Anerkjenn Palestina som selvstendig stat NÅ!

Det er lite som tyder på at Israel kommer til å avslutte okkupasjonen av Palestina med det første. 

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som akkurat har blitt gjenvalgt, gikk på valg på å forsikre velgerne sine at det aldri vil bli noen palestinsk stat så lenge han er statsminister.
Israel ønsker ikke fred i midtøsten. Israel, som forresten er verdens fjerde største militærmakt, tjener på at det er krig der. Sålenge noen tjener på at andre har det fælt er viljen til fredsforhandlinger lave.

Fredsforhandlingene har stoppet opp og okkupasjonen av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem fortsetter. Palestinerne fortsetter å leve i stor utrygghet og usikkerhet. De opplever å bli utestengt fra sine egne hjem og innestengt av den store apartheid-muren som skal holde det ene folkeslaget borte fra det andre. Palestinerne opplever større bruk av politisk fengsling, og må se mange av sine barn havne i fengsel.

Jeg har selv vært i Palestina og sett unge uskyldige barn blitt ført bort fra familiene sine. Det gjorde sterkt inntrykk, og det er med stor klump i magen jeg tenker tilbake på det. Å bo under okkuperte forhold kan jeg aldri sette meg inn i, og som fritt menneske i verdens rikeste land blir jeg aldri å slutte å kjempe for at mennesker i andre deler av verden skal få bedre rettigheter. Ingen fortjener å oppleve å bli ført bort fra familien sin uten å vite hvor de skal eller hvor lenge de blir borte. 

Da jeg kom hjem og skulle holde fremlegg for klassen min om turen fant jeg ikke engang Palestina på kartet. Det må gjøres noe med.
I praksis finnes det i dag en stat som kontrollerer to folkeslag: det ene med alle menneskerettigheter og det andre som mangler de fleste grunnleggende rettighetene. Sånn kan det ikke fortsette.

En slutt på okkupasjonen kan skape forutsetninger for en levedyktig og selvstendig palestinsk stat. Om Norge anerkjenner Palestina, mener palestinakomiteen at dette vil være et tydelig signal til resten av verden om at Norge støtter opprettelsen av en fri palestinsk stat og at utviklingen ikke kan fortsette slik som den gjør nå.

Island anerkjente Palestina som stat i 2011. Siden har både Sverige, Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Frankrike gjort det samme. 135 land har til sammen kommet med en anerkjennelse av Palestina.
Norge har på mange måter vært et land som har stått i bresjen for å jobbe for fred i området, men de senere årene har det vært stilt. Vi la til rette for fredsprosessen og Oslo-avtalen i 1993, og da trodde mange at vi kom til å bli de første til å anerkjenne Palestina. Nå er det nesten sånn at vi er blant de siste. Det er på høy tid å følge etter og anerkjenne Palestina som en selvstendig stat NÅ.

#Palestina #Israel #Midtøsten #Utenriks #Fred #Krig #Samfunn #Politikk #Rivmuren 

Alder ingen hindring

Jeg lærte tidlig at alder bare var et tall. Det er ikke alderen som bestemmer hvor flink du er, hva du kan eller hva du vet. En 23åring kan være en like god ordfører for en kommune som en 55åring.

Etter at Kristian Wilhelmsen ble ordførerkandidat for Tromsø Høyre har ikke kommentarene latt vente på seg. Den ene etter den andre stiller hans politiske dyktighet i tvil, basert på en eneste ting; hans alder. Jeg synes det er utidig av voksne folk å håne de som er unge og engasjerte. Faktisk kan det hende at Kristian Wilhelmsen er vel så flink som hvilken som helst gamling i Høyre, antagelig veldig dyktig ettersom det er han som er blitt ordførerkandidat og ingen andre.
Jeg er uenig med Kristian i det aller meste, men det må være lov å si at jeg synes han er tøff. Det er tøft å være 23 år og ordførerkandidat for et stort parti i en stor kommune. Valget2015 i Tromsø, og Troms for øvrig, kommer til å bli kjempespennende. Kristoffer Molund fra Dyrøy Høyre er definitivt den yngste ordførerkandidaten jeg vet om her i Troms, og jeg synes det er kjempetøft. At flere partier satser ungt er en styrke.

Da jeg kom inn i kommunestyret for 3 år siden hadde jeg masse politisk erfaring. Riktignok ikke fra kommunestyret (åpenbart siden jeg var for ung til å stille til valg før), men fra mitt arbeid i organisasjoner som SU, SV og EO. Jeg opplevde fra dag 1 å bli undervurdert. Å bli klappet på hodet som et lite barn. Å bli fortalt hvor flink jeg var “fordi jeg var så ung”. Jeg var aldri flink fordi jeg var nøyaktig i arbeidet jeg gjorde, fordi jeg var pliktoppfyllende, tydelig eller smart, men fordi jeg var så ung.
Det må bli slutt på det nå. Vi som er ung må bli likestilt med de som er eldre. Vi har masse å tilføye.

