Denne uka har jeg vært på universitetet, og har derfor ikke fått lest Folkebladet like jevnt og trutt som jeg gjør når jeg er hjemme. På torsdagskveld kom det en sak på nettsida til lokalavisa som var av interesse. Det handla om budsjettet til Lenvik kommune, og det synes jeg alltid er spennende. Stor, fin sak med mange ulike ytringer. Da jeg hadde lest ca halve saken holdt jeg på å få sjokk! Navnet mitt kom opp, uten at jeg hadde ytret meg om noe som helst. Kunne vært trivelig eller interessant og bli nevnt i budsjettspørsmål, men når navnet mitt ble servert sammen med en direkte løgn kjente jeg at jeg ble frustrert.

Jeg kan fint leve med at noen har illusjoner om hva jeg mener og hva SV kommer til å stemme i budsjettsaken. Jeg kan derimot ikke akseptere å bli løyet om for x antall lesere og ikke minst et fåtall velgere.

Varaordfører Gunnleif Alfredsen (SP) la mine meninger til grunn for hva han trodde resultatet kom til å bli den 18. desember. På spørsmål om hva som ble gjort for at de skulle få flertall for sitt budsjett sa han at “det jobbes det med, for å si det sånn”. Jeg har for det første ikke sett noe av den “jobbinga” og for det andre så tror jeg at budsjettet han støtter ikke ønsker å få reellt flertall. Videre sier han “Blant annet vet vi at Katrine Boel Gregussen vil stemme med de som legger an til den høyeste økningen på eiendomsskatten, og med bakgrunn i det ligger det til rette for at hun kan stemme for vårt budsjett”. JAHAJA. Vil bare starte med å si at DET HAR JEG ALDRI SAGT. Jeg har vært ærlig om hva jeg mener om eiendomsskatten, men jeg er ikke fullstendig blåst i hodet, og ville ALDRI ha stemt for et budsjett med utgangspunkt i bare en sak.
Jeg har også vært tydelig om hva jeg mener om Fjordgårdskolen, og sålenge den ligger inne i budsjettforslaget til SP, AP, V og LL, så vil neppe SV gå med på det budsjettet. Hva vi kommer til å gjøre er enda ikke offentliggjort, men den som lever får se. Det er ca 1 og en halv uke med forhandlinger igjen, så det spørsmålet er åpent.
Jeg fikk helt noia og var snar med å ringe varaordføreren. Han tok selvfølgelig ikke telefonen, så jeg fyrte avgårde en sms. Den svarte han selvfølgelig heller ikke på, så jeg gjorde det jeg hadde håpet at jeg skulle slippe, jeg ringte til TF og forklarte saken. Han tok telefonen med en gang de ringte, merkelig nok. På spørsmål om hvor i alle dager han har utsagnet sitt ifra svarer han at dette er noe jeg har sagt flere ganger og at “det er ikke bare jeg som har hørt den uttalelsen fra hennes munn. Jeg har i tillegg observert det på hennes Facebookside”. MERKELIG DET, siden det aldri har blitt sagt noe om det til NOEN. Hvem andre er det Gunnleif snakker om? Det kan han selvfølgelig ikke svare på. For det er INGEN andre som har hørt det fra min munn siden det aldri har kommet ut av munnen min. Han sier han har observert det på facebook. VI ER IKKE VENNER PÅ FACEBOOK ENGANG. Jeg får så vondt i meg når kommunestyrekollegaer direkte går ut i media å lyver om andre. Det ville jeg aldri gjort, jeg har litt mer verdighet enn som så. Jeg må si at jeg hadde forventet mer av en varaordfører. Han har vist at han ikke kan komme med et konkret eksempel på hvor han har påstanden sin ifra, og han svarer meg ikke engang på telefon. Det er dårlig gjort å undergrave mine meninger og prøve å legge føringer på hva SV skal stemme i budsjettet. Han er en politiker som har vært lenge i gamet og han er ordførerkandidaten til SP ved neste års valg. Han kunne enkelt beklaget seg og sine uttalelser, men har valgt å fortsette å påstå at dette er noe jeg faktisk mener. DET ER FEIL.
Dersom dere ønsker en ordfører i Lenvik som er ærlig og redelig de neste fire år, så anbefaler jeg dere å ikke stemme på SP ved valget. SNAKKES.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

#Sint #Frustrert #Uakseptabelt 

Nå som det går mot siste møte i kommunestyret i Lenvik har jeg selvfølgelig mye på hjertet. Temaet jeg skal ta for meg i dag er som skrevet i overskriften; den forhatte eiendomsskatten.

