Flotte Elin har skrevet leserinnlegg om en viktig sak for oss i Lenvik SV! Vi er heldige som har henne på laget!

Av Elin Johanne Røang, tredjekandidat for Lenvik SV

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lenvik SV ønsker å ta kampen for en leksefri skolehverdag i kommunen vår. Vi mener at lekser har negativ læringseffekt for de som sliter mest på skolen. Ikke alle barn og foreldre har like gode forutsetninger for å gjøre hjemmelekser. Dette er med på å skape skoletapere. Hensikten med en leksefri skole er at alle barn skal ha like gode muligheter til å lykkes på skolen og i fritida. På denne måten går heller ikke dårlige karakterer i arv.

Vi ønsker en to timer lengre skoledag, også kalt heldagsskolen. Dette er et godt tiltak både for læring, for sosial utjevning og ikke minst for folkehelsa. Høyresiden har hele veien vært i mot heldagsskolen. Deres argument er ?at barna gjør lekser og har med matpakke på skolen er foreldrenes ansvar?. Men når vi vet at mange barn kommer på skolen både uten matpakke og uten at leksene er gjort så har vi alle et felles ansvar. Vi er et samfunn som skal ta ansvar for hverandre. Vi ønsker en skoledag der alle barn er inkludert og en hverdag der alle får endene til og møtes.

Skolehverdagen er i dag alt for kort, undervisningen innenfor musikk, kunst og fysisk aktivitet er begrenset og leksene er ofte veldig betydelig. Vi er veldig glade for at de fleste foreldre jobber fulltid i dag, men ser også at dette fører til en såkalt tidsklemme for de fleste foreldre med barn i grunnskolen. Når foreldrene kommer hjem er det ofte full fart, ei brødskive i handa mens man nesten råkjører for å rekke trening og eventuelt andre fritidsaktiviteter. Så skal man komme seg snarest mulig hjem for å lage en middag til familien, og deretter sette seg ned å skulle gjøre lekser sammen med et eller flere barn som er ukonsentrerte og atpåtil har slitne foreldre etter nok en lang dag. Vi er for en leksefri skole med flere lærere tilstedet, med mer fysisk aktivitet og som er mer tilrettelagt for dagens familiestruktur.

Jeg er mamma til tre flotte barn. Og selvsagt skal jeg og andre foreldre fortsatt følge opp barna når de kommer hjem fra skolen. Men i stedet for å fortelle barna at de må skynde seg, og påføre de mer stress og bruke mye av tida vår sammen på lekser, så kunne jeg tenke meg å ha en rolig middag sammen med familien uten at vi må rekke noe hele tiden. Da er det rom for å snakke om venner, skoledagen, skolearbeidet og ikke minst så får barnet tid til å være sammen med vennene sine som de kanskje ikke har truffet på trening. Ofte møter heldagsskolen motstand fordi mange mener at det innebærer at barna mister tid med foreldrene sine. Vi mener at heldagsskolen innebærer en mer effektiv arbeidsdeling som gir foreldrene mer verdifull tid med barna sine.

På Digermulen skole i Lofoten har de hatt leksefritt siden år 2000. Siden da har både resultatene ved skolen og ikke minst trivselen økt. De kan også vise til høyere snittkarakterer både lokalt og nasjonalt. Elevene er motiverte, jobber hardt og har et godt forhold til lærerne. Det er det viktigste når ungene skal lære. Vi vil ha flere lærere på skolen for å kunne gjennomføre heldagsskolen. Vi trenger en skole der det er god tid til møtet mellom lærer og elev, og der det er rom for å lære på ulike måter. Fysisk aktivitet, lek og skolemat er en absolutt forutsetning for at dette skal kunne gjennomføres.

Heldagsskolen vil koste. Det vil kreve at vi prioriterer offentlige goder på en ny måte. SV er ærlig på at vi ønsker å øke for eksempel eiendomsskatten så lenge dette kommer befolkninga til gode. Samtidig tror vi at heldagsskolen vil føre til at flere som i dag jobber deltid får muligheten til å jobbe fulltid, noe som igjen vil gi både økt verdiskapning og mer skatteinntekter. Barna vil vinne på det, foreldrene vil vinne på det og samfunnet vil vinne på det. Det er på tide å tenke nytt!

