dersom jeg ikke hadde jobbet som hjelpepleier. Jeg hører historier fra ei tid få av mine jevnaldrende har kjennskap til. Jeg får høre om hardt arbeid, jeg får lære om gode moraler og verdier. Og om “gamle dager”.
Jeg har truffet mange spennende mennesker i jobben min, og lista tar aldri slutt. Da jeg var i min første sykehjemspraksis hjalp jeg en gammel sykepleier som gav meg mange gode tips i jobben. Jeg tenker enda på henne når jeg rer opp senger og strekker lakener. Da jeg skulle kjøre opp til sertifikatet fikk jeg gode råd og veiledning fra en gammel kjøreskolelærer. Jeg strøk på teorien, og da var det først og fremst hans gode råd og oppmuntrende ord som motiverte meg til å prøve igjen. Jeg har blitt inspirert av gamle politikere som har fortalt meg forskjellen på Lenvikpolitikken i dag og i gamle dager. Jeg har lyttet på mange historier fra andre verdenskrig, og om hvordan den påvirka ulike familier. Jeg lærte meg aldri å rulle hår på skolen, det lærte jeg av en gammel frisør som ikke lengre kunne stelle sitt eget hår. Jeg har fått sminketips fra ei dame som var opptatt av det ytre, og om verdier fra ei anna dame som var mest opptatt av det indre. Jeg har lært om moral og folkeskikk fra lærere og politifolk. Jeg har hørt historier fra lokalsamfunnet fra mange. Om hvordan det var før, og hvordan det så ut i Lenvik den gang da.
Jeg får klemmer, klapp på skulderen og oppmuntrende ord fra takknemlige eldre hver dag. Min jobb er den beste, og jeg ville ikke byttet den bort mot noe.

I dag var jeg på besøk på grava hos tanta mi som gikk bort altfor tidlig. Hun var hjelpepleier. Jeg har ei mamma og ei tante som også er hjelpepleiere, og de har alle vært med på å bidra til at jeg har valgt det yrket som jeg har gjort. Jeg er takknemlig for det, fordi det har vært med på å gi meg mange viktige erfaringer. Erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Jeg tror at vi alle har ulike oppgaver i denne verden, og at man er satt til liv for å utføre bestemte oppgaver. Jeg er sikker på at dette er en av mine.

Jeg skal fortsette å tørke med stolthet og ser frem til neste arbeidsdag!

#Helsefagarbeider #Yrkesstolthet #Samfunn #Mythbuster #Slåtilbake #Turnusarbeid #Glede #Rumpetørking #Omsorg #Whoyougonnacall

Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål,

Må jeg først finne mennesket der det er og begynne akkurat der.
For å hjelpe noen må jeg selv forstå mer enn den jeg vil hjelpe,
Men jeg må også forstå det samme som den jeg vil hjelpe.
Om jeg ikke kan det, da hjelper det ikke.

Om jeg kan mer eller vet mer, om det er viktigere for meg å vise hvor mye jeg selv kan,
Så beror det på at jeg er hovmodig og egentlig ønsker å bli beundret av den andre- i stedet for å hjelpe.
All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet mot den jeg vil hjelpe.
Å hjelpe er å tjene- ikke å herske.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kan jeg ikke oppfylle disse krav, kan jeg heller ikke hjelpe noen.

#Klokeord #Nattevakt #Hjelpepleier #Ydmykhet #Omsorg

Da har vår lille ferie fra hverdagen akkurat endt og vi har starta ei ny arbeidsuke. Vi har for første gang campet i vår egen campingvogn, noe som både er deilig men også litt rart. At jeg skulle være deleier av ei campingvogn i en alder av 22 år var det vel ingen som hadde trodd, minst av alt meg selv. Jeg liker det livet. Det er morsomt og spennende. Vi får se mange fine plasser!
Camping fascinerer meg. Det gir meg noe tilbake. En god utfordring i hjernen min og en felles forståelse av en kultur som er unik, en kultur vi ikke er så flinke til å ta vare på i vårt samfunn.
Hør på meg, da. Prøver å få det til å høres ut som camping er så veldig intellektuelt. Camping gir oss en følelse av harryfaktor. En følelse av litt sånn white trash-simple life-greie. Men er det egentlig sånn?