Som stolt sosialist mener jeg at de som har mest skal bidra mest. Det er grunnholdningen og den røde linja i politikken jeg ønsker.
I Lenvik kommune har vi eiendomsskatt, noe jeg er veldig glad for! Det gir folk som meg selv og min samboer mulighet til å bidra litt ekstra i form av å betale ekstra skatt til kommunen. Vi har et stort og fint hus, like flott som mange andre kommunepolitikere i Lenvik. Det har aldri vært et tema hjemme hos oss. Eiendomsskatten blir betalt med glede og vi er på den måten med på å gi enda mer tilbake til vår kommune som vi er veldig glad i. Det er greit at folk er uenige i hvor pengene i budsjettet skal hentes hen. Det er forståelig at man kan være uenige. Men er det ikke rart at de aller fleste som forvalter politikken i Lenvik kommune er så imot eiendomsskatten? 

Ganske paradoksalt er det at den yngste personen i kommunestyret som også er blant de med minst inntekt skal være den som synes eiendomsskatt er greit. Jeg må si jeg synes det er svært spesielt at enkelte partier ønsker å ta penger fra barnevernsbarn og elever for selv å slippe å betale pittelitt ekstra i eiendomsskatt. Jeg er mildt sagt sjokkert over at det er mulig å prioritere bort viktige områder på kommunebudsjettet for å få enda mer å rutte med selv. Egoismen er helt rå i kommunestyret, og jeg kjenner at jeg er skuffet, sint og frustrert over at det i det hele tatt er mulig å fokusere så mye på den helsikkes eiendomsskatten. Spesielt med tanke på at man sitter i en situasjon som er vanskelig. Lenvik kommune er på ROBEK. Vi har 1 milliard kroner i gjeld. Dersom vi skal betale ned dette og samtidig kunne gi kvalitet på de tjenestene vi tilbyr våre innbyggere, så er forslaget om å ta ned eiendomsskatten helt bakvendt. Det er vanskelig som ung og fremtidsretta politiker og sitte å se på at store deler av kommunestyret heller vil ha mer i egen lomme enn å bidra til at flere får det bedre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eiendomsskatten er en viktig ressurs for kommunen vår. Den gir mye inntekt, noe som igjen er med på at vi har mer å rutte med til FELLESSKAPET. Vi har allerede nok utfordringer når det kommer til økonomien i kommunen vår til at man skal forsøke å finne inndekning for å ta ned eiendomsskatten. Det er ikke et tema i SV. Eiendomsskatten øker for en grunn; nemlig at vi trenger mer inn i felleskassa. Vi kan ikke ha det sånn at skole, helse og de ansatte skal bli nedprioritert fordi griske gubber ønsker å betale PITTELITT mindre i eiendomsskatt.

Dagens utblåsing, og nå oppfordringen; stem på et parti ved neste valg som ønsker at kommunen skal komme seg ut av den krisa vi er i idag- ikke på et parti som tenker på seg selv før man tenker på andre. Vi i SV er opptatt av at kommunen vår skal være god for alle, og at generasjonene etter oss ikke skal måtte rydde opp etter grådigheten til kommunestyret som sitter i dag.

#Lokalpolitikk #Merkelig #Samfunn #Egoisme #Deblåe #Grådighet #Lenkom 

Det var med stort sjokk jeg åpnet avisen for ei tid tilbake og leste om Lenvik FpUs forslag om å legge ned Heimly asylmottak på Finnsnes. Jeg har siden fulgt debatten fra sidelinja, men nå klarer jeg rett og slett ikke å la vær å ta del i den.

Det er sjelden jeg blir satt ut av FrP og FpU, men akkurat denne debatten gjorde meg så paff. Jeg synes hele forslaget baserer seg på uvitenhet og fremmedfrykt. At dette er den største kampsaken dere har forteller ganske mye om hvor engasjementet deres ligger.

I følge lederen av Lenvik FPU, Tonje Lavik, er ?det ikke til å legge skjul på at det er store utfordringer hva gjelder integreringen av asylsøkere, også her på lille Finnsnes?.
Jeg var sist fredag på Fargerik kafè. Temaet på møtet var fremmedfrykt. Lensmannen i Lenvik fortalte om situasjonen, og han sa at det ikke var spesielt store utfordringer med asylmottaket på Finnsnes. At kriminaliteten innafor denne gruppa ikke var stor. Dette er en ganske viktig faktaopplysning i en debatt som ellers er styrt av usannheter og myter om asylsøkere på Finnsnes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er enig i at vi har utfordringer når det kommer til integrering. Men i motsetning til deg, Tonje Lavik, så ønsker jeg å gjøre noe med det. Jeg ønsker en mer human asylpolitikk. Jeg ønsker at flere av oss skal ta mer vare på asylsøkerne som kommer hit og at vi politisk skal gjøre noe med den faktiske utfordringen i praksis; nemlig fremmedfrykten og vår egen vilje til å hjelpe andre. 

