Da jeg kom på jobb i ettermiddag og leste dagens lokalavis ble jeg møtt med et uvanlig, men ganske fint syn. Debatten om tiggeforbudet gikk for fult i Folkebladet, og jeg ble positivt overrasket over hvor bra saken var dekket, og hvor fokuset lå. Journalisten hadde skrevet om ei dame fra Romania som for tida holder til på Finnsnes. Det var en bra skrevet sak og jeg tror den var med til å bidra til at det blir satt ansikt på menneskene man diskuterer. Det mener jeg er et viktig element i en så stor debatt. Kanskje de som er snar å slenge ut usaklige bemerkninger holder litt tilbake når de skjønner at det faktisk er mennesker i krise det er snakk om.
Jeg ble også veldig glad over å høre at ordføreren vår, Geir-Inge Sivertsen fra Høyre, går imot sitt eget parti og ikke vil være med å bidra til at man gjør personer som trenger hjelp om til kriminelle. Tommel opp for en bra dag, en flink ordfører og en dyktig journalist!

Selvfølgelig var de mer ekstreme, ytterliggående meningene også skildret. Da jeg bladde om til neste side fikk jeg se et bilde av lederen i Lenvik FpU, Tonje Lavik, stående med hendene i kryss med den nevnte tiggeren fra Romania i bakgrunnen. Et godt bilde som viser hva FpU egentlig mener. Teksten hadde nesten vært unødvendig, det kalde bildet var nok i seg selv. Igjen; Thumbs up for bra fotograf.
Selvfølgelig støtter FpU sitt moderparti. Det er vel heller sjeldent at man ser at de går i mot sine egne. Det er ingen grunn til å reagere på at det faktisk finnes mennesker med disse meningene, det må man jo nesten bare respektere, men det jeg reagerer mest på er at det kommer påstander som ikke kan bevises i ca annahver setning.
Lederen i Lenvik FpU er ærlig. Det skal hun ha. Hun starter med å si at det hele handler om frykt. “Frykten for at det skal utvikle seg”, “Frykten for at de sprer seg i området”. Jeg lurer på hva slags frykt det er FpU i Lenvik har, annet enn fremmedfrykt. Er det skummelt med tiggere? Er det grunn til å spre frykt og redsel? Det finnes vel farligere ting enn at mennesker sitter på bakken og ber om hjelp? Eller? Dersom FpU mener at de er redde for tiggere anbefaler jeg de å ta seg et “Overvinn Frykten-kurs”. Det er større ting i denne verden å være redd for.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Det meste av tigging her til lands er under organisert kriminalitet.”
Tonje Lavik legger egne meninger om til fakta, slik som FrPere flest er flinke til. De sier setninger mange ganger nok slik at hvermansen til slutt begynner å tro på setningene som sies. Et godt eksempel på det er Siv Jensens “De fleste voldtekter i Oslo skjer av utenlandske menn”. Det stemmer heller ikke, men er for mange en sannhet fordi de har hørt det så mange ganger. Det er synd at standarden i debatter blir lagt av usannheter.
Når det kommer til organisert kriminalitet er det faktisk ikke mulig å gi en nøyaktig statistikk på det. Vi vet ikke hva slags størrelse omfanget av organisert kriminalitet er i Norge. Det vi vet er at det er mer organisert kriminalitet knyttet til narkotikasmugling-og omsetting, menneskehandel og menneskesmugling og til og med IKT-kriminalitet, mens den økonomiske kriminaliteten ikke er like stor. Hvordan FpU kan gå ut og komme med en så lite faktabevist begrunnelse til at man skal forby tigging, virker på meg som om det handler om mangel på kunnskap.

Det kommer godt frem fra Lensmannen i regionen at tigging ikke er et problem på Finnsnes. Han legger til at de av og til får klager fra mennesker som synes tigging er “ubehagelig”. Det viser egentlig at jeg hadde rett i mitt forrige innlegg; vi synes det er ubehagelig å gå med handleposer, nye sko og ny hårfrisyre, samtidig som andre mennesker må tigge etter penger. Jeg synes ikke vår ubehagelighet skal gjøre andre mennesker om til kriminelle.

Til tross for at Lensmannen, som jeg velger å høre på, gir klart uttrykk for at tigging ikke er et problem, mener Tonje Lavik at dette må bort. Hun er ikke redd for å fortelle at hun ikke har sympati for tiggerne. Hun forteller videre at “Vi vet at tiggerne busses inn av sjefer fra kriminelle organisasjoner. I byene ser man menn som henter pengene tiggerne får inn. Tiggerne får ikke beholde pengene folk gir dem, de går til mafiaen og deres fine templer”. Jeg er, på like linje med Tonje Lavik, bekymret for at pengene havner i andre folk sin lomme i enkelte tilfeller. Men akkurat hva disse pengene går til vet jeg ikke. Heller ikke hvor mange tilfeller det er snakk om. Å komme med en påstand om at “vi vet” og at det blir bygd templer for småkronene som samles inn er litt usaklig sagt. Jeg ønsker også bevis for disse påstandene. Hvor står templene som nevnes? Og disse bussene har jeg heller ikke sett noe til her på Finnsnes, som jo er en by?

Som vanlig ønsker FpU/FrP å “hjelpe folk der de er”. Og kommer med påstander om at utlendinger har det best i sine egne land, med sin egen kultur, religion og eget språk. Det er ikke alltid sant at de har det bedre i hjemlandene sine, jeg velger å tro at de ikke kommer hit fordi de synes det er så forbanna gøy å sitte på asfalten hele dagen, dersom de kunne valgt å vært sammen med familien sin eller jobbet i hjemlandet sitt. Tror FRP/FPU at tigging er et valg? At de som sitter der gjør det fordi de ønsker det selv? Dersom FpU er så glad i “hjelpe folk der de er” så kunne de kanskje satt av litt penger i statsbudsjettet til å hjelpe U-land. Det gjør de ikke, derfor kan de slutte å si at de skal “hjelpe folk der de er”, siden de ikke har tenkt til å hjelpe noen.
Samtidig kommer hun med  påstander om hvem som kommer hit, og snakker som om hun vet hvor mye ressurser det koster å komme hit. Jeg er ganske sikker på at hun ikke vet rutene, måten de kommer hit på, hvor mye de går og hvor mye de busser, hva det kreves av de enkelte for å komme hit. Dette er også påstander som er på hvermansen sine lepper, som er blitt som en slags sannhet uten fakta.