Når det kommer til livserfaring skal jeg ikke krangle. Selvfølgelig har en 50åring mer livserfaring enn en 20åring. Men når det kommer til politisk erfaring og skolering har jeg opplevd at mange unge vet mer og kan mer om politiske ideologier, strukturer og politisk saksgang enn mange av de med mye såkalt “livserfaring”. Når du er voksen og kommer inn i kommunepolitikken har du ikke blitt skolert like lenge og like godt som de unge som har vært med i et ungdomsparti i flere år.
En annen ting er hva slags erfaring ungdommene har. Selv har jeg opplevd mye mer enn en gjennomsnittlig 23åring har. Det er ikke årene det kommer an på, men hvordan man har levd de og hva man har prioritert å gjøre. Vi er ung, men ikke dum.

Vi som er unge er sultne. Vi higer etter å få være med på viktige avgjørelser. Vi er motiverte og absolutt i vår beste alder (enda ei stund). Vi kan tilføye noe nytt inn i lokalpolitikken som ikke alle “gamlingene kan”. Vi ser på saker fra et annet perspektiv. Og vi har masse energi. Dere må gi oss en sjanse til å vise at vi kan.
Engasjerte, nysgjerrige, dyktige, samarbeidsvillige og positive. Det er politisk engasjert ungdom i et nøtteskall.
Jeg skjønner at det kan virke spesielt for de som har hatt stemmerett i en mannsalder å måtte ta stilling til om de skal stemme på en “unge” eller en “gamling”. Heldigvis er det ikke bare personene man skal stemme på, men også politikken de står for.

Gjennomsnittsalderen i Lenvik kommunestyre er ca 54 år. Det er ganske gammelt. Representasjonen er ikke representativ for befolkninga for øvrig. Likevel er det folket selv som har stemt frem alle gamlingene. Det er synd at ikke flere partier i Lenvik gjør slik som mitt parti har gjort, å heie frem de unge og satse friskt og nytt. Skal man få et friskere kommunestyre så må man stemme på freshe, engasjerte personer. Slik som det er i dag er det mange umotiverte, trøtte tryner på altfor lange kommunestyremøter.

PS; ikke bli fornærmet for at jeg har omtalt kommunestyrekollegiet mitt for gammelt. Jeg er veldig glad i gamlinger. <3

Et heller kjipt forsøkt på å være morsom av redaktøren i min lokalavis Folkebladet. For min egen del kan jeg bare informere om at jeg ikke har spurt om “lov” hjemme.

#Demokrati #Samfunn #Politikk #Lokalpolitikk #Valg2015

SLUTT Å SYT


Valgkampstrategi?

Nå skal jeg faktisk vurdere og begynne å se på Skavlan fremover. Syntes intervjuet han gjorde med partilederen i Sverigedemokraterna forrige uke var episk.

Jeg skal innrømme at jeg syntes Fredrik Skavlan var litt småfrekk. Han hadde kanskje ikke trengt å avbryte Jimmie Åkesson så ofte som han gjorde. Med tanke på Jimmies historie, at det var hans første intervju etter han datt i dungene og gikk på den berømte veggen, så kunne kanskje Skavlan vært litt mildere. Vist litt mer hensyn. Samtidig er det første gang jeg har sett Skavlan ordentlig engasjert. Og det må jo være målet til alle politikere, å engasjere andre? Eller er det rett og slett for mye forlangt at man skal få svar på spørsmål om sin egen politikk?

Det som er det interessante er reaksjonene i ettertid. NRK har rekordtall på antall ganger intervjuet har blitt vist, og klagestormen har vært enorm. Støtteerklæringene til Skavlan er også store, jeg tilhører uten tvil den sistnevnte.
Skal ikke en programleder få lov til å stille kritiske spørsmål til sine gjester? Jeg synes det kun er på sin plass.
Nok en gang er FrPerne sinte. Per Sandberg, nestleder i FrP, går rett inn i offerrollen, kun kort tid etter at intervjuet er over. Han forteller om “hatefulle” Skavlan og slik som resten av de som har gått FrP-skolen; holdningene om at “alle journalister er sosialister”. Det må bli slutt på sytinga fra FrP. Jeg skjønner at det er vanskelig å være i regjering og få dårlige meningsmålinger, men sånn er livet. Lev med det eller gå ut.