Det er sant som Tonje sier, at det finnes utfordringer. Vi er bare uenige om hva slags utfordringer som finnes. Sånn som jeg ser det, så har vi store inkluderingsproblemer. Vi er ikke flinke nok til å ta vare på hverandre.
Da jeg vaks opp opplevde jeg at det var stor forskjellsbehandling og rasisme på Finnsnes, og etableringen av Heimly asylmottak var den største grunnen til at jeg valgte å melde meg inn i et politisk parti. Barna som kom fra andre land til Lenvik opplevde å bli fryst ut, å bli mobbet og at ingen ville sitte sammen med de på bussen til og fra skolen- og jeg ønsket å gjøre noe med det. Disse utfordringene ser jeg ikke lengre. Riktignok går jeg heller ikke på skolebussen hver dag slik som jeg gjorde da, men jeg mener at vi er kommet lang vei når det kommer til inkludering av barn med utenlandsk opprinnelse i Lenvik i dag. Utfordringene vi har ligger først og fremst hos de voksne. For det kan ikke være tilfeldig at dersom du heter Mohammed er det vanskeligere å få jobb enn hvis du heter Mats.

Stedattra mi på 4 år ser ikke forskjell på farge. Da vi hadde vært på fargerik kafe sist vinter og jeg spurte henne hvem hun hadde lekt med fortalte hun at hun hadde lekt sammen med ?hun jenta med det fine håret?. Barn som vokser opp i et flerkulturelt samfunn er heldige.

Det er de voksne som må ta tak nå. Det er dagens politikere og ledere som har det største ansvaret, blant annet du, Tonje Lavik.
I stedet for å ?fjerne problemet? som dere i FRP så ofte foreslår, så foreslår jeg å gjøre noe. Å aktivt gå inn for å inkludere flere mennesker og stå sammen for en bedre kommune og en bedre integreringspolitikk. Du sier at vi har problemer, jeg oppfordrer deg til å tørre å gjøre noe med det. Og med det mener jeg ikke ?å tørre å ta debatten? som du sier. . Jeg har vanskelig for å tro at denne debatten har vært med på å hjelpe noen til å få det bedre.. Jeg tror derimot at forslaget fra FpU sårer mange.

For når FrP og FpU får ta så stor del av debatten som dere gjør, farges den av et ensporet syn på saken. For det er her fremmedfrykten starter. Fra Norges politikere og ned til hvermansen. Tonje Lavik nærmest forventer at vi skal si ?NEITAKK? til nye beboere i vår kommune. Jeg ønsker at vi skal si ?JA?. Ja til mer integrering, ja til mer varme og ja til flere arbeidsplasser og muligheter for de som kommer hit.

Er det noe vi vet så er det at det er nok usikkerhet blant de som søker asyl i Norge i dag. Prosessene er umenneskelig lange, og forholdene de lever under er svært presset. Disse menneskene trenger at vi bryr oss om de, ikke at vi ønsker de bort herifra. Jeg slutter aldri å tro at vi er et raust samfunn. Vi må ta vare på hverandre, ikke fryse ulike grupper ut av samfunnet. Vi trenger mer varme, ikke mer kulde. 
Lenvik trenger innvandring. Finnsnes trenger asylmottaket. Jeg er glad i Heimly og håper at alle som bor der har det så bra som de kan ha det. Jeg har vanskelig for å tro at denne debatten har vært med på å hjelpe noen til å få det bedre.. Jeg tror derimot at forslaget fra FpU sårer mange.

Lenvik og nord-Norge er avhengig av innvandring for å snu folketallsprognosene. Vi må arbeide i lag for at flere skal ha lyst til å bo her, og da må vi sammen jobbe for å få bort fordommene som FpU fremmer og forsterker.
Tenk hvis FPU kunne spredt noe positivt og oppmuntrende i asyldebatten, også i valgkampen til neste år, i stedet for all krisemaksimeringen. For det må være bedre å være raus og imøtekommende enn å være forutinntatt og dømmende.

#Lokaldebatt #Latterligdebatt #Fremmedfrykt #Inkludering #Integrering #Samfunn #Politikk #Forbannetigjen

Foto: Greenbyname.com

Da jeg leste saken i Folkebladet om den flotte, livlige presten John-Daniel Solhaug som hoppet tau med prestebeltet etter en vielse av et buddhitistisk bryllup trakk jeg på smilebåndene. Da jeg så reaksjonene fra de konservative, kristne bedreviterne på internett ble jeg skikkelig sint.