Til sist avsluttes artikkelen med at hun håper at resultatet av tiggeforbudet blir at færre reiser inn hit. Et norsk Norge for nordmenn, med andre ord. Fint, det. Kan vel ikke komme med “rasisme-kortet” som FPU er så flinke til å snu imot oss som er uenige i politikken deres, for da kan det jo ende opp med at offerrollekortet blir trekt og debatten endres fra å handle om tiggeforbud til å handle om at alle er så slemme med FPU. Lar det derfor være opp til leserne selv å tenke hva dette egentlig handler om.

#Fremmedfrykt #FRP #Blåblåregjering #Samfunn #Lokaldebatt #Nasjonalpolitikk #FPU #Jegreserverermeg
 

Etter 9mnd i regjering har “endelig” de blåe vist oss hva slags politikk de egentlig har; en grådig, egoistisk og umenneskelig politikk. De har fått Senterpartiet med seg på å la kommunene innføre tiggeforbud, og opplyser at allerede til neste år kan tigging bli forbudt i hele landet. Jeg hadde forventa råkjør fra de blåe, men er enormt skuffa over Senterpartiet. Nok en gang.

Det er vanskelig å finne ord i ei tid der ord er det eneste som hjelper. Der motstanden må være stor, kjenner jeg at jeg bruker mye energi på å være forbanna, mens jeg heller burde energi på å kjempe i mot. Jeg blir opprørt, sint og frustrert over at det er disse menneskene som styrer landet vårt. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg blir sittende å tenke på hvordan vi, i verdens rikeste land, kan være så snerpete og egoistisk at vi skal måtte gjøre fattige mennesker om til kriminelle fordi de ikke passer inn. Fordi det er så forbanna irriterende å se at andre mennesker har det verre enn oss. Hva er det med tiggere som bringer frem det verste i velstående mennesker?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv synes jeg det er kjempetrist at vi har det sånn her til lands at flere må ty til tigging. Jeg bruker aldri å gi penger til tiggere, men drar ofte frem pengeboka og kjøper de noe å spise og noe å drikke. Jeg syntes det var utrolig flott gjort av den lokale tannlegen Lars Erik Flomstad å tilby to tiggere kvelds, ly for natta og dusj. Det er slik hjelp jeg ønsker at flere tilbyr. Det ble en nyhetssak av det, og de negative og usaklige meningene toppa debatten.
Jeg prøver å ikke være naiv, men synes det er viktig at jeg hjelper andre mennesker på den måten jeg føler er mest rett. Jeg er redd for at pengene som gies skal gå til bakmenn og at dette er mennesker som blir tvunget på gata fordi de ikke har noe annet valg. Dessverre tror jeg ikke at det er den organiserte kriminaliteten som gjør at de blåblåe ønsker å få bort tiggerne.

Den senere tida har det blitt ytret mye stygt om tiggere. Sosiale medier florerer av negative folk som skriver harde ting som tiggere, om mennesker de ikke kjenner. Statuser som “Kom dere i arbeid” eller “Dere hører ikke hjemme her” er blitt dagligdags. At det er dukket opp flere tiggere i mitt nærmiljø og i byen min er det tydeligvis mange som har noe imot. Jeg er også imot tigging, på sett og vis. Jeg synes det er trist at noen personer ikke har andre valg enn å tigge etter penger. Det svir i <3 mitt de dagene jeg må gå forbi. Jeg prøver å gi de et smil slik at de skal forstå at ikke alle ser på de som søppel. Jeg gjør alt jeg kan for å behandle de som de medmenneskene de er. I et perfekt samfunn hadde ikke tigging eksistert. Men grunnen til at tigging ikke hadde eksistert hadde vært at alle hadde hatt like muligheter til å tjene penger på andre måter. Ingen hadde blitt tvunget ut i noe så nedverdigende som tigging er.

Jeg velger å tro det beste om andre mennesker, alltid. Jeg tror ingen frivillig hadde tigget dersom de hadde hatt andre valg. Det jeg tror de færreste forstår, er at dette er mennesker i krise. Mennesker uten andre alternativ. Et forbud mot tigging er det samme som å bekjempe fattigfolk i stedet for å bekjempe fattigdom. Man legger altså store ressurser i å straffe, forfølge og skape en vanskeligere situasjon for de som tigger- i stedet for å hjelpe de ut av situasjonen de er i. Jeg blir skuffet når jeg ser hvor mange som er enige med de blå i denne saken. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke politikerne tar grep og sørger for at alle mennesker får dekt de grunnleggende behovene de har. At det ikke legges til rette for at de som har det dårlig skal få det bedre. Jeg mener at det er kommunene som har ansvar. Den daglige sosialpolitikken forvaltes av kommunene og når det kommer så tydelig frem at regjeringa ikke ønsker å gjøre en dritt for å bedre situasjonen, så må lokalpolitikerne ta ansvar. Vi må jobbe for å begrense fattigdommen, ikke for å begrense de fattige folkene. Vi må hjelpe de som trenger hjelp, ikke snu ryggen til de i ei tid der de trenger oss som mest. Tigging er et rop om hjelp, hvorfor ser dere ikke det? Det ser helt latterlig ut at et rikt land skal nekte mennesker å be om hjelp. At et sivilisert samfunn skal kunne nekte et menneske å be andre mennesker om økonomisk hjelp i en sårbar situasjon.

Dersom du er imot tiggeforbudet oppfordrer jeg til at du jobber mot regjeringa. Vi har klart å snu de før, vi kan klare det igjen. Dersom du er for tiggeforbudet kan du gå inn i deg selv og spørre deg hvorfor. Er det fordi det ikke ser bra ut?

