Livet er hverdagene…<3


Vinteren er et faktum. Jeg er en lykkelig nordlenning!


Verdens beste farmor og jeg <3


Så fint det er i Hamn! Storkoste meg på kurs!


Verdens fineste natur.. Jeg <3 Senja!


Jeg tar ikke meg selv så høytidelig! Men jeg er kjempesterk. Og tøff! Og jeg knuser trynet ditt med disse 😉


På bursdagen min fikk jeg blomster på døra fra min flotte stefar som jeg er så glad i! Gleder meg til å se han igjen 🙂


Jeg var så heldig å få gjøre et besøk på torsdagsklubben i kirka under tv-aksjonsdagene. Jeg tente et lys for tanta mi på steinkorset. Herlig tradisjon og flotte ungdommer!

#Hverdag #Bilder #Livet #Vinter 

Fordommer fordUmmer

Det var med stort sjokk jeg åpnet avisen for ei tid tilbake og leste om Lenvik FpUs forslag om å legge ned Heimly asylmottak på Finnsnes. Jeg har siden fulgt debatten fra sidelinja, men nå klarer jeg rett og slett ikke å la vær å ta del i den.

Det er sjelden jeg blir satt ut av FrP og FpU, men akkurat denne debatten gjorde meg så paff. Jeg synes hele forslaget baserer seg på uvitenhet og fremmedfrykt. At dette er den største kampsaken dere har forteller ganske mye om hvor engasjementet deres ligger.

I følge lederen av Lenvik FPU, Tonje Lavik, er ?det ikke til å legge skjul på at det er store utfordringer hva gjelder integreringen av asylsøkere, også her på lille Finnsnes?.
Jeg var sist fredag på Fargerik kafè. Temaet på møtet var fremmedfrykt. Lensmannen i Lenvik fortalte om situasjonen, og han sa at det ikke var spesielt store utfordringer med asylmottaket på Finnsnes. At kriminaliteten innafor denne gruppa ikke var stor. Dette er en ganske viktig faktaopplysning i en debatt som ellers er styrt av usannheter og myter om asylsøkere på Finnsnes.

Jeg er enig i at vi har utfordringer når det kommer til integrering. Men i motsetning til deg, Tonje Lavik, så ønsker jeg å gjøre noe med det. Jeg ønsker en mer human asylpolitikk. Jeg ønsker at flere av oss skal ta mer vare på asylsøkerne som kommer hit og at vi politisk skal gjøre noe med den faktiske utfordringen i praksis; nemlig fremmedfrykten og vår egen vilje til å hjelpe andre. 

Det er sant som Tonje sier, at det finnes utfordringer. Vi er bare uenige om hva slags utfordringer som finnes. Sånn som jeg ser det, så har vi store inkluderingsproblemer. Vi er ikke flinke nok til å ta vare på hverandre.
Da jeg vaks opp opplevde jeg at det var stor forskjellsbehandling og rasisme på Finnsnes, og etableringen av Heimly asylmottak var den største grunnen til at jeg valgte å melde meg inn i et politisk parti. Barna som kom fra andre land til Lenvik opplevde å bli fryst ut, å bli mobbet og at ingen ville sitte sammen med de på bussen til og fra skolen- og jeg ønsket å gjøre noe med det. Disse utfordringene ser jeg ikke lengre. Riktignok går jeg heller ikke på skolebussen hver dag slik som jeg gjorde da, men jeg mener at vi er kommet lang vei når det kommer til inkludering av barn med utenlandsk opprinnelse i Lenvik i dag. Utfordringene vi har ligger først og fremst hos de voksne. For det kan ikke være tilfeldig at dersom du heter Mohammed er det vanskeligere å få jobb enn hvis du heter Mats.

Stedattra mi på 4 år ser ikke forskjell på farge. Da vi hadde vært på fargerik kafe sist vinter og jeg spurte henne hvem hun hadde lekt med fortalte hun at hun hadde lekt sammen med ?hun jenta med det fine håret?. Barn som vokser opp i et flerkulturelt samfunn er heldige.

Det er de voksne som må ta tak nå. Det er dagens politikere og ledere som har det største ansvaret, blant annet du, Tonje Lavik.
I stedet for å ?fjerne problemet? som dere i FRP så ofte foreslår, så foreslår jeg å gjøre noe. Å aktivt gå inn for å inkludere flere mennesker og stå sammen for en bedre kommune og en bedre integreringspolitikk. Du sier at vi har problemer, jeg oppfordrer deg til å tørre å gjøre noe med det. Og med det mener jeg ikke ?å tørre å ta debatten? som du sier. . Jeg har vanskelig for å tro at denne debatten har vært med på å hjelpe noen til å få det bedre.. Jeg tror derimot at forslaget fra FpU sårer mange.