Jeg er kristen. Det er ingen plasser jeg får så mye fred inni meg som når jeg er i kirka. Jeg ber hver morgen og kveld. Jeg er ingen mønsterkristen, jeg bor sammen med en ateist og synder flere ganger i uka utenfor ekteskapet.
Jeg har vært skikkelig sint på kirka i lange tider, spesielt når det kommer til deres konservative og gammeldagse holdninger når det kommer til kjærlighet. For meg er kjærlighet så stort! Heldigvis for meg er jeg heterofil og får gifte meg med hvem jeg vil, men dersom jeg hadde vært lesbisk hadde det kanskje vært vanskelig å få aksept i det kristne miljøet. Jeg har lenge latt vær å skrive hvor sint jeg har vært. Jeg har latt det gå. Latt det være opp til andre å si kirka i mot. Nå er det nok. Nå er jeg forbanna.

Og så? Han brukte prestebeltet som et hoppetau. Hvis ikke det er et stort tegn på glede så skjønner jeg ingenting. Han er litt småsprø. Han har vært prest for troll på Senja. Han holder Gudstjenester på kjøpesenteret. Han er høylytt og latteren hans runger lenge før man kan se han. Men er det så galt? Er ikke det fantastisk? 
Er det ikke herlig at en prest i 2014 kan være livlig og skape glede der de fleste er konservative og trauste? Jeg ser ikke helt problemet. Jeg ser ikke hvorfor det er så galt å bruke prestebeltet som hoppetau. Det handler ikke om at John-Daniel mangler respekt for klærne sine eller yrket sitt. Det handler om alle de smilene han gir folk. All den gleden han sprer. Og for noen, hvor provoserte de blir. Og akkurat den provokasjonen er ALT som er feil med det kristne samfunnet i Norge i dag. Det blir ikke sett på hvor mye bra som kommer ut av handlinger til folk, det blir sett NED på. I stedet for å se på alt det fine, blir det sett på alt det negative. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt. Kall meg dum, men er det så dumt å gjøre noe nytt? Er det ikke akkurat nytenkning vi trenger for å få flere til å fortsette å tro?

John-Daniel Solhaug er en fantastisk flott prest. Noe av det første han fortalte oss var at han hadde skilt seg. Jeg elsker den brutale ærligheten han har. Ungdommene digga han. Han har hjulpet så uendelig mange i livet, og jeg beundrer han for hans kreative og livlige vesen. Jeg var så heldig å få bli konfirmert av han! Hvis jeg ikke husker feil var jeg blant det siste kullet i Lenvik som ble konfirmert av han. Å få oppleve hva han gjorde for ungdommer som ikke hadde det så greit- og for oss som hadde det ganske greit, var kjempefint. Jeg gikk i mange flere Gudstjenester enn det jeg måtte i konfirmasjonstida. Gudstjenestene var annerledes med han. Mer positive. Jeg savner det!
Jeg er takknemlig for å få hatt med han å gjøre, og jeg kjenner jeg blir eitrende når jeg ser hva enkelte får seg til å skrive om han. Har dere glemt hvor bra han er? Har dere glemt de 300 personene som gikk i tog for å få ha han som byprest? Alle leserinnleggene og protestene FOR at han skulle bli i Lenvik? Som engasjert politiker vet jeg alt om hvor vanskelig det er å engasjere folk. Her engasjerte folk seg som en selvfølge.

Kirka kan lære av han. Prester som fnyser når de leser hans nye sprell kan ta seg sammen og prøve å le litt, de også. Er det noe kirka trenger, så er det latter. Latter og glede. Store smil og lykke. Ærlighet. Si det som det er. Du trenger ikke å skjemmes dersom du skiller deg. Det går fint. John-Daniel lærte oss tidlig at man kan feile i livet og at det blir å gå helt fint. Vi lærer så lenge vi lever. Vi trenger flere som han! Helst skulle alle vært som han, tenk hvor fint det hadde vært å gått i kirka da. Og hvor mye kjærlighet som hadde blitt spredt! For det må vi aldri glemme. Det har vi lært, takket være han; Størst av alt er kjærligheten. <3

#Kjærlighet #Sinne #Religion #Lokalprest #Helt #Samfunn 

Noe av det kjipeste jeg vet er jenter med dårlig selvtillit. Jeg har mang en gang hatt store diskusjoner med venninnene mine som mener de har for stor nese, for tykke lår, for mye kviser, for små lepper eller for tynt hår. Jeg har mange gang blitt ordentlig forbanna og irritert på personer som ser ned på seg selv. 

Jeg har slutta med det. Jeg har slutta å irritere meg over at andre har dårlig selvtillit, fordi jeg ser at det ikke er deres feil. Jeg kommer aldri til å slutte å backe opp kvinner og fortelle vennene mine eller kollegaene mine at de er fine. Jeg tror det er viktig at vi kvinner blir flinkere å stille opp for hverandre. At vi løfter hverandre opp i tider der medsøstrene våre er nede. 