Jeg har lært meg mye på min første langhelg som selvstendig camper. Jeg har vokst opp i campingvogn og har brei erfaring fra det livet fra før, men det er noe spesielt med å sove første helga i sin egen vogn. Da jeg var barn og var hos pappaen min og stemoren min i helgene og feriene tok vi oss mange, lange turer overalt. Det har vært med på å gjøre meg til den selvstendige personen jeg er i dag. Jeg er ikke i tvil om at camping er bra for barn og at det utfordrer de på ulike nivåer- sosialt.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Turen vår gikk til Senja Camping, eller Torsmoen, som jeg kalte det for som barn. Torsmoen er en utrolig flott campingplass med mange ulike aktiviteter. Da vi dro dit på fredag tenkte jeg at vi kom til å trives. Jeg gjorde narr av alle som hadde satt opp spikertelt og var enig med samboeren min om at vi aldri skulle bli så “kjedelige” at vi bygger vårt eget spikertelt og setter vogna på en og samme plass hele året- da kan vi like godt kjøpe oss ei ordentlig hytte. I går, da langhelga var over, tok jeg meg selv i å tenke at “kanskje vi bare skulle hatt oss et spikertelt”. Foreslo det for Kay, men han sa nei. Det var nok likegreit. Vi har en sånn ting der vi prøver å ikke bli for kjedelige. Selv om det ikke hadde blitt en eneste kjedelig dag på Torsmoen 😉 Vi traff kjentfolk og stifta nye vennskap. Camping er fellesskap.
På Torsmoen er det mange aktiviteter for barna, og det er også noe for de voksne. Barna koste seg på ulike lekeplasser, hoppa på trampoline,  var nede ved vannet og så etter fisk, fiska med hov, sykla tur og koste med mange av de ulike dyrene som var der. Det var båter du kunne leie i ulike former og selvfølgelig det som jeg huska best fra barndommen- bassenget.
På campingplassen er det alle slags folk. Du treffer på folk du aldri hadde snakka med ellers. Personer man ikke har så mye til felles med. Men på camping er alle de samme. De du til vanlig kanskje ikke har spesielt gode følelser for blir på en måte kollegaer i et samfunn der alle kan få være seg selv. Det merka jeg allerede første dagen. Det skilles ikke på alder, sosial status, yrke eller politiske partier, man finner hverandre i den ene tingen man har til felles- campinglivet. Likevel er det ikke for alle. Det er en livsstil, og du må nesten lære deg å leve det. Noen liker det, andre hater det. Jeg elsker det.

Vi pakka opp forteltet, så på det og pakka det ned igjen. Vi kom frem til at vi ikke trengte det på denne turen fordi det var meldt så godt vær, og da er det best å være ute! (Sannheten er at det er sykt komplisert å sette opp et fortelt, og vi ikke har lært oss det. Da må vi bare vente til vi MÅ lære oss det, så går det sikkert i boks)
Ved middagsbordet på lørdag (og med middagsbord mener jeg det lille respatexbordet i salongen) foreslo barna at vi bare skulle flytte inn i vogna. At vi ikke trengte å bo i hus lengre, at alle bare kunne bo i campingvogna på campingplassen hele året. Jeg er ikke helt kommet dit enda, men dersom de spør når sommeren er over så kan det hende jeg sier ja. Vi har jo alt vi trenger i vogna, det er sykt praktisk.
Neida, så langt går det vel aldri. Men jeg er åpen for alt!