 

For når FrP og FpU får ta så stor del av debatten som dere gjør, farges den av et ensporet syn på saken. For det er her fremmedfrykten starter. Fra Norges politikere og ned til hvermansen. Tonje Lavik nærmest forventer at vi skal si ?NEITAKK? til nye beboere i vår kommune. Jeg ønsker at vi skal si ?JA?. Ja til mer integrering, ja til mer varme og ja til flere arbeidsplasser og muligheter for de som kommer hit.

Er det noe vi vet så er det at det er nok usikkerhet blant de som søker asyl i Norge i dag. Prosessene er umenneskelig lange, og forholdene de lever under er svært presset. Disse menneskene trenger at vi bryr oss om de, ikke at vi ønsker de bort herifra. Jeg slutter aldri å tro at vi er et raust samfunn. Vi må ta vare på hverandre, ikke fryse ulike grupper ut av samfunnet. Vi trenger mer varme, ikke mer kulde. 
Lenvik trenger innvandring. Finnsnes trenger asylmottaket. Jeg er glad i Heimly og håper at alle som bor der har det så bra som de kan ha det. Jeg har vanskelig for å tro at denne debatten har vært med på å hjelpe noen til å få det bedre.. Jeg tror derimot at forslaget fra FpU sårer mange.

Lenvik og nord-Norge er avhengig av innvandring for å snu folketallsprognosene. Vi må arbeide i lag for at flere skal ha lyst til å bo her, og da må vi sammen jobbe for å få bort fordommene som FpU fremmer og forsterker.
Tenk hvis FPU kunne spredt noe positivt og oppmuntrende i asyldebatten, også i valgkampen til neste år, i stedet for all krisemaksimeringen. For det må være bedre å være raus og imøtekommende enn å være forutinntatt og dømmende.

#Lokaldebatt #Latterligdebatt #Fremmedfrykt #Inkludering #Integrering #Samfunn #Politikk #Forbannetigjen

Størst av alt er kjærligheten


Foto: Greenbyname.com

Da jeg leste saken i Folkebladet om den flotte, livlige presten John-Daniel Solhaug som hoppet tau med prestebeltet etter en vielse av et buddhitistisk bryllup trakk jeg på smilebåndene. Da jeg så reaksjonene fra de konservative, kristne bedreviterne på internett ble jeg skikkelig sint.

Jeg er kristen. Det er ingen plasser jeg får så mye fred inni meg som når jeg er i kirka. Jeg ber hver morgen og kveld. Jeg er ingen mønsterkristen, jeg bor sammen med en ateist og synder flere ganger i uka utenfor ekteskapet.
Jeg har vært skikkelig sint på kirka i lange tider, spesielt når det kommer til deres konservative og gammeldagse holdninger når det kommer til kjærlighet. For meg er kjærlighet så stort! Heldigvis for meg er jeg heterofil og får gifte meg med hvem jeg vil, men dersom jeg hadde vært lesbisk hadde det kanskje vært vanskelig å få aksept i det kristne miljøet. Jeg har lenge latt vær å skrive hvor sint jeg har vært. Jeg har latt det gå. Latt det være opp til andre å si kirka i mot. Nå er det nok. Nå er jeg forbanna.

Og så? Han brukte prestebeltet som et hoppetau. Hvis ikke det er et stort tegn på glede så skjønner jeg ingenting. Han er litt småsprø. Han har vært prest for troll på Senja. Han holder Gudstjenester på kjøpesenteret. Han er høylytt og latteren hans runger lenge før man kan se han. Men er det så galt? Er ikke det fantastisk? 
Er det ikke herlig at en prest i 2014 kan være livlig og skape glede der de fleste er konservative og trauste? Jeg ser ikke helt problemet. Jeg ser ikke hvorfor det er så galt å bruke prestebeltet som hoppetau. Det handler ikke om at John-Daniel mangler respekt for klærne sine eller yrket sitt. Det handler om alle de smilene han gir folk. All den gleden han sprer. Og for noen, hvor provoserte de blir. Og akkurat den provokasjonen er ALT som er feil med det kristne samfunnet i Norge i dag. Det blir ikke sett på hvor mye bra som kommer ut av handlinger til folk, det blir sett NED på. I stedet for å se på alt det fine, blir det sett på alt det negative. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt. Kall meg dum, men er det så dumt å gjøre noe nytt? Er det ikke akkurat nytenkning vi trenger for å få flere til å fortsette å tro?