Jeg har alltid vært ei jente med god selvtillit. Det fins selvfølgelig perioder der jeg kan føle meg dårlig med meg selv eller tvile på mitt eget utseende, men jeg tror man kanskje ikke kommer unna med det. Likevel har jeg aldri sett ned på meg selv. Jeg har alltid vært stolt over kroppen min og føler meg vel over 99% av tida. Jeg stortrives med mine former, min kropp og mitt tankesett. Jeg er stolt. Stolt over hvem jeg er og hva jeg representerer.
 
Derfor er det ekstra vanskelig å se forsider som denne. En side der du guides inn i dårlig selvtillit. Et magasin der du blir fortalt at du IKKE er god nok. Det er ikke greit. Det er ikke sånn det skal være. Dersom vi skal komme i bukt med den dårlige selvtillitten til jenter, som nesten har blitt en folkesykdom, så kan vi ikke tillate forsider som denne. Det er på tide å ta et valg, og velge bort det som drar oss ned, og heller heie frem det som holder oss oppe. Du er født som du er, og det er alltid godt nok. OWN IT.

#Selvtillit #Feminisme #YOUROCK #Kropp #Ytre #Indre #Politikk #Ownit 

Barnehagen som institusjon har mye med dagens familier å gjøre. De fleste barna er i barnehagen i 8-9t hver eneste virkedag hele året. I mange tilfeller er barna mer sammen med de barnehageansatte enn de er sammen med sine egne foreldre. De ansatte har mye tid sammen med barna, og har gode muligheter til å fange opp mistanker om vold i hjemmet. De snakker med barna, de får et vidt inntrykk av foreldrene og de er tilstede i hente-og bringesitusasjoner. Mange mener at barnehagen burde “se” mer enn skoleverket basert på den nære kontakten de har med barna og foreldrene. Likevel er barnehagene den institusjonen som er dårligst å melde bekymring til barnevernet.

I dag, da jeg leste Aftenposten, leste jeg at mannen fra Larvik som tok livet av moren til hans fire barn hadde blitt dømt til 13års fengsel for drapet og vold mot barna. Det verste som stod i saken handla om systemsvikt. Barna hadde sagt ifra, både til rektoren på skolen og til barnehagen, men ingen gjorde noe. Utdannet fagpersonell (som absolutt har lært seg om meldeplikt) gjorde ingenting. Førskolelæreren hadde tatt det opp med barnehagebestyreren, men lederen i barnehagen tok det ikke videre. Hvordan kan noen, tilsynelatende omsorgsfulle personer, som jobber med barn hver eneste dag la vær å melde ifra til barnevernet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dette tilfellet endte det opp med at barna fortsatte å bli fysisk mishandlet- uten at noen tok grep. I tillegg ble resultatet at de i dag sitter uten en mamma. En mamma som ble drept av sin voldelige ekskjæreste.

Det går ikke an å skylde på de barnehageansatte for det som skjedde, det blir for drøyt. Men når tilfeller som dette skjer, så må man jo gå igjennom rutinene i barnehagene- og de andre offentlige innstansene som er rundt barn i dag. Vi må reise debatten- for å få bedre resultater. Man må bruke de tragiske resultatene for å sørge for at det ikkje skjer igjen. Et barn er et barn for mye. Et drap er et drap for mye. Det er tross alt barn det er snakk om. Framtidas voksne.

Barn fortjener en trygg barndom med voksne rundt seg som de har tillit til. De må bli tatt på alvor når de forteller detaljert om tilfeller med vold. Det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite.

#Barnehage #Barn #Vold #Svik #Systemsvikt #Samfunn #Framtida

Jeg kommer fra en familie der utfordringer i samfunnet har vært diskusjonstema rundt middagsbordet. Jeg et vant til å sette et kritisk blikk på samfunnet, utfordre dagens praksis og alltid se utafor grensene i dette landet når man snakker om velferd.
Da jeg starta på studiene traff jeg på en herlig foreleser som snakka om hvordan hun hadde engasjert seg for flere barnehageplasser, hvordan hun hadde meldt seg ut av statskirka i protest mot hvordan pengene i kommuneøkonomien prioritertes på menighetshus framfor batnehagebygging, og om hvordan kvinner på hennes tid gikk i tog for bedre arbeidsvilkår. Jeg syntes det var enormt inspirerende å høre på, og jeg kjente meg igjen i mye av det som ble sagt. Selv har jeg gått i utallige mange tog, jeg har aksjonert og vært med på debatter om viktige emner som interesserer meg. Det jeg savner i dag er samholdet.