Ordførerkandidat i Lenvik FrP, Line Miriam Sandberg, går også på schnøgga på sin egen Facebookprofil. Hennes ytring er nokså spesiell, spør du meg. Jeg blir litt sånn konspiratorisk og forvirret av det hun skrev om å drikke cava og spise canapeer. Om at jorunalister henger med politikere på fredagstaco osv. Svært spesielt og diffust.

Det er så merkelig at FrP inntar den rollen som de gjør. De bruker dette som nok et triks for å vinne folket. SD selv sier at dette er the name of the game, og er du politiker, ja, så får du tåle å bli stilt til veggs med dine meninger. Spørsmålene Skavlan stilte til Åkesson var jo helt på sin plass. De meningene, de ytringene og den rasistiske holdningen er jo noe SD må stå til ansvar for at mange av deres medlemmer har. Det er ikke tilfeldig. De har kommet så langt som de har fordi de har spilt på billige poeng om innvandringspolitikk. Akkurat slik som FrP har gjort. For første gang i mitt liv er jeg enig med Sverigedemokraterna. Man må tåle å måtte svare for det man står for. Det er på tide at FrP også skjønner det. Det er ingen som er “ute etter å ta dere” og jeg mener bestemt at det ikke finnes noen AP/SV/SP/Media-mafia. Hvis det hadde gjort det, så er det litt rart at den forrige regjeringa også fikk negative oppslag i media. Analysen fra Sandberg henger ikke helt på greip.

Sverigedemokraterna krever ingen unnskyldning for Skavlans oppførsel. Skavlan ønsker ikke å unnskylde. Hvem er det som ber han om å be om unnskyldning? Jo, de som følte seg truffet.

Alle journalister er ikke sosialister (dessverre). Rart at ikke FrP har merket det, ettersom det også skrives mye negativt om det eneste sosialistiske partiet i Norge. Hører ingen SVere som syter om journalistikken her til lands. Det er så merkelig at det bare er FrP som syter over negativitet mot deres holdninger og verdier når alle andre parti fint klarer å ha en saklig debatt uten å trekke offerrollekortet. Skjerp dere og prøv å gå inn i en valgkamp med fair play for en gangs skyld.

#Oppfordring #FRRREPP #Frp #Skavlan #Sverigedemokraterna #Debatt #Samfunn #Politikk #SLUTTÅSYT 

Et godt initiativ?

Jeg har over mange år fulgt med på Feministisk Initiativ i Sverige og heiet på de. Hvorfor føler jeg ikke det samme om initiativet her hjemme i Norge?

Den siste uka har det kommet frem at FI (feministisk initiativ) stiller med lister til årets valg i to av Norges største byer, Bergen og Oslo. Jeg kjenner til mange av navnene på begge listene, og synes det er mange flinke folk som er med på laget. Når feminister skaper debatt blir jeg alltid glad. De mener og vil mye det samme som jeg selv gjør. Er det litt dumt og naivt å spørre hvorfor de ikke bare melder seg inn i SV?

Det blir litt det samme som MDG (Miljøpartiet De Grønne) som startet et eget parti for noen år siden med hovedfokus på miljø. Det syntes jeg også var veldig bra, men samtidig hadde jeg en uggen følelse da også. Jeg er enig med MDG at SV ikke gjorde en god nok jobb på miljøfronten da vi var i regjering. Det er helt greit å synes det. Men uten SV i regjering hadde det blitt gjort enda mindre på miljøfronten. Og hva slags jobb skal vi kunne gjøre dersom vi skal krangle om samme velgere med mange småparti og alle sammen ende opp under sperregrensa?
Er det tydelige signal til vårt parti at ikke vår likestillingspolitikk og miljøpolitikk er god nok? 

Jeg synes det er veldig rart, og overhode ikke på sin plass, at det nye partiet bruker mye av sin plass i media til å angripe SVs politikk, når de kan velge å fokusere på den ordentlige fienden; den kvinnefiendtlige høyresida som jobber for mer makt til mennene og mindre til kvinnene. Vår regjering, den blåeste noensinne, som ønsker at leger skal få reservere seg mot å henvise til abort, som ønsker å jobbe for at kvinner skal få dårligere rettigheter på jobb og som vil at menn skal få kjøpe sex som om det var lørdagsgodt. Det er greit å være uenig, men kanskje ikke så lurt å krangle når man sammen kan bli enig og kanskje skape viktige endringer i samfunnet.