#Lokalvalg #Kommunevalg #Samfunn #Politikk #StemSV #SV #Takampen #Varmtsamfunn #LenKom

SV i Lenvik har programfestet at vi ikke skal være med på å legge ned sykehjemsplasser i kommunen vår. De siste fire årene har vi opplevd at sykehjemsplasser har vært nedleggingstruet og at det sies at vi trenger flere eldreboliger, og færre sykehjemsplasser. Her er vi uenige. Vi vet jo at det kommer flere eldre som trenger hjelp og at vi må ha sykehjemsplasser nok til de som trenger det.
Jeg har opplevd at bestemora mi fra en annen kommune ikke har fått sykehjemsplass når hun har trengt det. Det håper jeg at ingen må oppleve i noen kommuner. Lenvik skal være en god kommune å bo i, også for de eldre som trenger hjelp. Vi må satse på eldreomsorgen og gjøre det godt for de eldre å bli gammel.

Vi i SV vil også jobbe for at det skal bli flere fagarbeidere i eldreomsorgen. Vi har vedtatt at vi ønsker å doble antall lærlinger vi tar inn i kommunen, og på den måten sikre at flere helsefagarbeiderelever får fullført utdanninga si. Vi vil legge til rette slik at assistenter får muligheten til å ta fagbrev og at hjelpepleiere får muligheten til å ta videreutdanning. På denne måten sikrer vi en god kvalitet på omsorgen som gies, og også at de ansatte får videreutvikle seg i faget sitt. 

For å få en best mulig helsesektor i vår kommune må de ansatte som ønsker det få tilbud om 100% fast stilling. De må slippe å jakte på vakter og være usikker på hvor mye de får i lønn hver mnd. I Lenvik må vi bli bedre til å ta vare på våre ansatte og vise de at vi setter pris på jobben de gjør.

I SV er vi selvsagt også imot å privatisere eldreomsorgen. Man skal ikke sette de eldre ut på anbud for å se hvor mye penger man kan tjene på det. Omsorg skal man ikke tjene penger på, omsorg skal man gi uten å rynke på nesen. De blå ønsker stadig å privatisere ulike kommunale tjenester, og jeg er glad for at de har latt eldreomsorgen være i kommunal de siste 4 årene. Det er ikke dermed sagt at de blir å gjøre det samme de neste 4 år. For å sikre at eldreomsorgen fortsatt er i kommunale hender må man sørge for at partier som er imot privatisering er representert i politiske organ i kommunen.

#Lokalvalg #LenvikSV #Politikk #Samfunn #Valg2015

Det nærmer seg kommunevalg, og vi er alle spente på hvordan resultatet kommer til å bli. Vi bor for tiden i en blå kommune, et blått fylke og et blått land, og ser likevel at FrP går ut og klager på veistandarden. FrP, som tilogmed har samferdselsministeren, og som man skulle tro hadde all makt til å bestemme hvor asfalten skulle legges, bruker altså valgkampen på å love å kjempe for bedre veier her og der når alle vet at de er fulle av ord og lite av handling.

Vi står i et veiskille. Nok en gang skal det velges mellom rødt eller blått, høyre eller venstre. Det er lokalvalg, og det er ingen hemmelighet at mange stemmer på folk, og ikke politikk. Det kan være ganske farlig. Det kan bety at fordi man synes Geir-Inge Sivertsen er en flott ordfører (noe han absolutt er), så går man også god for politikken han fører ved å gi han en stemme- selv om man kanskje synes blå politikk er kynisk. Men jeg kan forstå det. For dette valget handler om mye mer enn bare politikk. Vi skal også velge om vi vil ha Kjetil Johnsen fra AP, Line-Miriam Sandberg fra FrP, Geir-Inge Sivertsen fra H eller noen fra småpartiene til å være kommunens ordfører. Og det er ikke like lett i år som for fire år siden. Skillene er større.

Det er også en mannsdominans i Lenvikpolitikken. Skal vi ta valg basert på menneskene eller på politikken?
Det er en spesiell situasjon også for politikerne. Vi må også ta noen viktige og vanskelige valg. Hvem skal vi samarbeide med? Hva slags ordførerkandidat skal vi støtte, og hvor kan vi få mest gjennomslag for vår politikk?