Jo flere vi er sammen…..
Jeg er medlem av et lite politisk parti med få medlemmer i den store sammenhengen. Da jeg vaks opp var jeg den eneste. Den eneste i klassen som var politisk engasjert, den yngste i lokalpartiet mitt og den eneste i vennegjengen som heller ville diskutere politikk framfor å diskutere sminke. På mange måter følger det meg enda. Selv om nettverket mitt er blitt større og jeg omgås flere som bryr seg om det samme som meg, så er jo fortsatt alene på mange måter. Jeg er yngst i kommunestyret, alene som SV-representant og fortsatt den eneste i “gjengen” som setter søkelys på samfunnsutfordringer.
Hva skjedde med engasjement til folk? Hvor ble det av de store gruppene med kvinner som brente bhene sine og ropte høyt for å få bedre rettigheter? Er det rekrutteringssvikt eller kommer det av at kvinner generelt sett tenker at vi har det greit nok?

Jeg har inntrykk av at folk bryr seg mer om asfalten vi kjører på enn om at barn blir drept i Gaza. Jeg har en opplevelse av at folk generelt engasjerer seg når det nesten er for sent. Når barnehagen til ungen din står i fare for nedleggelse, da er engasjementet på topp. Og dersom kampen vinnes og barnehagen består, så er engasjementet lavt igjen. I stedet for å være “føre var” og melde seg inn i et parti, sikre at flere bryr seg om akkurat den barnehagen og kanskje engasjere seg i andre ting enn bare den ene saken, så legger man kampen død og ender opp med å måtte kjempe den igjen etter kun kort tid. Hvorfor er det sånn?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg savner ikke 70tallet, jeg tenker ikke at jeg skulle ønske at jeg var feminist da. Selv om samholdet og folkemengden hadde vært å foretrekke, så er jeg mer opptatt av å være fornøyd og takknemlig for de kampene som er kjempet- og vunnet. Jeg er feminist i dag, og mener at vi har nok av kamper å kjempe i dagens samfunn. Det er mange kamper som ikke er vunnet enda, og vi er mange nok kvinner som kan kjempe. Likevel er det færre engasjerte. De fleste er tilfreds. Og det er fint og flott at folk har det bra, men dersom du føler at du har et fantastisk flott liv så kan du vel likevel være med å kjempe for at andre skal få det bedre?

Er det noe galt med min generasjon? Burde jeg fokusere mer på de flinke folkene som er engasjert enn på de som ikke er det? Kanskje. Muligens burde jeg forene meg med de som tenker det samme som meg. Men hvor er utfordringa i det? Hvordan får man folk engasjert?

Lenvik kommune er et eget kapittel for seg selv. Jeg har en unik forståelse for at folk ikke gidder å engasjere seg her. Det er stygt å si det (og jeg skjemmes), men mine år i Lenvik kommunestyre har ikke gitt meg noe som helst. Det har skapt mer frustrasjon og negativitet enn det har gitt positive opplevelser. De som vet hva vi står i skjønner sikkert hva jeg er inne på. Det som er skummelt er at jeg har sluttet å la meg sjokkere.
Jeg husker godt første kommunestyremøte. Jeg opplevde at voksne folk brukte hersketeknikker mot hverandre, latterliggjorde de som stod på talerstolen og høylytt fnøste av det som ble sagt. Voksne folk. Voksne folk med generell god respekt i samfunnet. Folk jeg skulle jobbe sammen med, på tvers av parti, for en bedre kommune.
Fortsettelsen har vært like dyster. Folk gir opp. At politikere både snakker ned, og skriver stygge ting i avisa eller på sosiale medier er blitt normalt. Og sånn kan vi ikke ha det.

Personlig kunne jeg tenke meg å ikke stille til valg igjen. Men jeg tilhører de få som fortsatt har troen. Troen på at mennesker kan forandre seg og troen på at miljøet kan bli bedre. Jeg kan ikke forvente at ting skal bedre seg dersom jeg selv ikke er villig til å være med på en forandring. Men for å få bukt med ukulturen må vi stå sammen. Vi må forene oss igjen. Flere må engasjere seg og vi må sammen motivere hverandre.
For å få det til må vi få inn flere unge. Nye personer som kommer utenfra med nytt blikk på situasjonen. Med nye øyne og med andre erfaringer. Jeg gleder meg til framtida i Lenvik og jeg skal gjøre hva jeg kan for å skape engasjement og gode debatter, både rundt middagsbordet og i lokalsamfunnet.

#Hverdagstanker #Politikk #Lokalpolitikk #Engasjementet #Framtida

Noen ganger føles det som om man kan gjøre lite. Likevel kan man gjøre noe. I det store bildet er hver klar tale imot Israels grusomme handlinger i Palestina viktige. Vi må påvirke det vi kan. Her er noen tips på hva du som en helt vanlig person i et trygt og fredlig land kan gjøre.