Før i tida ble camping litt sett ned på. Det var for personer med lite penger som ikke hadde råd til å dra til syden. Jeg er helt sikker på at det ikke stemmer nå lengre. Vi skal til syden i år og på camping. 2014 ass….
Camping er egentlig ganske dyrt. Det er bra mange millioner rundt omkring på landets campingplasser. Nå som vi har fått litt peiling på hva slags prisklasser de ulike vognene koster, for ikke å snakke om at du må ha en ganske god bil for å dra store vogner, har vi funnet hverandre måpende rundt omkring på campingplassen. Camping er blitt litt high class. Ikke at vi er high class, det er vi absolutt ikke. Men det koster. På fredag da vi gjorde innkjøp for helga betalte vi mye mer enn vi ellers bruker. Man tenker kanskje mer at man skal kose seg. At man har litt ekstra godteri til barna, og litt ekstra kos til de voksne om kveldene. Man handler inn ekstra mat til grilling og fyller både kjøleskap, fryser og tørrskap med “det lille ekstra”. Sånn “i tilfelle”. Jeg følte at vi på mange måter etablerte oss litt på nytt. Det skal jo være fint, for det blir jo endel av et hjem. Vi har fin pynt i vogna, med matchende gardiner og bordpynt. Vi “investerte” tilogmed i et ellers veldig fint og eksklusivt servise til vogna. Skal det være så skal det være. 😉

Vi har kjøpt ei vogn som ikke koster så veldig mye, ei veldig fin “første-vogn”. Vi har 6 soveplasser (akkurat nok til både voksne, barn og dyr, hehe) og et stort fortelt. Som nevnt har vi ikke prøvd forteltet, men basert på erfaringer skal det være ganske stort. Vogna er ypperlig for oss. Både når vi skal på turer alene og når vi skal på turer med barna. Barna har hver sin seng, noe jeg tror er ganske viktig for å føle tilhørighet. Vi bor alle på samme rom, men det har gått veldig fint.
Jeg tror at min generasjon har høyere forventninger enn det mine foreldres generasjon hadde. Da jeg campa med familien min som barn hadde vi ei anna vogn enn det vi har kjøpt oss nå. Ei vogn som jeg ser på som upraktisk, selv om vi bare er to voksne, to barn og to smådyr. Det er helt utrolig at de voksne orka å dra på tur med så mange barn som det vi var, og at de hver eneste kveld slo ut salongen for å selv ha ei egen seng. Det hadde aldri vi orka i dag. Jeg tror kanskje at vi er litt mer kravstore nå enn det de voksne var før. Samfunnet har fått oss til å bli litt sånn “mye vil ha mer”. Det er synd.

Jeg har lært masse den siste helga. Jeg har lært meg at man ikke trenger å bruke BH på campingtur. At man kan legge igjen den kjedelige a4-personen med BH man er på hjemmebane og bare ta det chill. Jeg nappa ikke øyenbrynene mine på campingtur. Jeg så meg lite i speilet. Vi var rene og pene hele tida, men jeg ble mer chill. Kanskje mer trygg på meg selv. Man føler seg litt mer godtatt enn man er ellers, det er ikke noe press på campingtur. Man bare er seg selv.

I går da vi kom hjem var jeg i godt humør, men samtidig litt trist. Jeg kunne ikke tro at den lille ferien vår var over, så jeg foreslo for Kay at vi bare skulle flytte ut i vogna denne natta. Han sa ja. Vi sover utrolig godt i vogna, og jeg kjenner at vi våkner opp i knallgodt humør hver dag.

#Campingliv #Harryfaktor #A4bombe #Fellesskap #Samfunn #Trives 

For ikke veldig lenge siden var det et eldre par som lærte meg at livet er for kort. Det er for kort til å være sint, for kort til å dvele med det som er tungt og iallefall for kort til å bære nag. Det samme paret lærte meg om hvordan man i dag er så flink til å begrense seg selv. At man alltid skal være så utrolig flinke hele tida. At man alltid tenker seg om og er for lite spontane. At man skal ha alt så a4, også glemmer man å se verden fordi man bruker alle pengene sine på “de rette tinga” (feks bleier, klær, sko, hus, bil, ooooooooosv). Må man være så politisk korrekt hele jævla tida? Av og til blir jeg så lei av å gjøre sånn som alle forventer. Derfor satser jeg på å være utradisjonell-tradisjonell. Jeg kjente meg igjen i ordene de sa og tok med meg hovedbudskapet; Du har bare et liv- lev det. Og det gjør jeg.