Det siste vi trenger i Norge er flere utydelige sentrumsparti. Sånne vinglepettere som “liksom” kan samarbeide med alle. I følge FI selv er det et sånt parti de vil være her i Norge. Et parti som ikke skal plasseres på rødt eller blått, høyre eller venstre. Det synes jeg er veldig merkelig. Like merkelig som at Siv Jensen kaller seg selv for feminist, og like merkelig som at Solveig Horne er likestillingsminister i dag, er det at FI skal kunne komme inn som et sentrumsparti. Jeg skjønner at det kan virke fristende å “fri til alle”, men noen veier er vanskeligere å gå enn andre.
Feminisme skjer ikke av seg selv, og drømmen må alltid være at det blir flere feminister i viktige posisjoner i samfunnet i dag. Jeg håper at initiativet er med på å skape en god debatt og på å sette fokus på viktige kvinnesaker! Det trengs i alle kommuner i landet.

Jeg har stor forståelse for at ikke alle vil bli med i SV (selv om partiet er fantastisk), men jeg skulle ønsket og hadde håpet på at flere feminister meldte seg inn og skapte en enda bedre kvinnepolitikk- også i det mest feministiske partiet på Stortinget. 
Jeg tror at vi kan få til mye bra sammen. Jo flere vi er sammen- jo gladere vi blir! Lykke til FI, MDG og SV. Håper alle gjør det godt og at dere kan komme litt nærmere venstresida så snart som mulig.

#Feminisme #Likestilling #Politikk #Samfunn #Framtida #Valg2015 

Når natten blir utrygg

I helga ble to små barn på 4 og 5 år vekket opp på natta og hentet av 6 politifolk i Alta. To barn, nordlenninger. De har bodd i nord-Norge nesten hele livene sine og er nå blitt hentet med makt, midt på natta, for å sendes “hjem”. Tilbake dit de kom fra. Til landet de ikke lenger kjenner, men har aner fra.
Jeg kan høre rasistene juble. Juble over FrP og Høyres strenge asylpolitikk. Politikken som skiller mennesker fra hverandre, den kalde og kyniske politikken der alt skal måles i penger og vi skal “hjelpe våre egne” først. Jeg kan høre Siv Jensen og Anders Anundsen skryte av hvor mange asylsøkere de har sendt ut.
Men er ikke disse barna våre? Er ikke to små barn som har vokst opp i Alta våre barn og vårt felles ansvar?

Da jeg meldte meg inn i SV lærte jeg fort at “alle barn er våre barn”. Jeg, som ikke engang ønsker egne barn, lærte meg at alle barn er vårt felles ansvar. Og at vi skal ta vare på hver eneste en av de. Uten at jeg helt visste det da, så var det jo akkurat derfor jeg meldte meg inn i SU som 12åring. Vi hadde fått asylmottak på Finnsnes, og jeg opplevde at disse barna ikke ble behandlet som andre barn. Rasismen stod høyt, og tilogmed voksne folk gikk hardt ut i media mot etableringen av asylmottaket på Finnsnes. Mot menneskene, mot barna. Jeg ser at i dag, så mange år etterpå, er det fortsatt voksne folk som synes det er greit at barna blir dratt opp om natta og sendt ut av landet vårt. Og det skuffer meg enormt.
I trygge, gode, varme Norge. I landet der barna ALLTID skal komme først. Landet som var først ute med å få offentlig barnevern. I vakre, inkluderende Norge. Landet der barnets beste skal stå i fokus. Et land der barn har egne rettigheter står altså asylbarn helt uten rettigheter. Det blir igangsatt aksjoner av en annen dimmensjon, noe som minner mer om de tragiske forholdene mange asylbarn kommer fra enn om verdens rikeste land. 

Jeg hadde ikke forventet så mye godhet fra den blågråe regjeringen vi nå har, men litt omsorg og omtanke hadde jeg håpet på. For hva slags forbilder er egentlig den blågråe regjeringa? Hva er det de forteller til våre barn når lekekameratene deres fra andre land i barnehagen ikke lenger er der? Hva slags menneskesyn er det de fronter?
Jeg har store problemer med å forholde meg til mye av politikken som føres nå, og kjenner at jeg egentlig mest av alt har lyst til å lukke øynene og ørene mine. Men jeg klarer ikke. Jeg kan ikke benekte det faktum at dette skjer her hjemme, i landet jeg er så glad i, med mennesker som bor bare en liten biltur unna mitt trygge hjem. 
Jeg aksepterer ikke at barn blir behandlet på denne måten. Det er IKKE greit. Hva skal vi fortelle våre barn når de kommer til barnehagen og to barn er borte? Hvordan skal vi forklare til våre barn at Norge ikke tar vare på vennene deres?

Det er ingenting som er så vakkert som å stå i døra på soverommet til mine stebarn og se til de før jeg legger meg. Å se hvor trygge de er når de sover. Natten skal være trygg for alle barn, også asylbarna. De fortjener også å kunne sove trygt gjennom hele natten og vite at det kommer en god dag i morgen. Hvis ikke Norge kan gi de det så skjønner jeg ingenting. Vi har et større ansvar enn mange andre, og det er på tide at vi sier ifra om at nok er nok. Alle barn fortjener å bli behandlet ordentlig. Alle barn fortjener trygge netter.
Hent barna tilbake nå!