– Meld deg inn i en organisasjon som jobber for fred i Palestina. Jeg er medlem av Palestinakomiteen, men det finnes også andre alternativer! For eksempel Norsk Folkehjelp, Fagforbundet eller en av organisasjonene i Fellesutvalget for Palestina (FUP).
– Vær med på aksjoner. Delta i stille-aksjoner eller aktive. Gå i tog. Legg ned roser. Ha flagget på halv stang. Vis omverden at du fordømmer handlingene som gjøres mot uskyldige sivile voksne og barn på Gazastripen.
– Gi bidrag til hjelpearbeidet. Alle monner drar. Som innbygger i et av verdens rikeste land har vi et ansvar. I ferietidene der vi ofte kan sløse bort penger fordi vi føler at vi fortjener det, har vi også råd til å gi litt av det vi kan til de som jobber dag og natt for å redde liv i Gaza.
–  Boikott israelske varer. En økonomisk sanksjon vanlige folk kan være med på. Jeg kjøper ingen varer fra et land som systematisk undertrykker og innesperrer andre mennesker. På http://palestinakomiteen.no/boikott-israel/ kan du se oversikten over de mest vanlige varene som kommer fra Israel. Eller så kan du lese på varene du kjøper hvor de kommer ifra eller se strekkoden 729.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Følg med på nyhetene og lær mer om konflikten. De fleste velger å lukke øynene fordi det er vanskelig og forstå eller fordi verden er urettferdig. Dersom du ikke har “valgt side” enda, kan du lett gjøre det ved å åpne øynene.
– Skriv leserinnlegg, spre informasjon og del kronikker og meninger du er enige i på sosiale medier. Jo flere som ser det, jo bedre er det.
– Meld deg inn i et parti som mener at det ikke er greit å okkupere et annet land, eller stem på et parti som er enig i det du mener når det kommer til utenrikspolitikk.
– Ikke vær blind. Tørr å si imot når folk snakker usannheter. Se på dødstallene og ta fakta i dine ord. Det er IKKE greit at de som jobber dag og natt for å redde liv i Gaza blir hetset for jobben de gjør, eller at journalister som setter livene sine på spill for å fortelle oss nyhetene på TV blir latterliggjort og hånet av Israelvenner. Si imot.

#Gazaunderattack #Fredipalestina #Medpalestinaforfred #SaveGaza 

Stemmen til den høylytte, biske, middelaldrende kvinnen runger i fronten av lokalet på Coop Xtra. 
Jeg og samboeren min skulle bare handle litt på en normal fredagskveld for halvannen mnd siden. Kurven vår var halvfull. Like foran oss stod det en eldre dame som naturlig nok brukte litt mer tid enn en gjennomsnittlig ungdom gjør. Vi hadde det overhodet ikke travelt, og butikken var ellers rimelig tom. Bak oss stilte det seg to halvgamle kvinner som tydeligvis ikke tålte å vente på tur i kassa. Den ene brauta frem mot den unge ferievikaren som stod i kassa og nærmest ropte “UNNSKYLD MEG, er det mulig å åpne en kasse til, ELLER?!”- på akkurat samme måte som jeg skriver det. Med trykk på UNNSKYLD MEG, sånn at du skjønner at hun egentlig ikke unnskyldte seg selv. Og stor trykk på ELLER?! fordi hun var tydelig misfornøyd med å måtte tilbringe de neste 3 minuttene av livet sitt i kø på butikken. På en fredagskveld.

Har vi fått det så godt i Norge at vi ikke har tid til å stå i kø lengre? Er livet for kort til å stå i kø? Og hvorfor kan man ikke respektere at noen trenger mer tid enn andre, og at de som jobber i kassa på butikken faktisk også har en viktig jobb? Og hvorfor er det så lett å nedverdige folk som jobber i kassa?

Jeg har mange ganger hørt folk som “iallefall ikke skal havne i kassa på Rimi når jeg blir stor”. Og det er helt greit. Det er fint og flott at folk at store mål for livet sitt som innebærer høyere utdanning eller reising. Folk må få lov til å ha de drømmene de har. Så heldige og priviligerte er vi faktisk. Vi kan faktisk velge helt selv hva vi vil bli. Det jeg tror de færreste tenker på, er at resten av verden ikke har det sånn.
Likevel må vi aldri glemme at dersom ingen satt i kassa på Rimi, så hadde vi ikke hatt en plass å handle. Og er det noe man gjør nå til dags, så er det jo å handle. Til alle døgnets tider, nærmest. Vi som jobber med å bli voksne nå er jo vant til at butikkene har åpent til 23 hver eneste dag. Får FrP og Høyre det sånn som de vil, så skal vi kunne handle på søndager også. Jeg spør meg selv om det egentlig er nødvendig. Vi må kunne planlegge uka vår såpass at vi kan ha en handlefri dag. Jeg føler at vi er for bortskjemte og vant til å få det sånn som vi vil, og at mange derfor ikke har respekt for de som jobber på helt nødvendige plasser som i kassa på en butikk. Jeg mener at de fleste jobber er viktige, og at man kommer langt med å være stolte over jobben man gjør. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for å bygge hverandre opp, og ikke trykke hverandre ned. Da kan heller de biske damene heller holde seg hjemme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kunne aldri falt meg inn å behandle et medmenneske på den måten som de damene gjorde mot hun som stod i kassa. Det er greit at folk har det travelt, men hvis du har det SÅ travelt at du ikke klarer å vente på 2stk foran deg i køen, så går det vel an å spørre på en ordentlig måte om du kan få gå før de andre i køa? Jeg hadde lett sagt ja til det. Man kommer langt hvis man bare er litt høflig. Der tror jeg at “det norske folk” har lang vei og gå. I andre kulturer og land opplever jeg en helt annen varme enn den som er i Norge. Samtidig som bor i verdens rikeste land og har det bedre enn de aller flest, så er vi enormt misfornøyd. Vi klager over alt. Tenk å bruke så mye negativ energi på å klage på så små ting som å stå i kø. Jeg er enda sjokkert.