#Umenneskeligpolitikk #Samfunn #KaldeNorge #Egoisme #Grådighet #Blåblådrittregjering #Forbannet 

I dag vokser barn i den rike delen av verden opp med enormt mye teknologi rundt seg. Dagens barn kontra barn som vaks opp da jeg vaks opp virker rett og slett paralysert av all teknologien til tider. For bare 20 år siden var ting utrolig mye mer annerledes enn det er nå.

Jeg er veldig glad i at samfunnet fortsetter å utvikle seg og at det kommer nye og bedre ting som gjør hverdagen til mange enklere. For eksempel er teknologien innen helse kommet veldig langt, og man har i dag viktige hjelpemidler som gjør livet bedre for både de eldre og for helsepersonellet rundt omkring på landets sykehuser og sykehjem. Men er all teknologi heldig?
Da jeg vaks opp hadde vi VHS, og barneTV gikk 10 minutter på morgenen (bananer i pyjamas) i hverdagene og kl 1800 på ettermiddagene. I helgene var det ulik barneunderholdning mellom 08-10 på morgenene. Data kicka ordentlig inn i min barndom, og vi hadde en svær, dyr kassepc med Windows 95 og Internett man måtte ringe til. Hjemme hos oss fikk vi være en halvtime hver på nett i døgnet fra jeg var ca 10år. I dag er det barneTV hele tida, og internettet er kontinuerlig tilgjengelig. Jeg kjenner flere barn som enda går i barnehage som er stødig i bruk av iPad og mange har et eget nettbrett selv. Det første mange kids gjør når de står opp om morgenen er å se på tv eller sitte seg ned å laste ned apps på nettbrett sitt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg føler meg for det første veldig gammel, til tross for min unge alder, og konservativ, selv om jeg generelt sett er radikal. Jeg føler at “barn nå til dags” foretrekker å sitte inne med teknologiske ting i stedet for å gå ut å leke med andre barn fysisk. Det er så utrolig mange ting som har endra seg på så enormt kort tid. Det føles som om generelheten av barn trenger hjelp til å aktiviseres. Da jeg var lita sprang vi ut og visste at vi ble ropt inn til middag. Og hvem er det si feil?
Man kan ikke akkurat nekte teknologien i å utvikle seg, men man trenger heller ikke å gjøre barna sine avhengige av Internett, tv og pcer for at de skal ha en god barndom. Kids trenger jo nesten ikke å tenke lengre. Når alt kan finnes på Google og man aldri MÅ finne svarene selv inni sin egen hjerne, så blir man jo helt paralysert.

Jeg tror barn som vokser opp i dagens samfunn blir dyktigere enn min generasjon på teknologi, men dummere i hodet sitt. Sterk påstand, men jeg tror den generelle IQen til kids som vokser opp med nettbrett trykt i trynet fra de er 4 år kommer til å bli lavere enn generasjonene før, som har måttet jobbe for å finne svar.
Jeg er glad for at jeg vaks opp da jeg gjorde det. Det var ei fin tid med mye spennende som skjedde samfunn-og utviklingsmessig. Da den eldre generasjonen sa til meg og mine venner at “unger nå til dags har det så lett”, så tenkte jeg alltid at “de skulle bare visst”. Jeg tenkte at jeg kunne egna meg godt i ei anna tid med hardere fysisk jobbing og sliting. Likevel er jeg takknemlig for å vokse opp i et samfunn i positiv utvikling på mange områder.

Men med “lettheten” og åpent wifi overalt følger det konsekvenser. Store konsekvenser for min generasjon og for generasjonene etter. Når alt er mer tilgjengelig på nett og det ikke finnes grenser, så blir også de “skumle” sakene mer åpen for barn i tidlig alder. Porno, seksuell trakassering, mobbing på nett og sterke bilder av krig og terror, for å nevne noen. Er det bra at små barn får være ubegrensa på Internett uten tilsyn? Vokser nåtidens barn opp i et samfunn der hjernen ikke lærer seg å tenke ordentlig selv?

Holder vi på å bli et hjernedødt samfunn? Hva synes dere?

#Samfunn #debatt #it #internett #neitilnettbrettforkids #utvikling #laviq

Jeg har lenge tenkt på kommunesammenslåing og hadde tidligere konkludert med at det er noe som kommer, som man kanskje ikke burde kjempe i mot. Jeg har blitt sånn passelig lurt til å tro at vi er heldige dersom vi blir blant de første som blir slått sammen, og at det kan bringe positive ting i vår kommune. Jeg er kjempepositiv til å samarbeide med andre kommuner, men har tidligere uttrykt min bekymring for hvordan for eksempel min kommunes økonomiske situasjon skal bringes videre med i sammenslåing av andre kommuner.
Jan Tore Sanner, kommunalministeren fra Høyre har gjort at jeg har tenkt meg om to ganger før jeg har tatt det chill når det kommer til kommunesammenslåing.

De første 100 dagene med ny regjering skjedde det nesten skuffende lite. Misforstå meg ikke, jeg er glad hver eneste dag det IKKE gjennomføres et blått tiltak i dette landet. Jeg er fornøyd når de blåe bryter valgløftene sine, ikke fordi jeg er smålig eller godter meg når velgerne deres er misfornøyde, men fordi jeg synes dette landet er bedre uten blå politikk. Fordi jeg synes velferd er viktigere enn lavere skatt og fordi jeg ikke liker å sette en prislapp på hvert menneske i dette landet. Fordi jeg oppriktig mener at vi, som verdens rikeste land, har et stort og viktig ansvar for å hjelpe andre.
Likevel kom det en plutselig BOOM av saker som de blåe ønska å gjennomføre, litt sånn bardust på meg, som jeg har stort engasjement for. Den senere tida har det vært nordnorge-ranet, bondeoppgjøret og kommunesammenslåinga som har skapt engasjement i mitt hode, og jeg synes overhodet ikke det er greit at de blåe kjører over medmennesker på den måten som de gjør. Jeg er drittlei av å blogge om ting jeg er imot, og skulle heller ønske jeg kunne blogge om alle de fantastiske tingene jeg er for. Det gir meg så mye mer å være positiv, men engasjementet er ekstra stort når partiet mitt er i opposisjon for første gang på veldig lenge.