#Asylpolitikk #Asylbarna #Hentungenevårehjem #Samfunn #Blågråregjering #Nokernok #Skjerpdere 

Kvinner inn i politikken ASAP!!

I Lenvik kommune er det ved valget i år bare 2 kvinnelige listetopper. I kommunestyret i dag er bare 9 av 31 representanter kvinner. Bare 1 av 9 gruppeledere er kvinne. 2 av 3 utvalgsledere er menn. Ordfører og varaordfører er menn. Vi ser at i kommunen er det menn som bestemmer. I utvalg og komiteer som blir satt ned i Lenvik er kjønnsbalansen stadig ujevn, og som kommunestyrerepresentant opplever jeg å måtte kjempe for å sikre at for eksempel en av åtte plasser i en arbeidskomite skal gå til en kvinne. Jeg opplever at det er forutbestemt at menn skal bestemme. Det liker jeg dårlig. Det er på høy tid at vi får flere kvinner opp og frem.

Det er en ukultur. En ukultur som baserer seg på at menn vet best og derfor kan ta de beste avgjørelsene. Kvinners deltakelse i beslutningsprosesser er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, likestilling eller demokrati, men en absolutt forutsetning for at også våre interesser skal tas i betraktning når viktige valg skal avgjøres.

Jeg sitter ofte i rom der menn bestemmer, og jeg er alene kvinne. Jeg er ikke ute etter sympati, jeg har tross alt valgt å drive med politikk helt selv. Retten til å stille til valg har jeg heldigvis. Men det er ikke først og fremst takket være menn. Det er takket være tøffe kvinner som stod på for over 100 år siden slik at jeg og alle kvinner i dag skal kunne være med å stemme, og også å bestemme. Jeg tror de som stod på kravene på den tida er ganske skuffa over hvordan utviklingen har vært. 100 år etter er det fortsatt ikke en selvfølge at kvinner er med i viktige avgjørelser som skal tas.

Det bør være et mål fra alle parti i kommunen og ellers i landet å sikre at flere kvinner får bli med å bestemme.

Norge er kåret til verdens nest mest likestilte land på papiret. Likevel er det sånn at kvinner i praksis er så sterkt underrepresentert i styrende organer og innflytelsesrike posisjoner at vi praktisk talt ikke er med i prosesser som har stor betydning for livene våre.

Vi jobber mer, men tjener mindre. Vi eier mindre eiendom enn menn og har det generelt sett dårlige økonomisk enn menn har. Vi lever i et land der mange mener at likestillingen har gått for langt og at de kvinnene som engasjerer seg er surkete. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked der yrkesvalgene vi tar reproduserer kjønnsrollemønsteret. Vi har et stort lønnsgap som viser at kvinners arbeid ikke verdsettes på lik linje med menns arbeid. Landets kvinner utgjør 70% av de menneskene som tar de tunge løftene i offentlig sektor. Som takk for jobben vi gjør går vi ut i ufrivillig deltidsarbeid, færre står i jobb til vi når pensjonsalderen og knapt noen får lønn som fortjent.

For at vi skal kunne endre på disse tallene må vi være med å bestemme. Kvinner vil og kvinner kan. Vi må bli tøffere i kampen om plassene og de politiske ledervervene. Alt er ikke alltid menns skyld. Det er både struktur og kultur som hindrer kvinner. Vi kan likevel i større grad ta ansvar for vår egen situasjon. Å gripe makta er ikke ukvinnelig eller farlig. Det er en plikt og en rett vi har på lik linje med menn. Og den MÅ vi ta.

Lykke til med kampen, med valgåret og gratulerer med kvinnedagen 8.mars!

#Feminisme #Politikk #Kvinnekamp #Kvinnedagen #Feministjavisst #Samfunn

Det bekymrer meg!

 

I dag ble det lagt frem en rapport som viser at 4 av 10 unge jenter i Norge har opplevd å bli digitalt misbrukt av kjæresten sin. Det bekymrer meg.
Da jeg var ungdom var den berømte Tromsømappa på mange ungdommers pc. Nakenbilder av unge jenter fra Troms, mange av de under 18, ble spredt og vist rundt til mange. Jenter som hadde latt seg fotografere av kjærestene sine, eller som hadde sendt bilder av seg selv som bare var ment å vises til kjærestene sine som de stolte på, ble sendt rundt og vist til flere tusener av mennesker.
Bilder av unge jenter, noen av de barn, spredt rundt på pcer i de mange tusen hjem, og endte opp hos gamle griser som runkemateriale. Det er helt grusomt at noen gjør sånt, og enda verre at de ikke tenker over konsekvensene av at de deler slike bilder videre.