#Uforskammetadferd #Samfunn #Frekkhet #Tålmodighet #Dagensutblåsning #Voksnefolkass

I ei tid som denne er ord det mektigste vi har. Likevel er de vanskelige å finne.

Det er nå 5 år siden jeg var i Palestina. Ikke en dag går forbi uten at jeg tenker på palestinerne. De har en spesiell plass i hjertet mitt. Nå som konflikten har eskalert nok en gang, går det kortere tid mellom hver gang jeg tenker tilbake- og fremover. Jeg er urolig for hva som foregår, og jeg er opprørt over hvor ignorante den vestlige verden egentlig er. Tidligere i år har jeg og samboeren min diskutert opp, ned og i mente hvor sykt det er at reportasjer om silikonbryst og artikler om overfladiske ting får mer plass og oppmerksomhet enn det som faktisk skjer i denne verden. Hvor latterlig sykt det er at personer, tilogmed våre venner, klager over bensinpriser, dårlige veier og NAV i stedet for å åpne øynene LITT opp for hvordan andre land har det. Det lever mennesker i ulik nød verden rundt, og i vårt egoistiske samfunn virker det som om de færreste bryr seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det høres kanskje ut som jeg er veldig negativ. Egentlig er jeg ikke det. Men i en tid som denne, når Mads Gilbert jobber døgnet rundt i Gaza for å redde liv- og blir latterliggjort, da må jeg bare si at jeg føler at det finnes lite håp for menneskeheten. Det er ikke likt meg å gi opp å tro på at mennesker kan forandre seg, jeg bare synes det er så forferdelig forkastelig. 

Invasjonen av Gaza, og okkupasjonen av Palestina er grusom. Ingen må komme å fortelle meg at det er en fair kamp eller at palestinerne er verre enn israelerne. Israel er en av verdens største militærmakt. De har vist gjennom mange år at de ikke tar hensyn til sivilbefolkningens trygghet, og viser ingen tegn til at de ønsker en fredlig løsning på konflikten. De velger å trappe opp, der man skulle trappa ned, og har totalt den siste halvannen uka tatt livet av 296 palestinerne, inkludert barn. To israelere er blitt drept den siste tida. To. Jeg føler med familien til begge to, og ønsker ingen døde. Hvert liv som går tapt er et for mye. Men 2 vs 296 er et ganske klart tall. Faktaene er på bordet. 

Jeg er imot all krigshandling. Alle angrep er uakseptable, uansett hva slags side de kommer ifra. Hamas må slutte å gå til angrep. Likevel må det ikke være noe tvil om hvem som har ansvar for å skape fred. Det er en okkupant og en okkupert. 

Hvor er Erna?
Andre land har også viktige oppgaver i forhold til krigen i Palestina. Den norske regjeringa for eksempel. Det er på tide at de blåe tar seg selv i nakken og fordømmer bakkeinvasjonen. Det er også viktig at land som oss bidrar med medisinsk hjelp til krigsofrene i Gaza. Det som trengs her til lands er ei skikkelig opprydding. Israels ambassade i Oslo, sammen med MIFF, må ikke få lov til å bli de som forteller “sannheten” på situasjonen, og vi må ikke være et land som ignorerer fakta. Hvordan kan vi sitte her hjemme å se på at mennesker blir skutt og drept, og ikke gjøre noe som helst? Det er store behov for klarhet og tydelige reaksjoner mot regjeringa i Israel, og jeg savner en klar leder her til lands som kan stille seg opp og fortelle hva hun har tenkt å gjøre.

#Ernahvorerdu #Politikk #Midtøsten #Palestina #Israel #Gaza #Gazainourhearts #Gazaunderattack #Peace #Nowords #Thiswallwillfall