Jeg og Kay har tatt et stort steg. Vi har gjort noe utrolig morsomt. De av dere som kjenner meg vet at innerst inne er jeg litt harry, samtidig litt streit, men at jeg skulle eie en campingvogn i en alder av 22 var det vel ingen som så for seg. Ja. Vi har altså kjøpt oss vår aller første campingvogn. Jeg ler meg i hjel når jeg tenker på det, samtidig som jeg gleder meg maks til lange turer både med og uten barna. Vi tråkka til like før vi reiste til Oslo forrige uke, og i går ble kjøpet fullført. I helga drar vi på jomfrutur i vogna vår og jeg gleder meg masse. Jeg har vokst opp som et campingbarn og syntes det var utrolig gøy. Vi har vært overalt der man som erfaren camper i nordnorge “skal” være. Både innenlands og utenlands. (Med utenlands mener jeg selvsagt nord-Finland og nord-Sverige.;)
Hehe! De beste minnene har jeg fra camping. Den følelsen når man sitter stappa i en bil sammen med masse andre kids, stopper et par ganger på veien for å tisse, kanskje grille litt på en rasteplass hvis vi skulle langt, årets første is i Abisko, når pappa fylte drivstoff på bilen og vi satt spente bake og venta for å se om han kanskje hadde kjøpt oss noe lesestoff, da vi endelig kom frem til destinasjonen og fikk hver vår svenske 20lapp som vi råda over selv, pappa bantes litt når han skulle sette opp forteltet, vi sprang avgårde, av med klærne, på med badedrakten og rett ut i basseng, lekeplass eller “campingstreeten” for å få seg nye venner. Jeg har faktisk enda kontakt med flere av de jeg knytta bånd med i Byske, Boden, Piteå, Skellefteå eller Luleå.
Jeg gleder meg til å gi mine stebarn de samme gode minnene som jeg har, og ikke minst til å skape nye minner sammen med de. Jeg ser også frem til litt rolig helgecamping i nærområdene med kjæresten min og marsvinene våre (vi må jo ha våre felles barn med på tur, de klarer seg jo ikke selv-enda;) når anledningen byr seg.

Som de trofaste leserne mine vet, så blir det lite blogging om sommeren. Jeg er alt for opptatt av å nyte det gode været! Derfor passer det fint å blogge litt innimellom når jeg er på nattevakt eller når det er overskyet. Dette er altså advarselen som kommer hvert år, ikke ha for store forhåpninger B-) Kommer alltid sterkt tilbake til høsten! Håper alle dere har det bra og at dere nyter livet!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Har vært på fin tur sammen med denne kjekkasen i dagesvis. Vi har storkosa oss med både jobb, familie, dates og sussing. Mest det siste 😉

Så flott konsert med Damien Jurado! Anbefales!

Kjøpte denne avisa ens ærend fordi jeg lurte på hvorfor “vi” går på NAV. Endte opp med at jeg ble forbanna på Dagbladet fordi de får det til å høres ut som om “alle” går på NAV, at jeg ønska meg heller en positiv artikkel om kjekke arbeidsfolk og at jeg faktisk ikke fant ut hvorfor “vi” går på NAV. Konklusjon; #Holdningsproblematikk

Fant denne flipfloppen flytende på #Youngstorget. Så random.

Definisjonen på lykke!

Da vi kom hjem til godværet på onsdag var det bare å kle av seg og dra rett til Sørvika for å nyte nord-Norge på sitt beste sammen med gode venner!

#Hverdag #Livet #Harryfaktor #a4bombe #Stemning #Lykke #Kjærlighet #Lev

Nå er jeg snart ferdig på nattevakt og klar for ei ny uke! Jeg og Kay skal ut og reise denne uka, og jeg gleder meg maks. Vi trenger å komme oss litt bort. Ellers er det ei hektisk uke for oss begge med mye jobb og mye møter. Ser virkelig frem til tid med familie, venner og kjæresten. I helga har vi hatt det kjempefint! Dagene var fylt med godhet, latter og glede. Håper alle dere der ute får ei fin uke! 

En liten oppmerksomhet fra den romantiske kjæresten min.. Han gjør hver dag fin 🙂

En familieselfie før vi skulle ut på tur 🙂 Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Heia Pioner 🙂 Stolt keeper!

Godjenta!

#Hverdagsglimt #Godhet #Glede #Lykke #Kjærleik