Situasjonen i Lenvik fremstår for meg kaotisk. De siste 4 årene har Høyre hatt ordføreren og hatt et flertallsamarbeid sammen med KrF, FrP og SP. SP brøt ut. 3 stk fra FrP meldte seg ut av partiet, to av de gikk over til Høyre. En representant fra AP er gått over til Lenviklista. Opposisjonen fikk flertall for sitt budsjett i 2013. De blå med støtte fra SV fikk flertall for sitt budsjett i 2014. Arbeiderpartiet fører høyrepolitikk, Høyre fører arbeiderpartipolitikk. De blå har økt eiendomsskatten, selv om de gikk på valg for fire år siden på å senke den, og AP synes at mindre eiendomsskatt er viktigere enn at ungdommene har en ungdomsklubb. KrF har fått stemme for reservasjonsretten. 2 stk fra Høyre har støttet FrP sitt forslag om å bosette 0 ekstra flyktninger de neste to år. Regjeringen har sendt alle sine store saker over til kommunene fordi de har beslutningsvegring, og vi har endt opp med å få mange merkelige saker på bordet. Heldigvis har flertallet bestemt at vi ikke skal ha søndagsåpne butikker i kommunen, legene skal ikke kunne reservere seg mot å henvise kvinner til å ta abort og kommunesammenslåing er tydeligvis alle for. Vi har en lokalliste (eller bygdeliste, om du vil) som vi ikke helt vet hva slags side av politikken de er på.
Skolestrukturen har endret seg og en skole har blitt lagt ned denne perioden, selv om de fleste partier for 4 år siden lovde å ikke endre skolestrukturen i kommunen. Der har SV det på det rene. Heldigvis. Jeg er lei meg for at Fjordgård skole er blitt nedlagt, men vi har iallefall ikke løyet til velgerne våre.

For hvorfor skal man gå til valg på et kommunevalgprogram hvis man ikke har tenkt å følge programmet sitt?

De store sakene har blitt viktigere i vår kommune etter at flertallskonstellasjonen sprakk. De små partiene har fått mer de skulle ha sagt, og sakene har ikke vært forutbestemt, slik de var da det var et reellt flertall i kommunen. Vi har måttet samarbeide fra sak til sak, og det har vært veldig spennende. De blå har fraskrevet seg ansvar for at situasjonen har blitt som det har blitt. SP har skapt mye rot. Alle partier har vel stemt med alle, og som eneste representant for SV har jeg opplevd og til tider ha bedre samarbeid med FrP enn med AP. Det er ikke bra. AP er et parti jeg respekterer stort og som jeg ønsker et samarbeid med. FrP er jeg så uenig i som det er mulig å bli. Men FrP har ikke skapt uro. De har mistet halvparten av gruppa si, og de har vært forutsigbare. Og av og til er det mer trygghet i å vite hvor man har folk enn å være konstant usikker på hva de skal gjøre.

Skal vi gi de blå en sjanse til, selv om de fire siste år har vært et evig kaos? Skal vi la noen nye komme til makta, og se hvordan det går, selv om opposisjonen heller ikke har klart å være samlet? Skal vi la Arbeiderpartiet ha ordføreren, selv om det har vært mangel på god ledelse i AP de siste årene? Skal vi stemme på et lite parti selv om de kanskje ikke får noe reell makt? Skal vi stemme på de som ønsker å prioritere vei framfor mennesker? Skal vi stemme på de som lover å holde skolene åpne, eller de som tørr å si at man må ta de vanskelige valgene? Hvem er det som har best politikk for vår kommune de neste 4 år og hvem stoler vi på at skal holde det de lover?

SV har programfestet at vi skal prioritere økonomisk trygghet for Krisesentert i midt-Troms. På forrige kommunestyremøte opplevde vi at Høyre, FrP, KrF og 2/3 av SP heller ville prioritere asfalt og en isbane som enda ikke eksisterer, framfor å hjelpe en organisasjon i krise. En organisasjon som hjelper mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. Mitt spørsmål blir derfor; er det disse menneskene vi vil at skal styre vår kommune? Vil vi bo i en kommune som heller vil bygge 30 meter vei enn å sørge for at ansatte og beboere ved Krisesenteret har det bra?