John-Daniel Solhaug er en fantastisk flott prest. Noe av det første han fortalte oss var at han hadde skilt seg. Jeg elsker den brutale ærligheten han har. Ungdommene digga han. Han har hjulpet så uendelig mange i livet, og jeg beundrer han for hans kreative og livlige vesen. Jeg var så heldig å få bli konfirmert av han! Hvis jeg ikke husker feil var jeg blant det siste kullet i Lenvik som ble konfirmert av han. Å få oppleve hva han gjorde for ungdommer som ikke hadde det så greit- og for oss som hadde det ganske greit, var kjempefint. Jeg gikk i mange flere Gudstjenester enn det jeg måtte i konfirmasjonstida. Gudstjenestene var annerledes med han. Mer positive. Jeg savner det!
Jeg er takknemlig for å få hatt med han å gjøre, og jeg kjenner jeg blir eitrende når jeg ser hva enkelte får seg til å skrive om han. Har dere glemt hvor bra han er? Har dere glemt de 300 personene som gikk i tog for å få ha han som byprest? Alle leserinnleggene og protestene FOR at han skulle bli i Lenvik? Som engasjert politiker vet jeg alt om hvor vanskelig det er å engasjere folk. Her engasjerte folk seg som en selvfølge.

Kirka kan lære av han. Prester som fnyser når de leser hans nye sprell kan ta seg sammen og prøve å le litt, de også. Er det noe kirka trenger, så er det latter. Latter og glede. Store smil og lykke. Ærlighet. Si det som det er. Du trenger ikke å skjemmes dersom du skiller deg. Det går fint. John-Daniel lærte oss tidlig at man kan feile i livet og at det blir å gå helt fint. Vi lærer så lenge vi lever. Vi trenger flere som han! Helst skulle alle vært som han, tenk hvor fint det hadde vært å gått i kirka da. Og hvor mye kjærlighet som hadde blitt spredt! For det må vi aldri glemme. Det har vi lært, takket være han; Størst av alt er kjærligheten. <3

#Kjærlighet #Sinne #Religion #Lokalprest #Helt #Samfunn 

TAKK!!

Etter å ha vært leder av årets TV-aksjonskomitè i Lenvik kommune har jeg bare en ting å si; TUSEN HJERTELIG TAKK.
Det har vært en flott opplevelse å ha ansvar for tv-aksjonen og jeg har hatt det kjempegøy!

Jeg er skikkelig Ja-menneske, og hadde bestemt meg for å bli flinkere til å si nei. Men da valgnemnda ringte å spurte om jeg kunne lede komiteen i år klarte jeg selvfølgelig ikke å si nei. Og jeg angrer ikke. Det har vært så fint å se alle de engasjerte menneskene som virkelig har gjort en stor innsats for mennesker som ikke har det så godt som oss. Vi nådde målet vi hadde satt oss om å gjøre det bedre enn tidligere år, og jeg er kjempefornøyd!
Vi fikk flere bøssebærere på Finnsnes enn noensinne. For mange, faktisk. Og det er utrolig! Jeg er storfornøyd med innsatsen til rodelederne og bøssebærerne. Da vi stod i banken å telte opp pengene og fant ut at vi hadde over 214 000,- på bare bøssene kjente jeg at jeg ble fylt med glede. Bidraget til Lenvikværingene har vært med på å redde mange tusen liv og jeg er kjempeglad for det! Takk til bedriftene som bidro, takk til Lenvik Kommune, takk til rodelederne, bøssebærerne og ikke minst alle de som gav!

Da vi hadde første møte i komiteen ble jeg skikkelig lei meg da noen sa at lederen ikke skal gå med bøssa, bare administrere. Den holdninga håper jeg at jeg har endra. Fikk lurt til meg et stort område og gikk i timesvis 🙂 Så fornøyd! Og kjempetakknemmelig!


Hvordan kan du si nei til denne jenta? TAKK til alle som sa JA 😀

#Bøssebærer #Dugnad #Stemning #Solidaritet #Kirkensnoedhjelp #Vannforandreralt #NRKtvaksjon #Innsats 

Bare jeg?

I dag da jeg leste igjennom nettavisene en søndagsformiddag fant jeg en artikkel på VG som het “Fem skjerf til under 500 kroner”. Er det bare jeg som synes at å kjøpe er skjerf til 500,- er dyrt? Hvorfor bruker vi uendelig masse penger på hvordan vi fremstår, når vi bare kan være oss selv? 