Den virker som om den blåe regjeringa er mest opptatt av antall mennesker i kroner og øre når de  diskuterer kommunesammenslåing. De truer med tvang uten å høre på hva de enkelte menneskene i kommunene mener. Jeg skjønner at kommunesammenslåing er et viktig økonomisk tiltak og at det kan være med på å samle mer kunnskap og fellesskap enkelte plasser. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan gjøre alle til lags i en slik gjennomføring. Jeg er bare sterkt uenig i måten de blåe ønsker å gjøre det på. Det virker som om de tenker “YES, så så mange personer i en kommune, supert!”, uten at de ser på hva slags geografisk spredning de enkelte kommunene har. Der tenker jeg spesielt på nordnorge. Ingenting tyder på at den blåe regjeringa er ei regjering for oss som bor i nord. Altså, hvem bryr seg om at vi får litt ekstra alkohol på taxfreen dersom vi ikke får spise norsk hvitost på brødskiva? Jeg personlig blir forbanna dersom søskenbarnet mitt må legge ned gården sin fordi de blåe mener at landbruk er uøkonomisk. Jeg setter pris på norsk mat, og synes ikke vi skal utnytte andre lands ressurser når vi kan benytte oss av våre egne. For ikke å snakke om hvor latterlig fiskeripolitikken til de blå er. Det er mildt sagt en skandale for arbeidsplassene og fiskerne i nord. Kapitalismen i praksis. 
GUD, for et rotete innlegg dette blir!! Jeg kjenner at jeg bare er så “in the moment” at jeg bare spyr ut alt jeg er sint for. Det kan ikke være bra for det milde hjertet mitt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett, back to the case! Jeg mener at det er viktigere å sørge for at kommunene har gode velferdstilbud til alle, og at det er praktisk mulig for kommunene å slåes sammen, enn at kommunene har et “riktig” antall mennesker boende hos seg. I nord kommer sammenslåinga til å være utfordrende. For å få det sånn som regjeringa vil, må ca alle kommunene i midt-Troms slåes sammen. Og hvordan skal det bli for de som bor ytterst på Senja å måtte forholde seg til et kommunesenter i Målselv, for eksempel? Og hva skal vi gjøre med økonomien? Og demokratiet?
Lenvik kommune har ei gjeld på over en milliard kroner. Skal kommuner som har ok økonomi, som feks Sørreisa, måtte lide under min kommunes dårlige økonomiske valg?
Som lokalpolitiker er jeg også kritisk til sammenslåing på så stor størrelse, fordi jeg tror at flere kvier seg for å engasjere seg. Det kan bli vanskelig for mange å “finne” engasjement  for områder man ikke har hatt noe med å gjøre, og jeg ser for meg at omstillinga kan bli stor. At fraksjonene blir store og at det stemmes inn politikere basert på hvor de kommer ifra, ikke basert på hvor flinke de er eller hva de står for. 
Jeg sier ikke det for å være negativ, jeg sier bare det jeg tenker kan bli utfordrende. Jeg tar imot ei utfordring på strak arm og er ikke redd for å bli slått sammen med andre! Jeg bare frykter at tvang er med på skape avstand, ikke fellesskap.

Økonomien til den enkelte kommunen er viktig for at oppgavene skal bli best mulig utført. Jeg frykter selvfølgelig at det skal bli mer privatisering og at man lettere outsourser de kommunale oppgavene fordi det kan bli for mye arbeid. Jeg er positiv til kommunalt samarbeid, men da må åpenhet og god demokratisk styring være i fokus. Også må kommunene ville det selv. Jeg er imot tvangsekteskap, og også imot tvangskommunesammenslåing.

#Kommunesammenslåing #Antitvang #Samfunn #Blåblådrittregjering #Politikk #Rødstrekiboka

Jeg er mange ting. Jeg er samboer, kjæreste, datter, stemor, tante, gudmor, tillitsvalgt, hjelpepleier, arbeider, sosialist. Det aller viktigste jeg er, og det stolteste jeg er, er å være feminist. Kampen for et likestilt samfunn er en selvfølge for meg. Jeg er stolt over å være en del av de som kjemper en av de viktigste kampene i vår tid. 

Å være feminist er å kjempe for et samfunn der kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt man skal ha. Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for det.
Da jeg vaks opp lærte jeg meg at jenter var søte og gutter var tøffe. På skolen skulle jentene plukke blomster i friminuttet, mens guttene skulle sparke ball. På ungdomsskolen skulle vi kle oss i trange, sexye klær, samtidig som vi skulle være flinke, og guttene skulle fortsatt være tøffe og aktive. Jenters rolle skulle være passiv. Fra vi var barn har vi lært oss hvem vi har basert på hva slags kjønn vi er. Vi skulle sitte stille på stolene våre og være dyktige. Jenter er flinkest på skolen. Gutter skal få oppmerksomhet, jenter skal være rolige. Vi skal ikke skille oss ut.