Jeg har sikkert kastet ut 40 ildfakler med dette innlegget. Men det må være lov å spørre seg spørsmål basert på hva som har foregått de siste 4 årene. Det virker som om man helst ikke skal snakke om det som har skjedd, men om det som skal skje. Jeg er enig i at man skal se fremover, og ikke tilbake, men man kan likevel ikke unngå å se på hva slags valg som har blitt tatt for å kunne konkludere med hva slags valg som kan bli tatt de neste fire år.

Jeg har full forståelse for at mange velgere er forvirret.

#Lokalpolitikk #Samfunn #Fellesskap #Framtida #Valg2015

Kreftforeningen og Rødekors uttrykker bekymring for at det er for få blodgivere i dag med tanke på at antall krefttilfeller har økt. I dag er det ca 100 000 blodgivere i Norge, og det trengs minst 25 000 til. Tall fra Kreftforeningen viser at antall kreftpasienter kan komme til å øke med 25% i løpet av de neste 15 årene. Det er tall vi må ta på alvor.

De som trenger blod er for eksempel de som er rammet av kreft, de som er med i trafikkulykker, personer som mister blod etter operasjoner, mennesker med blodsykdommer, brannskader eller de som føder eller er nyfødt. Det er kjempemange mennesker som er avhengig av at Blodbanken har fulle lagre, og det kan du være med på å bidra til. 

De som er friske og er mellom 18 og 60 år kan som hovedregel gi blod. Man må fylle ut skjema for hver gang og er inne til en samtale med de som jobber der, så går man gjennom spørsmålene. Det som er synd i dag, spesielt nå som det er lite blod i bankene, er at homofile ikke får lov til å gi blod. Det er en viktig kampsak for meg. Blodet sjekkes jo før det blir overført og sålenge man er frisk synes jeg at man skal kunne gi blod. Blodbanken er så raus at den ikke bør diskriminere. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er blodgiver og det er noe av den enkleste og samtidig mest meningsfulle oppgaven jeg utfører. Det er så utrolig lettvint! Det tar ikke mer en toppen en halvtime hver tredje mnd, og det krever ikke mye av kroppen din. Vi har en fantastisk kropp som produserer og ordner opp helt av seg selv, så å gi av det vi har for mye av til de som trenger det mest skulle nesten bare mangle. Det er enormt givende å vite at man er med på å direkte redde andre folks liv. Jeg anbefaler på det sterkeste å melde dere som blodgivere på https://giblod.no

#Blodgiver #Giblod #Blodbank #Samfunn #Homofileerlikegodladegiblod

Kjære Erna Solberg.
I likhet med deg våknet jeg opp i morges og var heldig. Du våknet kanskje opp i statsministerboligen og hadde en fin morgen sammen med familien din. Jeg våknet opp hjemme i nord-Norge i trygge omgivelser. Jeg ser tilbake på helga som har vært. Jeg har vært sammen med flotte kolleger på jobb og vært omgitt av gode venner og familie gjennom hele helga. Jeg har ingen store bekymringer for min egen del, og det hadde kanskje ikke du heller da du våknet i morges. Kanskje du tenkte på for ei fin helg du har hatt. Kanskje tenkte du mye på all den politikken dere har vedtatt nå som ditt parti endelig sitter med makta. Kanskje gleda du deg til nok en dag på jobb i dag som Norges statsminister. Ikke akkurat en liten tittel du har ordna deg der. Vi er så heldige vi som hver dag kan våkne opp i Norge. Farmora mi brukte å si at vi trakk vinnerloddet den dagen vi ble født her. Det er sant.

Ikke så langt unna oss, i Middelhavet og i Syria, skjer det helt grusomme ting. Samtidig som vi våkner opp med et smil rundt munnen vår, har en jobb å gå til og kjenner på heldig-følelsen, er det mange i verden som ikke har det like godt som oss. Flere tusen mennesker har mistet livet så langt bare i år, i forsøk på å ta sjøveien til Europa. Disse menneskene mister livene sine i vårt hav. Noens søsken, noens barn, noens foreldre. Unge og gamle mennesker på flukt. Mennesker som har forlatt livet sitt i land der de ble utsatt for krig, tortur, vold og overgrep. I utrygge land. I siste desperasjon legger de ut på en livsfarlig reise- i håp om å få det bedre en annen plass. Til et land som vårt. Et land der de kan våkne opp om morgenen og være trygg. Jeg forventer at vi hjelper de.

