Julen burde egentlig handle om positive ting. Vi burde bruke tid til hverandre, skape gode tradisjoner og ikke minst hjelpe andre. For meg er jula den høytida der det er viktigst å ta vare på andre mennesker.
Likevel så handler jula om så mye mer enn det for veldig mange. De siste par dagene har Facebook vært sprengt av julestatuser. Julepynten har allerede kommet opp i vinduene til naboene mine, og de aller fleste som skryter av alt de er ferdige med, sier det ofte i en negativ tone. Litt sånn.. “ENDELIG ferdig med julegavene”, “julegardinene ville ikke samarbeide, men til slutt ble de strøket og hengt opp” eller “Ååååh, bare 1mnd til julaften og jeg har ikke starta med noen gaver enda OG det er lenge til lønning”. Når ble jula så negativ? Og hvorfor feirer folk jul dersom hovedfokuset ligger på hvor slitsom den høytida egentlig er?
Jeg er ikke spesielt glad i jula. Jeg synes jula er trist. Jula er den tida der jeg aller mest blir påminna om hvor bra jeg har det og hvor dårlig andre har det. Jeg føler meg heldig som har så mange gode mennesker rundt meg og fordi jeg ikke mangler noe. Tankene er likevel plassert godt på de menneskene som ikke har det like godt som meg. For meg handler jula om å gi. Ikke nødvendigvis materialistiske ting, det handler aller mest om å gi et smil til de som er ensomme. Å ha forståelse for at alle ikke har et juletre med tusenvis av pakker under. Å be til Gud om at alle barna får ei rolig jul uten alkohold. Å donere penger til organisasjoner som står på for viktige formål. Å gi gaver jeg har fått fra andre til noen som ikke hadde like mange pakker som meg under juletreet. Å gi av meg selv. Å jobbe hardt slik at andre kan få muligheten til å ha fri.
Som skilsmissebarn måtte jeg velge hvem av foreldrene mine jeg skulle tilbringe høytida sammen med. Heldigvis for meg og resten av skilsmissebarna der ute, så finnes det to store dager i julehøytida som ansees som viktigst. Både julaften og nyttårsaften. De aller fleste velger å være den ene dagen sammen med den ene forelderen og den andre dagen sammen med den andre. Etter at jeg ble selvstendig valgte jeg bort begge. I år skal mamma jobbe på julaften og pappa skal feire sammen med tanta mi og hennes familie. Nyttårsaften er en typisk reunionkveld sammen med de “gamle” vennene mine. Det viktigste for meg er ikke akkurat de to dagene, men hvordan man forvalter resten av julehøytida. At jeg får muligheten til å være sammen med alle. At familiene samles på hver sin kant og at jeg får et glimt av alle sammen. At jeg får tilbringe tid sammen med kjæresten min og vennene mine hele romjula, selv om jeg har masse jobb. Og det gleder jeg meg masse til.
Er ikke jula veldig lang, dere? Jeg hørte nettopp at folk klagde over at jula var så kort. At vi må pynte tidligere fordi det går så fort over. Jeg er helt uenig. Jula starta tidlig i år, julebrusen og julemarsipanen var allerede i butikkene før september var over. Folk har pynta til jul og kjøpt julegaver. Jeg starta med julegavene mine i sommer. Det er jeg heldigvis ferdig med nå, så både desemberlønna og “stresset” rundt den prosessen er så godt som over. Jeg stresser ikke med pyntinga. Jeg synes jula varer lenge nok som det er. Gardinene kommer med motivasjonen og pynten er ikke viktigere enn hvordan jeg ellers prioriterer tida mi. Når ånden kommer over meg, så skal naboene merke det. Roen skal senkes og julevasken skal taes. Den tid, den glede.
Hva skjer med julekalendere? I det siste har jeg hørt mye klaging og syting fra godt voksne i forhold til jul i skomakergata. NEWSFLASH; det var kjedelig da jeg var unge. Det har ikke blitt mindre kjedelig med årene. La kidsa få kose seg med barnetv, ikke bland dere så mye inn i det. Dersom dere MÅ ha jul i skomakergata, askepott, reisen til julestjernen og grevinnen og hovmesteren, så anbefaler jeg dere å kjøpe disse på dvd.
Hva forbinner du med jula og hvordan skal du feire? Er det mer stress enn glede? Har du 7 sorter kaker?
#Julestress #Jul #7sorter #Skilsmissebarn #Valg #Julekalender #Tradisjoner #Boooring