At gutter som gruppe har mer makt enn jenter er et stort demokratisk problem. Som feminist kjemper jeg hver dag for en endring av det skeive maktforholdet i samfunnet vårt. Vi lever i et patriarkat, et mannssamfunn, av menn og for menn. Et samfunn der gutter blir sett på som aktive og handlende subjekter, og kvinner blir fremstilt som objekter. Det er med på å skape et samfunn med større forskjeller blant kvinner og menn, noe som vises godt både økonomisk, politisk og sosialt. Menn har mer makt og større muligheter enn kvinner. Menn tjener mer, får mer oppmerksomhet, jobber mer og har mer respekt enn kvinner.
Vi lever etter et samfunn som er oppbygd av en heterofil norm. Samfunnet tar sikte på at alle skal følge tradisjonelle kjønnsrollemønster og leve i en heterofil kjernefamilie. Min familie er ikke så mye annerledes enn andres, anna enn at jeg nekter å få egne barn fordi det er det som forventes. Hos oss er vi dessverre tradisjonell. Jeg har valgt et typisk kvinneyrke med en typisk kvinnelønn, mens mannen min er mellomleder i kommunen med en typisk mannelønn. Jeg jobber ufrivillig deltid, mye overtid og ubekvemstid, mens han bestemmer stortsett selv når han skal på jobb. Han er familiens forsørger og jeg er på papiret økonomisk uselvstendig. Typisk. Helt typisk mannssamfunn. Mannsrollen innebærer tradisjonelt sett forsørging av familien fordi menn som gruppe har høyest lønn. Kvinnerollen innebærer omsorg for barn, og kvinner som gruppe jobber oftest deltid. Arbeidsfordelinga innenfor kjernefamilien er kjønnet og er med på å reprodusere kjønnsrollene.
Mennesker som bryter med oppfatningen av hvordan man skal leve, som feks enslige, homofile eller personer som tar aktive valg om ikke å få barn blir på ulike måter sanksjonert fordi velferdsordningene i dag tar utgangspunkt i den heterofile kjernefamilienormen. Jeg traff for eksempel nettopp et lesbisk par som hadde adoptert et barn der den ene kvinnen måtte skrive under som far på papiret fordi det ikke fantes en annen plass å fylle ut hennes navn. Noe så enkelt som en egen nøytral rubrikk på et skjema. HALLO. Foresatt 1 og foresatt 2 hadde funka for alle.
I mange tilfeller der barn vokser opp med 2 foreldre av samme kjønn blir det forventet av samfunnet rundt de at det er noe som mangler. Det stemmer ikke. Det skal ikke være kjønnet som bestemmer hva slags omsorg du kan gi som forelder.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har likestillinga gått for langt, slik mange menn mener?
Nei. Det er fortsatt sånn at kvinner og jenter får dårligst betalt, at kvinner i størst grad blir utsatt for seksuelle overgrep og at jenter får minst oppmerksomhet i klasserommet. Det systemet vi har i dag er med på å undertrykke alle mennesker. Gutter blir også tvunget inn i kjønnsroller som kanskje ikke passer dem, og mange gutter blir sett ned på om de velger et typisk kvinneyrke fordi det fortsatt kreves at de skal være så tøffe. Gutter som ikke passer inn i “vårt system” blir tvunget til å oppføre seg annerledes enn de selv ønsker, og blir dermed også undertrykt av systemet. Det er viktig at menn også er med på kvinnekampen, fordi vi må være sammen for å vinne. At gutter også er feminister er kjempeviktig. Min mann er feminist fordi han er for likestilling. Fordi han aktivt ønsker at kvinner skal få muligheten til å delta i samfunnet på samme premisser som menn. Han sier ofte at han er blant verdens heldigste fordi han er en middelaldrende hvit mann i verdens rikeste land. Han har rett. Han har alle muligheter for å lykkes.
Likestilling handler kort sagt om at vi skal behandle alle som individer, med de svakheter og styrker som følger med hver enkelt av oss. Fortsatt legger de tradisjonelle verdiene som knyttes til hva slags kjønn vi er født inn i, begrensninger for vår utfoldelse. Det definerer hvem vi er og hva slags valg vi gjør. Sålenge det fortsatt gjør det, så har vi lang vei og gå. Sålenge jenter fortsatt blir kalt for hore, ludder eller bitch på skolen skal jeg fortsette å kjempe. Sålenge kvinner tjener dårligst, jobber mest og eier minst skal jeg fortsette å kjempe. Feminisme er ikke noe man bare slutter å være.

Feminismen er en del av kampen for en bedre og mer rettferdig verden. Målet må være å oppheve de trange kjønnsrollene som blir kasta på oss fra vi blir født og som er med på å hindre individuell frihet og reelt demoktrati.

#Feminisme #Ideologi #Samfunn #Debatt #Politikk #Feministjavisst

Jeg har jo for vane å skrive min tolkning av hvert kommunestyremøte, og det er fint at folk har lagt merke til det! Vi hadde møte den 8/5 og siden da har det kommet flere spørsmål om hvor rapporten blir av. Jeg har ingen unnskyldninger annet enn at jeg ikke ante hvor jeg skulle begynne hen. Fint å få et lite spark i baken av og til B-)

Stemning: Middels.
Kjønnsstatistikk: Vi var mange flere kvinner i salen enn vi bruker og være fordi det var noen varaer innkalt. Likevel var det mindretallet av kvinnene som stod for praten, og som vanlig mange gjengangere av mennene. Har selve statistikken liggende på iPaden, og den kan jeg finne frem dersom noen ønsker den. (Akkurat nå blogger jeg fra jobbpcen.)