Vi lever i 2015, mye av det vi gjør foregår på internett. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har sendt halvdristige bilder til kjæresten min i tider der vi har sett hverandre lite. Mange unge, og sikkert middelaldrende også, gjør det. 
Bilder og deling er en del av hverdagene våre. Snapchat er en app som de fleste jeg kjenner har. Der sender vi bilder av oss selv daglig til folk vi kommuniserer med. At noen velger å sende sexysnaps til kjæresten sin har jeg full forståelse for. Men man må alltid tenke over konsekvensene av det man gjør. Dersom man sender slike bilder vet man jo i bakhodet at disse kan komme i retur når man minst forventer det. Vi vet jo det. Men det betyr ikke at det er greit. Vi skal ikke måtte finne oss i det.

Jeg vet ikke hva undersøkelsen som ble lagt frem forteller mest om. Om at vi jenter tenker for lite over hva vi deler eller at guttene som deler bildene videre er idioter. Det er vanskelig å si. Uansett så er det bekymringsfulle tall som blir lagt frem. Vi skal ikke måtte gå rundt å være redd. Vi skal ikke måtte begrense oss selv. Det gjør vi nok.
Det bekymrer meg. Det bekymrer meg at unge jenter skal måtte gå rundt å være redd for at bilder fra fortida skal bli spredt rundt til alle og enhver. Det bekymrer meg at man ikke skal kunne stole på de man er sammen med. Det bekymrer meg at vi er kommet så langt at jenter føler seg presset til å sende dristige bilder av seg selv til gutter. Og ikke minst så bekymrer det meg at det ikke blir sett hardt ned på når bildene deles.
Jeg husker at meningene rundt Tromsømappa var at det var kult. At guttene bare delte det videre og sendte de rundt om på pcene sine, og at de ble vist på prosjektor i klasserommene på videregående. Det er ikke kult å dele barneporno. Det er ikke tøft å være med på å sende videre bilder av unge jenter.
Jentene er noens datter, noens søster og noens barnebarn. Det kunne likegodt vært noen i din familie.

 #2015 #Bekymringsfult #Samfunn #Utvikling #Kvinnekamp

 

Regjeringen må skjerpe seg og høre etter!

Vi har alle opplevd det. En trassig treåring som bare ikke hører etter og gjør det motsatte av det de voksne ønsker. Det kan oppleves frustrerende. Nesten som om barnet bare gjør ugagn for å provosere. Forskjellen på en trassig treåring og vår regjering er at barnet ikke alltid forstår. Regjeringa bare vil ikke forstå.

Regjeringa består av voksne folk. Folk som er valgt inn av folket. “For folk flest” som FrP sier så fint. Nylig markerte min definisjon av folk flest sin avsky mot regjeringens ønske om å endre arbeidsmiljøloven. Loven som er der for at akkurat folk flest skal bli ivaretatt og behandlet på en ordentlig måte. Loven som de borgerlige ønsker å “slakke”. Makta skal flyttes fra den ene siden av bordet til den andre. Sjefen din skal få bestemme mer over livet ditt. Det er ikke greit.

Selv er jeg et rivjern av en arbeidskvinne. Jobben min er en stor del av livet mitt, men jeg ønsker ikke at jobben min skal bli livet mitt. 
På Finnsnes møtte det enormt mange på streiken. Jeg var ekstra stolt av å være fagforeningskvinne og venstreradikal den dagen. Det var en god dag. Engasjementet jeg ikke har sett var der. Det møtte opp ca 500 personer.
Folk har skjønt hva det går ut på. Folk som har stemt på Høyre og FrP forteller om at de angrer. De ser at arbeidslivet er under trussel. Folk flest tok kanskje ikke øynene sine med seg til valgurnene for snart 2 år siden, men de har brillene på seg i dag. De ser at hvis de borgerlige får det sånn som de vil, så vil det gå utover oss vanlige folk. Arbeidsfolk som meg og deg, som står på for at hjulene i Norge skal gå rundt. Vi skal altså bli straffet med mer ubekvemsjobb, flere timer jobb i uka og mer utrygghet. Det er takka for å stå på, med andre ord. Regjeringen kaller det for en oppmykning. Jeg kaller det for en rasering. 