Det har vært en stor og meningsløs debatt i det siste om hvor mange (eller rettere sagt hvor få) vi i Norge skal hjelpe fra Syria. Flertallet på Stortinget endte opp med en avtale om at 5000 flyktninger skal få komme til landet vårt i år og til neste år. 5000 mennesker. Jeg er enig i at 5000 er bedre enn 0, men det er langt ifra godt nok.
Da vi opplevde krig i vårt land og mange valgte å rømme over til Sverige var det ingen stor og langdryg diskusjon om hvor få de ville ta imot. De tok vare på oss akkurat som vi bør ta vare på andre. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har aldri før skjemtes av å være norsk. Nå som Høyre er i regjering sammen med FrP og bruker mer tid på å håne båtflyktningene enn å faktisk hjelpe de skjemmes jeg. Jeg blir trist. Jeg føler ikke at jeg fortjener å ha det så godt som jeg har det. Jeg lærte meg tidlig som barn at jeg skulle gi tilbake. At jeg skulle gjøre noe godt for andre fordi det ikke var en selvfølge å ha det så godt som vi har det. Nå opplever jeg å leve i et land som går i front for å gjøre minst mulig godt for de som trenger det mest og mest mulig godt for de som trenger det minst. I bakvendtland.
Noen vil kanskje si at jeg er bitter fordi partiet mitt ikke vant valget for to år siden. Jeg kunne fint levd med det dersom jeg kunne stolt på at verdiene dette landet er bygd opp på hadde blitt ført videre. Det har de ikke blitt og nå er jeg mest bare lei meg fordi jeg bor i et smålig land som ikke gjør nok for å hjelpe andre.

Vi MÅ hjelpe. Vi må gjøre det vi kan. Viljen regjeringa har vist til å sette inn hjelpetiltak har vært skuffende. Det er snakk om mennesker i dyp krise som trenger oss mer enn noen gang. Det er også snakk om vår anstendighet. Vi kan ikke nøle. Vi kan ikke sitte å se på. Vi må bidra mer og hjelpe flere. Og det må vi gjøre så snart som overhodet mulig. Det handler om liv eller død. Hvor mange skal vi ha på vår samvittighet?
På torsdag skal kommunestyret i Lenvik vedta hvor mange flyktninger vi ønsker å bosette hjemme hos oss. Jeg vet at det kommer forslag fra FrP om å bosette 0. Det skremmer meg at et parti kan være så egoistiske. Det verste er at de takket være Høyre, Venstre og KrF har mye makt i landet vårt i dag. 

Så kjære Erna. Jeg har likt deg godt før. Du har vært en tøff kvinne som jeg har respektert, selv om vi er svært uenig til tider. Du er en bauta og du har fått til mye i livet ditt. Selv om du er beinhard kapitalist så har jeg sett opp til deg. Jeg hadde forventninger til deg som landets statsminister og jeg ønsket meg at du skulle gjøre en god jobb, selv om jeg forberedte meg på noen nederlag. Nå føler jeg at det er svært lite å se opp til. At ikke du har klart å gjort mer i denne saken forbauser meg. At du kan se på at dette skjer er kaldt. Og jeg håper at du aldri blir gjenvalgt som dette landets statsminister noen gang igjen.

#Politikk #Fellesskap #Samfunn #Medmenneskelighet #Hjertevarme #Tradisjon #Omsorg #Egoisme #Kaldt

I neste kommunestyremøte i Lenvik førstkommende torsdag skal vi vedta veien videre i kommunestrukturprosessen. Det har vært en lang og diffus prosess der fokuset fra regjeringa har vært å få gjort mest mulig på minst mulig tid. Selv har jeg sittet i utvalget som har jobbet med kommunestrukturen i vår kommune og det har vært veldig interessant og lærerikt. Samtidig kjenner jeg at jeg vil kaste opp dersom jeg hører ordene ?robust og bærekraftig kommune? en gang til. For hva vil det egentlig si å være robust og bærekraftig? Er det sånn at Torsken kommune ikke er robust fordi de har lavt innbyggerall mens Lenvik er robust fordi vi er flere? Når vi begge for eksempel er på Robek-lista og har mange like utfordringer når det kommer til økonomi? Det er det enda ingen fra regjeringa som har kunnet svare på.