Fortsatt godt å være ensom ulv i kommunestyre uten å måtte stå opp tidlig om morgenen for å dra på gruppemøter. Jeg sov til kl1115, møtet starta 1200. Selvfølgelig synd at AP ikke vil leke med meg lengre og at de har avslutta samarbeidet vårt på en brutal og uforståelig måte, men det går fint med meg. Tar med meg erfaringene videre og henter de frem ved en eventuell annen anledning. Jeg og representanten fra Venstre har gruppemøter med oss selv, alene. Vi blir iallefall ikke uenige med oss selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi hadde orientering v/redningsselskapet, og det var faktisk en av de bedre orienteringene vi har hatt. Noen ganger kan orienteringene bli langvarige, og gjør kanskje at vi ikke starter med den ordinære sakslista til langt utover dagen. Denne var både kort og god, noe som gjorde starten på møtet veldig fint 🙂
I utgangspunktet var sakslista ganske kort. Det var ikke mange saker på sakslista, og lite “sprengstoff”. Jeg bruker alltid å gjette på hva slags tidspunkt det blir møteslutt, og som vanlig tok jeg feil med 2timers margin. Jeg tippa at vi var hjemme til 18, men møtet varte faktisk til ca 2020. Det overrasker meg ofte hva slags saker som engasjerer folk. Der jeg tror at vi kommer til og gå rett til votering, er det plutselig noen som ber om 20min gruppemøte. Jeg kjenner på at jeg har lang vei og gå når det kommer til å forstå hvordan mange andre partier tenker. Ellers, så er gruppemøtene med SV ganske fine. Jeg kan kope rundt og bli enig med meg selv uansett hvor. Jeg trenger ikke engang et eget grupperom. Tenk så fint det hadde vært dersom alle partiene bare var representert med 1 person i kommunestyret. Neida. Det hadde nok vært trist. Jeg prøver bare å snakke positivt om å være alene representant. Mange ganger når jeg snakker om det utafor min kommune får jeg ofte litt sympatiske blikk og spørsmål om hvordan det går. Det går veldig fint. Jeg er svært sjelden i konflikt med meg selv 😉 Å være alene representant er utfordrende, men det har gått veldig fint så langt. Jeg har fulgt magefølelsen der avgjørelsene har vært vanskelige, og den har vist seg å være god. Har truffet blink stortsett bestandig.

Det positive med kommunestyremøtet på torsdag var at vi vedtok at vi ønsker å være med på prøveprosjektet om 16årig-stemmerett. Jeg er sÅ fornøyd med det. Dette er en kamp jeg har kjempa for lenge, og det er fint at den endelig er gått igjennom i kommunestyret i Lenvik. 
16årig stemmerett er viktig av mange grunner. Først og fremst er det viktig for å engasjere flere mennesker inn i politiske diskusjoner. Jeg tror at det er viktig at ungdom føler at de har noe de skulle sagt, ellers blir det så “lett” å la vær å inkludere de inn i debatten. Det er mange politisk engasjerte ungdom i min kommune, og det er jeg veldig stolt over! Det er flere flinke folk som ønsker å gjøre en forskjell, og endelig kan de kanskje få følelsen av at de er med og avgjøre. Det er også viktig at flere unge får være med å stemme fordi det kanskje fører til at flere unge blir valgt inn i kommunestyre. No offence mot de jeg sitter i kommunestyret sammen med, men det hadde vært fint å ikke vært den eneste unge personen i kommunestyret 😉 Det hadde vært helt greit dersom det kom noen som sammen med meg kunne dra ned gjennomsnittsalderen. Den ligger i dag på 54 år. Jeg elsker gamle folk, men ofte kan resultatet av voteringene bære preg av at det er eldre personer som har stemt saker frem. Men ikke dette vedtaket. Dette vedtaket var et veldig bra vedtak for framtida. TAKK til flertallet av mine kollegaer i kommunestyret. Jeg er kjempeglad!
Ikke så overraskende stemte FRP i mot forslaget. De mener at ungdom ikke er en del av “folk flest”. Jeg hadde forventet det. Jeg vet jo hva de mener om ungdom. At de ikke er i stand til å stemme, at de ikke er engasjerte nok. Det største argumentet til FRP mot 16årig stemmerett var faktisk at “ungdom kan ikke drikke alkohol før de er 18, derfor bør de ikke få stemme”. Samme dagen var FPU-lederen i Lenvik ute å snakka om hvor latterlig hun syntes det var at ungdom ikke fikk ta sol, og at de derfor heller ikke burde få stemme. Fint at de gode argumentene kommer frem………………. Virkelig.

I Lenvik har vi lang vei og gå for å få flere engasjert. Jeg lurer ofte på hvordan vi skal klare å engasjere våre velgere til neste valg og hvordan vi skal rekruttere nytt blod inn i lokalpolitikken. Med flere negative enn positive saker om kommunen vår og politikken som føres virker det vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig. Hvermansen har sine meninger om hvordan ting bør gjøres, men fåtallet ønsker å være med å gjøre noe med det. Der tror jeg at positive vedtak slik som 16årig stemmerett kan være med på å “snu trenden”. Det er flott med flere positive saker om politikken i Lenvik. Jeg er for!

Den store saken som hele kommunestyret ventet på var en sak som var unntatt offentligheten. Den har rullet og gått for offentligheten siden påska, så dere som følger med i Folkebladet skjønner at jeg tenker på rådmann-saken. Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Jeg tenkte at vi bare kunne gå rett til votering, siden de som har engasjert seg i den saken har hatt store innlegg i avisene eller lange artikler om hva de mener framfor alle folkene som leser lokalavisa, men debatten var likevel lang. De samme tingene ble sagt. Jeg valgte å ikke si noe som helst. Jeg hadde ikke behov for det.
Saken endte med at rådmannen fikk fortsette i stillinga si mot 6 stemmer. Det var hemmelig avstemning, så jeg aner ikke hvem de 6 kan være. Det snakkes mye om hvem som stemte hva, men jeg respekterer hemmelig avstemning. Saken er avslutta og vi går videre. Hvis man skal dvele med saker fra fortida kommer vi ingen vei.

Her er linker til saker som har vært omdiskutert i media etter kommunestyremøtet for de spesielt interesserte.
http://www.folkebladet.no/meninger/leder/article9651641.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9645735.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9644011.ece
http://www.folkebladet.no/nyheter/article9642971.ece

Ha ei god natt!