Regjeringa som så fint snakker om frihet. Frihet til å velge. Frihet til enkeltindividet. Hvor er friheten i søndagsåpent? Jeg mener, seriøst, hvis ikke folk klarer å ta friheten med seg på butikken de 6 andre dagene i uka så har man organiseringsutfordringer. Mitt kontraforslag mot søndagsåpent blir derfor at folk kan få mer veiledning på handling. Det skal være mulig å få alt du trenger mellom 0700 og 2300 fra mandag til lørdag.
Hos oss handler vi en gang i uka. Så stikker vi innom dersom vi trenger noe. Vi har det allerede alt for godt. Vi kan dra på butikken nesten når vi vil. Hvis jeg skal på jobb i Rossfjord kl 0800, så kan jeg faktisk dra på butikken kl0700 for å handle. Hvis jeg kommer fra seinvakt på Finnsnes kan jeg handle etter arbeidstida mi fordi stortsett alle butikkene har åpent til 2300. Det er nok ubekvemstid i dagligvarebutikkene som det er. Vi må kunne gi de ansatte en eneste dag fri i uka. Vi trenger ikke å være kravstore og vanskelige.
Dessuten har jeg ikke inntrykk av at flertallet ønsker søndagsåpent. Verken de som jobber i butikk, de som eier butikkene eller de som handler der. Er det bare regjeringa som ønsker det? Isåfall lurer jeg svært på hvem de egentlig sitter der på vegne av.
Hviledagen bør holdes hellig. Søndager skal være rolige. For de fleste er søndagen den eneste dagen vi kan slappe av. Vær så snill å la oss ha den dagen.

#Arbeider #Rettigheter #ForsvarAML #AML #Mittarbeidsliv #Ikkeminregjering

Forsvar arbeidsmiljøloven!


Jeg må si denne regjeringa har imponert. Ikke hadde jeg spesielle store forventninger til at det kom til å gå så bra med blåblå regjering her til lands, men dere gjør det jo litt for lett å være venstreradikal.

Jeg har lenge hatt utfordringer med å finne engasjementet. Det hadde jeg aldri trodd, men det sies at det tar et ikke-valgår for å hente motivasjon til valgåret. Og man skulle jo tro at engasjementet kom med utfordringene, det har den altså ikke gjort. Min utfordring har vært “hva skal jeg engasjere meg i?”. Jeg er jo i utgangspunktet i mot alt det de blåblå holder på med for tida. Kommunesammenslåing, privatisering av staten, reservasjonsretten og arbeidsmiljøloven for å nevne noen saker. Jeg har sterke meninger om alle de de, men når alt kommer så bardust på deg blir det vanskelig å dele opp sakene og finne en spesiell sak som engasjerer mer enn den andre. Derfor skal jeg blogge og mene og synse om alle på kun kort tid, litt sånn som de blåblå gjør det. Sjokkerer ingen og tar alt på en gang for å skape litt ekstra misnøye. God taktikk. Kanskje alt blir glemt til neste stortingsvalg da? Håper ikke det.

I morgen er det duket for politisk streik her til lands. Jeg skal selvfølgelig delta. Årsaken til streiken er regjeringens forslag til å endre på arbeidsmiljøloven. En lov jeg er veldig glad i og fornøyd med. Dersom vi skal endre den, noe jeg i utgangspunktet ikke er imot, så bør vi jo endre den til det bedre- og ikke til det verre. For eksempel bør vi sikre at flere får heltidsstillinger, flere får faste stillinger og ikke minst 6-timers normalarbeidsdag. Ikke det motsatte.
Jeg har stor respekt for jobben som er gjort for at vi arbeidere skal få bedre rettigheter og stiller meg sterkt kritisk til regjeringens ønske om å gjøre arbeidsdagen min verre. Jeg er hjelpepleier og vet alt om hva det vil si å gå i midlertidige stillinger, usikre arbeidshverdager, overtid, lange arbeidsøkter og ubekvemsarbeidstid. Jeg ønsker ikke at alle andre skal få oppleve hvor mye det suger som det jeg gjorde. For det gjør det. Det sugde maks. Jeg er så himmelglad for at jeg endelig er i en fast heltidsstilling at dere aner det ikke. Det gir trygghet til meg, min familie og min framtid. Endelig ekte selvstendighet!
Å skape en usikker framtid for flere er rett og slett fullstendig bak mål. Skal vi få flere til å gå inn i utfordrende yrker, så må vi jo gjøre ting bedre. Vi må iallefall ikke gjøre ting verre! Men det blir som jeg alltid har sagt, de borgerlige er ikke partier for folk flest. De er partiet for mannen, for sjefen, for de som har mest og de som vil ha mer.  Forslaget fra regjeringa flytter makta fra hendene til arbeidstakerne og over til hendene til arbeidsgiverne og ikke minst så svekker det fagforeningenes muligheter til å backe oss arbeidere opp når vi trenger det. Det er ikke greit. Vi må inn med alt vi har for å forsvare arbeidsmiljøloven. Oppfordrer selvfølgelig alle å møte opp i morgen kl 1400! Info om hvor og hva finner du på mittarbeidsliv.no 

#Vernomarbeidsmiljøloven #Mittarbeidsliv #Minjobb #Minfremtid #Blåblåregjering #Kapitalismeipraksis 

Hva er valgseier?