Jeg mener at prosessen i seg selv fra regjeringas side er kritikkverdig. Det har vært uklarheter i hva slags oppgaver de fremtidige kommunene skal ha, hva som skjer med fylkeskommunen og hva som er den egentlige motivasjonen for å gjennomføre en kommunesammenslåing. Og dersom noen kommuner ønsker å stå alene, hvorfor skal de ikke kunne gjøre det? Min kommune er jo et levende bevis på at størst ikke alltid nødvendigvis er best.

I Lenvik har vi kommet frem til at vi evner å ta oss av de lovpålagte oppgavene vi har på en grei måte alene. Vi er ikke i like stor grad som mindre kommuner avhengig av hjelp fra andre. Samtidig er vi ikke fremmed for å samarbeide med andre kommuner om en ?ny og bedre kommune?.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I Lenvik SV mener vi at kommunene selv skal være enig i hvem som eventuelt skal slås sammen og at det skal være rom for å stå alene dersom flertallet ønsker det. Vi er imot en tvangssammenslåing og ser ikke på tvang som en fremtidsretta måte å drive et samfunn på. I vår kommune har vi fra før av utfordringer når det kommer til rivalisering mellom distrikt og sentrum. Vi tror at dersom kommuner blir tvangssammenslått kan dette bli en enda større utfordring i framtida.

Inndelingsloven sier at innbyggerne bør høres før kommunestyret fatter et endelig vedtak om kommunesammenslåing. Da er det viktig at disse prosessene er gode. Det er ulike måter man kan gjøre det på, og på torsdag skal vi legge opp løpet for hva slags måte vi vil at våre innbyggere skal høres på. I SV mener vi klart at det skal være både folkemøter og folkeavstemning. Denne reformen er såpass stor og viktig at vi må vite at en stor del av befolkninga blir hørt.

SV er ikke imot å endre på kommunestrukturen, men mener at en så viktig sak krever en folkeavstemning. Når det handler om hvor folk skal bo og hva slags fremtidige kommune vi alle skal leve i er det viktig at folket høres. Kommunesammenslåing er alt for viktig til at det bare kan bli bestemt av 31 representanter i kommunestyret. Det er ikke bare et praktisk spørsmål om organisering av tjenester eller et økonomisk spørsmål om hva slags prioriteringer vi skal gjøre. Det handler om nærhet, om lokal tilhørighet og ikke minst en følelse av identitet. For mange vil det også være et verdispørsmål og det vil være ulikt fra person til person hva som avgjør hva man mener i saken. SV ønsker at så mange sider som mulig skal belyses i denne debatten, og at ikke bare ulike utredninger skal legges til grunn for en så viktig sak som kommunestruktur er. Vi vil kjempe for at folket skal høres både på torsdag og etter valget i september.

#Lokalpolitikk #Samfunn #Politikk #Kommunestruktur #Kommunesammenslåing #BlåBlåregjering #Fremtid

Leser i Folkebladet 21/05 at daglig leder av krisesenteret i midt-Troms ber om mer økonomisk støtte til Krisesenteret. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser at hun har blitt møtt med lite forståelse for situasjonen når hun har tatt opp utfordringen med de ti administrasjonssjefene i eierkommunene. Jeg håper hun møter mer forståelse hos kommunenes politikere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter at krisesenterloven ble innført i 2010 kreves det at det skal være et heldøgns krisesentertilbud i kommunene.
I Lenvik er vi vertskapskommune for Krisesenteret i midt-Troms som gir tilbud til ti kommuner i regionen. Krisesenteret i midt-Troms er en privat stiftelse, og det bekymrer meg stort når jeg leser at de kan komme til å stenge dørene dersom de ikke får nok støtte.
I budsjettrunden i fjor kjempet Lenvik SV frem et forslag om å gi 150 000 kroner i ekstra tilskudd til Krisesenteret. Dessverre fikk vi ikke flertall for det. I dag ser vi at det trengs enda mer penger, og jeg håper at politikerne både i min kommune og i de andre 9 kommunene blir med på å gi mer støtte til Krisesenteret. Kampen mot vold i nære relasjoner stoler jeg på at alle kommunepolitikere er med på kjempe.
Kommunene er pliktig å ha et krisesentertilbud, og den plikten og ansvaret må vi ta på aller største alvor.