 #Lokalpolitikk #Engasjert #Kommunestyrebabe #Blomsterpike #Opposisjon #Stemmerett #Demokrati #Lenvik #Midttroms 

For 200 år siden satt det en hel del gubber seg ned på Eidsvoll og skrev under grunnlovsdokumentet for Noreg. Jeg får med meg at veldig mange synes det er veldig stort. Personlig har jeg ikke hatt noe stort forhold til 200 års jubileet, men mener selvfølgelig at 17.mai er en viktig dag. Grunnloven er litt som is på 17.mai. Du må liksom ha det for at ting skal gå rundt. 
Jeg synes det er rart og trist og tenke på at det bare er 200 år siden og at det stortsett var menn som styrte alt på den tida. Jeg tenker på mine forfedre og mødre, og lurer på hvordan de hadde det på den tida. Så for meg har det blitt litt sånn… gubbis-dag og feire akkurat i år. Jeg er stolt over landet mitt, ikke misforstå, og jeg er glad for at loven endres og røres på- også av kvinner. Det er viktig for hele folket at både menn og kvinner styrer her til lands.
Politisk sett burde jeg være kjempeengasjert. Men det må være lov til å være ærlig. Grunnloven angår meg i aller største grad, men jeg føler at jeg er engasjert i så masse. Man kan ikke bry seg veldig mye om alt. Man må på en måte fordele engasjementet litt.
Det viktigste for meg er ikke hva som skjedde for 200 år siden, at jeg skal få 2is på 17.Mai eller at jeg faktisk (!) har fått fri fra jobb på lørdag. Det viktigste for meg er at barns rettigheter endelig skal bli grunnlovsfestet. Det var på høy tid. Mildt sagt. 

At barn skal få en egen grunnlovsbestemmelse er viktig for oss alle. Det engasjerer meg masse. Det viser meg at vi utvikler oss i ei positiv retning fra og se på barn som foreldrenes smykker til å se på barn som egne individer med egne rettigheter. Man kan ikke forvente at alt var perfekt i 1814. Men at barns selvstendige rettigheter ikke har blitt skrevet inn i grunnloven før nå er ganske skuffende. Det viser at vi tidligere ikke har tatt ansvar for landets fremtid. Barn er samfunnets viktigste ressurs. Framtida til alle oss begynner med kidsa. Og hvert eneste barns fremtid begynner i familien. For det beste for fremtida fortjener barn et trygt hjem og en stabil familie. Trygge familier gir barn gode muligheter til å utvikle seg på sine egne premisser. For å gi barna de beste kortene til det senere voksenlivet er vi avhengig av at barns rettigheter blir styrket. At de har en hel nasjon bak ryggen dersom de ikke blir tatt vare på. Alle barn er forskjellige, men alle barn trenger omsorg fra oss voksne.
Omsorgssvikt kan skape fattigdom og unød. Det er med på å svekke framtida for flere enn de barna det går ut over. Vold og fattigdom går i arv, og det er viktig at vi legger store ressurser inn i arbeid som er med på at alle barn har det godt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Grunnloven og 2 is på 17.mai er en god, norsk tradisjon. Vi er flinke til å skryte av landet vårt hver gang vi får muligheten. 
Jeg er stolt av å være en del av en tradisjon som er med på å sette barn først. I Norge hadde vi verdens første barneombud, den første barneministeren og var blant de første landene som skrev under FNs barnekonvensjon. Nå er det på tide at vi tar oss sammen og viser en gang for alle at barna er viktige for oss, for kampen for barns rettigheter er ikke over. Vi må ta styringa og sikre barna den plassen de fortjener, både i grunnloven og i rettsapparatet. Barndommen er for kort til å vente. Kids må også få bli en del av resten av oss.

#Barnsrettigheter #Framtida #Fellesskap #17mai #2is #Grattis #Kids  

Da jeg begynte å engasjere meg politisk i 2003 var det aktivismen i partiet mitt jeg først falt for. Det er noe ordentlig godt med å gå i tog, demonstrere for eller mot viktige saker og føle at man aktivt gjør noe for å forandre samfunnet. Det er fellesskap og trygghet i å samles ilag, på kryss og tvers av partier, organisasjoner eller andre båser vi blir satt i av samfunnet, når vi kan samles ilag for de viktige sakene.
Aktivisme er en aktiv handling for å skape sosial eller politisk forandring som er kjempeviktig, og har vist seg å fungere. Nylig så vi at Høyre/FRP-regjeringa sånn høvelig gav seg på abortsaken først og fremst fordi folk har sagt ifra. Det må vi aldri slutte med. Underskriftskampanjer på nett har også vist seg og fungert, som feks mot skolenedleggelser i lokalsamfunn. Når politikere ser at folk bryr seg og skriver under på at de er for eller imot en sak, så blir sakene mer “ekte”.

Forrige uke meldte jeg meg som SMS-aktivist, som er en enkel måte å engasjere seg. Jeg har ikke noe imot å engasjere meg på en mer avansert eller aktiv måte, men tenker at på denne måten kan jeg hjelpe flere! Pluss at det kanskje blir mer lavterskel for hvermansen å bli aktivist. Det føles utrolig godt! Man kan være med på å redde liv med bare et tastetrykk og en tier. Så enkelt er det faktisk. 

Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, og de gjør en utrolig viktig jobb over hele verden. De kjemper for ytringsfrihet, mot diskriminering og overgrep. Jeg har veldig sansen for jobben de gjør og har alltid hatt lyst å engasjere meg i Amnesty. Jeg er jo en litt “typisk” SUer, som er og har vært medlem av forskjellige organisasjoner, men aldri i Amnesty. Det er helt tilfeldig, altså.. Da jeg var ungdom var jeg litt ustoppelig, men nå har jeg lært meg å sette noen grenser. Det føles litt som om alle gjør noe viktig som jeg bryr meg om, og da er det så lett å melde seg inn. “Det er jo bare en medlemskontigent” tenkte jeg hele tida, og endte opp med å være med i maaaasse forskjellig. På et tidspunkt var jeg medlem av ulike typer organisasjoner innafor samme område. Feks både Ungdom mot EU og Nei til EU. Dyrevernalliansen, PETA og dyrebeskyttelsen og NOAH. Røde kors, SOS rasisme og Redd barna.
Etterhvert som jeg har vokst til har jeg skjønt at jeg ikke kan være medlem overalt, men hjelpe de organisasjonene jeg bryr meg om tidvis. Derfor var det så flott at jeg kunne bli SMS-aktivist i Amnesty akkurat nå. Det er så enkelt og greit og det føles så godt å være med på å bidra til den viktige jobben som gjøres.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hver dag får Amnesty informasjon om grove brudd på menneskerettighetene der det kreves øyeblikkelig handling. Bortføringer, fengslinger, tortur eller personer som dømmes til døden. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge, fordi det brukes når det er rask responstid og der høye antall underskrifter teller. Det er så lett og effektivt. I en av tre saker oppnår Amnesty positive resultater. Jeg var solgt for lenge siden og håper at flere av mine lesere kan bruke 2 kalorier og 10 kroner i ny og ne for å kjempe for viktige saker. 