Endelig er det et nytt år, og endelig er det valgår igjen! Siden jeg var 12 år har valgårene vært de beste, selv om resultatene noen ganger har vært til å gråte av.
Da jeg meldte meg inn i SU var det god stemning og SV gjorde det veldig bra. De siste årene har vært litt dårligere, men man kan jo aldri slutte å håpe på at vi når frem til flere og får bedre resultat i årene som kommer.

Jeg har ventet lenge på å bli motivert til kommunevalgkampen, for som de fleste av dere vet så har denne valgperioden i Lenvik vært mildt sagt dyster.
Det starta med en boom og de blå fikk flertall. Det er helt greit, men mange av de erfaringene jeg har gjort meg i kommunestyre kunne jeg på mange måter vært foruten. Konfliktene har vært mange, og det har vært en svært ustabil periode. Jeg har lært mye, men har samtidig aldri følt meg så veslevoksen og liten på samme tid. Jeg har tatt vanskelige valg der andre ikke har turt. Jeg har måttet sagt ifra om ukultur der andre tidde. Jeg har sett på voksne folk krangle verre enn barnehagebarn. Jeg har vokst, blitt tryggere og jobbet hardt med hvordan jeg skal fremstå. Men oppi alt har det ikke skjedd på langt nær så mye destruktivt politisk som jeg hadde trodd. Perioden går mot slutten og vi har litt over et halvt år igjen. Det har ikke blitt privatisert så mye som man skulle tro. Eiendomsskatten har ikke gått ned. Valgløftene fra de blå har ikke blitt holdt, og det gleder selvfølgelig et sosialisthjerte.

Da jeg fikk fast plass i kommunestyret ble jeg utrolig glad. Jeg så på det som en enormt stor mulighet til å utvikle meg politisk og til å lære masse. Jeg gikk inn med et åpent, positivt sinn og ble motivert av å være den yngste og tøffeste representanten i kommunestyret. Det har vært alt annet enn jeg forventet, noe som ofte skjer med meg. Jeg er kanskje litt vel naiv og ser alltid det positive i alt, og da er det fort gjort å brenne seg. 2014 har vært tøft, og valgene har vært vanskelige. Jeg er stolt og fornøyd med valgene SV har tatt i kommunestyret og kan stå for alt jeg både har sagt og gjort. Vi har ikke løyet på et eneste valgløfte og virkelig gjort det vi kan for å gjøre Lenvik til en bedre kommune, med de forutsetningene vi har hatt. Vi har i mange saker vært den avgjørende stemmen, og makta har vært flyttet fra parti til parti på annahvert møte. Det har vært spennende å ta del i det politiske spillet og få lov til å være med på å avgjøre viktige saker. Da jeg startet føltes det nesten unødvendig å møte opp. Den blå konstellasjonen kjørte regime på alle saker og fikk flertall på alt. Det var en stor lettelse når det samarbeidet sprakk og vi andre endelig fikk muligheten til å være med å bestemme i større grad. Kaoset de blåe har hatt i kommunestyret har både vært positivt og negativt. Jeg tenker at det er en mening med alt, og i dag er jeg fornøyd med innsatsen vi har lagt inn i denne perioden.

Motivasjonen har endelig innhenta meg, noe som passer ypperlig ettersom nominasjonen både på fylket og i kommunen skal avgjøres snart. Jeg skal gå inn med stålhanda mi, mitt gode humør og tøffe erfaring. Dette valget skal vi vinne!

Når jeg trenger den ekstra lille dytten for å hente energi og motivasjon til å føre valgkamp går jeg alltid inn på youtube og finner frem valgkampvideoen til SV i 2007. Kristin Halvorsen sin “Vi MÅ vinne det valget, vi” er min powerline.
Men hva er det å vinne valget? I vår posisjon er ikke valgseier nødvendigvis å få flertall og ende opp med ordføreren. Så naiv er jeg ikke, selv om det i en perfekt verden hadde vært mulig. Vårt mål for valget i år er naturligvis å få flere stemmer enn ved forrige valg, og få inn flere representanter i kommunestyret. Et absolutt realistisk og overkommelig mål.

Nå er det bare å stålsette seg og se frem til et hektisk og flott år! Jeg skal gjøre mitt aller beste for å innfri både på skolen, hjemme, på jobb og ikke minst i politikken. Vi MÅ vinne det valget, vi.

#Politikk #Valg2015 #Endeligvalg #Motivasjon #Hektisk #Stemning #Sosialistforalltid #Framtid #Lenkom