Naturligvis skal Lenvik Kommune gi mest. Vi er både vertskommune og har det største antall innbyggere- og dermed er vi også størst sannsynlig de som benytter oss mest av tilbudet.

Kampen for å hjelpe voldsutsatte kvinner, menn og barn er en viktig kamp. Vold i nære relasjoner må bekjempes, og uten et krisesenter i regionen er det vanskelig å hjelpe de som vil ut av en hverdag med vold.
Jeg er redd for at usikkerheten denne debatten er med på å skape kan føre til at terskelen for å ta kontakt med Krisesenteret blir høyere og dermed føre til at mennesker blir i voldsutsatte hjem lengre.
Lenvik SV vil ikke være med på å diskutere hvorvidt et Krisesenter i regionen skal bestå eller ikke, vi ser på det som en selvfølge at kommunene skal gi støtte til lovpålagte oppgaver. Kvinner, menn og barn er avhengige av at tilbudet er tilstede. Det handler om beredskap og det handler om at de som trenger det mest skal få hjelp i våre kommuner.

Med det oppfordrer jeg alle politikerne i midt-Troms om å finne rom til å gi mer økonomisk støtte til Krisesenteret i midt-Troms så snart som mulig. Jeg har troen på at vi sammen kan finne gode løsninger til det beste for det viktige lovpålagte tilbudet vi gir.

#Krisesenter #Politikk #Ektekjærligheterfriforvold #Samfunn #Feminisme #Likestilling #Lokalpolitikk #LenKom 

Av Katrine Boel Gregussen og Elin Johanne Røang
Lenvik SV

I kommunestyremøtet i Lenvik 30/04-15 vedtok et flertall av kommunestyret at skolene i Lenvik skal være mobilfrie.

Et forslag som opprinnelig kom fra barn-og unges kommunestyre (BUK) ønsket å innføre en mobilfri dag i uka. Lenvik SV ser på det som svært positivt at ungdommen selv har tatt initiativ til å ha mer fokus på samhold og mindre fokus på telefonen. Derfor syntes vi at forslaget fra BUK var veldig positivt, og valgte å stemme med forslaget fra ungdommen. Det som var så synd var at hele forslaget ble overkjørt av kommunestyrets flertall- som ønsket at det skulle være mobilfri skole hver eneste skoledag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når ungdommen selv tar initiativ til å innvirke på sin egen skolehverdag er det helt på sin plass at kommunens politikere lytter. I SV har vi tillit til ungdommen og mener at de selv vet best hvordan deres hverdag er på skolen. Dersom kommunens politikere ønsker at ungdommen skal engasjere seg og føle seg ivaretatt i denne kommunen er det svært viktig at politikerne ikke overkjører vedtak og ønsker som ungdommen kommer med. 

Representanten fra ungdomsrådet, Erling Stangnes, var tydelig på at forslaget som fikk flertall var utdatert og at det var det samme som å gå tilbake til fortida. Mobilen er kommer for å bli- enten vi vil det eller ikke.
Mange av kommunestyrets flertall argumenterte for at det kom til å bli mindre mobbing dersom telefonene ikke var tilgjengelige under skoledagen. Vi er ikke sikre på den påstanden. Mobbing har i alle år foregått, både med og uten mobiltelefoner tilgjengelig. Dessuten foregår mye av den elektroniske mobbingen på elvenes fritid.

Vi er veldig spente på hvordan den mobilfrie hverdagen skal organiseres og hvordan lærerressursene blir brukt i prosessen. Det er viktig at lærerne får benytte arbeidstida si til å undervise- ikke til å være mobilpoliti.
Hvis barnebykommunen Lenvik mener at det er barn og unge vi skal satse på er det på tide å høre etter hva ungdommen sier. De er både en del av barnebyen og en viktig del av framtida.

#Lokalpolitikk #LenKom #Lenvik #Samfunn #Gubbevelde