Dersom du ønsker å delta er det superlett!
– Man får en aksjon på SMS tre ganger i mnd.
– Man kan til enhver tid melde seg ut og blir ikke “plaget” i ettertid.
– Man svarer på SMSene med å skrive APPELL + navnet ditt til 2160.
– Underskriftene blir samlet og sendt til de ansvarlige myndighetene som står for de forferdelige handlingene.

Man kan melde seg inn så her lett: Send AMNESTY til 2160:
Det koster 10 kr per aksjon, og man må ikke delta på alle aksjoner dersom man av ulike grunner ikke ønsker det. For et enkelt mattehode vil det blir 30,- i mnd. Overskuddet går til arbeidet Amnesty gjør. For å melde seg av kan man sende STOPP AMNESTY til 2160.

#Solidaritet #Medmenneskelighet #Engasjement #Aktivisme #SUPERT 

Som politiker har jeg jobbet endel mot vold i nære relasjoner, men det har mest dreid seg om vold mot kvinner eller fysisk diskrimminering mot ulike grupper. I den senere tida har jeg bestemt meg for at jeg skal engasjere meg mer i forhold til vold mot barn, fordi det er en enda mer sårbar gruppe og fordi barn opplever mye urettferdighet av systemet. 

Vold mot barn har svært alvorlige konsekvenser for oppveksten og framtida til de utsatte barna. I 1987 ble det forbudt å bruke vold mot barn i norsk lov. Det er helt sykt og tenke på at barn ikke har hatt lovverket på sin side lengre enn det. I 2009 ble den såkalte “klapseloven” vedtatt, noe jeg var med å jobbe for innad i mitt parti. Klapseloven er ment som en presisering. Den kom fordi voldsbegrepet var vagt og kunne tolkes dithen at klapsing ikke var vold. I dette århundre vet vi bedre, og vi ser at konsekvensene ved at barn blir klapset eller irettesatt på lignende måter er vel så skadene som at de blir utøvd vold mot på andre måter. Vold er vold, uansett. Og ingen barn skal måtte kjenne på den følelsen volden gir. Hjemmet og nærmeste familie signaliserer trygghet for mange av oss. Samtidig er hjemmet det stedet hvor vold mot barn skjer i det skjulte og over lengre tid uten at det oppdages. Vi har sett flere historier i media om hvordan foreldre har mishandlet barn til de døde, noe som gjør meg utrolig sint og fortvilt. Spedbarn og småbarn er den mest utsatte gruppa. Det er ingen tvil om at alle former for vold, overgrep og krenkende handlinger kan gi store konsekvenser for barnas utvikling, helse og livskvalitet.
I følge undersøkelser har barn som vokser opp i familier der foreldrene har rusproblemer, psykiske problemer eller økonomiske problemer særlig utsatt for vold. Dårlig familieøkonomi eller arbeidsledighet er forbundet med erfaringer med vold, mens rusproblemer er forbundet med seksuelle krenkelser.

Et “klaps” er like nedverdigende mot et barn som et hardere slag, men har ikke alltid blitt tatt like alvorlig. Det blir jo ingen merker på utsida av det- bare på innsida. Det er forferdelig å bli klapset, og det gir et signal til barna om at vold mot andre er greit.
Dagens praksis er at klapseloven ikke har fungert optimalt. Få er blitt tiltalt etter loven, men mange saker har blitt rapportert. Vold mot barn er et underkommunisert samfunnsproblem. Det er noe man ikke snakker så mye om. Flere barn vokser opp med stor utrygghet og blir utsatt for fysisk og psykisk vold, og temaet er ofte forbundet med skyld, skam og tabu. Vold og overgrep påfører barna smerter og skader som ofte varer livet ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vold mot barn har fått mer oppmerksomhet de siste 20 årene, men likevel er det store hull mellom andelen barn som sier at de blir utsatt for vold og antallet saker som fører til tiltak fra barnevernet. Det er et stort problem for framtidas voksne at de ikke blir tatt på alvor. Jeg har lenge ment at vi har et for dårlig barnevern i Norge i dag. Det har jeg tenkt å jobbe hardt for og endre. Det er viktig for meg at barn blir hørt slik at flere kan få den hjelpa de har behov for. Vel så viktig er det å “lære” de voksne at de ikke må ty til vold når de ikke kan besinne seg. Det er viktig at de utsatte barna får hjelp, og det er veldig viktig at foreldrene får hjelp til å se at det finnes andre alternativer.

Terskelen for å gripe inn i andre familier er ofte høy og mange barn lider i stillhet bak husets fire vegger. Dersom du tror at et barn utsettes for krenkende handlinger i nære relasjoner må du ta kontakt med politiet, barnevernet eller andre hjelpetilbud. Et barn slått er et barn for mye.

I dag har jeg bidratt med penger til Stine Sofies stiftelse og meldt meg som Barnerettsfadder. SSS er en organisasjon som jobber for å forebygge vold og overgrep mot barn. Fremover har jeg planlagt å jobbe hardt for at klapseloven skal bli tatt på alvor slik at loven kan fungere slik den var ment da den ble vedtatt i 2009.

Dersom du også ønsker å bidra til den gode jobben Stine Sofies stiftelse gjør kan du også bidra til det! Link finner du her http://stinesofiesstiftelse.no/files/2012/02/a-5_fullmaktskupong_for_web_2012.pdf

#Barnerett #Voldmotbarn #Framtidasvoksne #Duskalikkeslå #Femtebud #Klapseloven
  9495.05.04794