Jeg er en helt alminnelig ung dame, med en helt alminnelig inntekt. For tida sparer vi heftig til bryllup, og der det kan hentes inn ekstra kronasjer, gjøres det det. Jeg jobber litt ekstra for å kunne leve normalt samtidig som vi skal spare mange tusener på kort tid. Er det fordi jeg er i sparemodus at jeg synes et skjerf ikke burde koste skjorta?
Jeg tror ikke det. Jeg hadde aldri kjøpt et skjerf som kosta så mye uansett hvordan livssituasjon jeg var i. Ikke fordi jeg er gnien, eller ikke unner meg selv det jeg vil ha, men fordi jeg tenker at 500,- kunne blitt brukt til så mye mer enn det! Jeg hater å fråtse. Jeg absolutt hater det når folk gnir inn til andre som ikke har det så bra, at de selv har kjøpt ditt og datt til tusenvis av kroner. Jeg kunne aldri levd med meg selv dersom jeg skulle gått rundt å skrytet av alt jeg hadde kjøpt, når jeg vet at de aller fleste ikke har råd til å gå rundt å kjøpe hva de vil.
Det handler kanskje om forfengelighet. Og jeg synes veldig mange bryr seg alt for mye om seg selv enn om andre. Og ikke minst materialistiske ting. Der er det jo nesten ekstremt hvor mye folk bruker på både møbler og dilldall. Altså, ikke misforstå meg med vilje. Vil du ha et dyrt møblement, så for all del kjøp det. Jeg bare får meg ikke til å gjøre det samme. Det betyr ingenting for meg.

Denne uka har jeg vært i Tromsø på studiesamling. Selv om dagene er hektiske, og vi holder på fra tidlig morgen til sen ettermiddag, og jeg i tillegg har fokus på å treffe gamle kjente og ikke minst på å gjøre litt politisk mens jeg er i byen, så blir det alltids tid til en liten handlerunde. Jeg er kanskje den minst interiør-interesserte jeg selv kjenner. Jeg har veldig kjedelig stil hjemme, og bruker alt for lite tid på å pynte hjemmet mitt opp. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg. Det er ingenting med møbler og pynt som interesserer meg. Jeg er mer opptatt av å ha det rent og fint, enn å ha masse stesj liggende rundt omkring. Pynt og sånn har jeg alltid sett på som mer enn byrde enn noe koselig. Mer støvtørking, mer ting som er i veien, og mer dritt som lagres og stures bort når man blir lei. Jeg synes vi har det helt greit hjemme, altså. Men når de samme lyse, fine gardinene (som passer til alt) har hengt oppe i to år er det kanskje på tide å bytte de ut. Så jeg tok meg en runde for å leite etter flere ting som kunne bidra til en liten, men ikke dyr endring hjemme hos oss. Jeg fant noe fint på Søstrene Grene til under 100lappen. Jeg dro på Freetex og fant noe brukt og fint som kunne passe fint på spisestua. Når jeg nå er ferdig på jobb for denne økta skal jeg gjøre en innsats hjemme. Poenget mitt er at det ikke trenger å være så voldsomt. Og det trenger iallefall ikke å være så dyrt!
Jeg synes det er så overfladisk når det blir for mye. Hjemmet ditt skal jo liksom gjenspeile hvem du er. Og vi er ikke spesielt lukseriøse mennesker hjemme hos oss, og har iallefall ikke behov for å fremstå som noe vi ikke er.

Nå med min fantastiske døgnturnus og studiesamlinger ei uke mnd er jeg lite hjemme. Men når jeg er hjemme har jeg fri. Helt fri. Og jeg har bestemt meg for at jeg hver uke jeg har fri skal ta tak i noe nytt hjemme. For å fikse opp i ting som ikke blir fiksa opp i. Sist gang jeg hadde friperiode tok jeg tak i et etterlengta opplegg; prosjekt storopprydding i kjelleren. Jeg kom nesten i mål. Jeg hadde nok vært ferdig med en gang dersom vi ikke hadde så mye. Det er utrolig hvor mye drit man tar vare på som aldri blir tatt opp og brukt, og som vi aldri kommer til å trenge noensinne. Jeg kastet et hengerlass med dritt og gav bort endel greier jeg vet at jeg aldri blir og bruke. Det er så bortkastet å ta vare på så mye. Vi lever i et overflodssamfunn, og selv i vårt hjem (der det fokuseres mye på å ikke ta vare på så mye) er det helt enormt hvor mye som taes vare på. Hva er det med oss mennesker og vår tilknytning til enkelte materialistiske ting? Vi har det rett og slett for godt!!!!


Nå skal alt som er rosa byttes ut i mintgrønn og blått (har skjønt det sånn at det er in…?). B-)

#Dagensutblåsning #HIVSJITEN #Hverdagstanker #Materialisme #Søppel #Brukogkast #Overflodsamfunnet #Interiør #Gjenbruk 

Meld deg som bøssebærer!

Om akkurat 2 uker fra i dag av går årets TV-aksjon av stabelen. I den forbindelse trengs det flere bøssebærere! Uansett hvor du er fra i Norge og hva slags situasjon du er i, så kan du bidra med noe. Og det som trengs mest er 1,5t av din tid til å gå med bøsser fra dør til dør. Årets TV-aksjon heter “Vann forandrer alt” og går ut på å skaffe rent vann til 1 million mennesker i 8 ulike land. Jeg er aksjonsleder i Lenvik kommune, og har allerede nådd målet om å engasjere flest mulig. I år skal Lenvik gi mer enn vi har gitt tidligere år! Oppfordrer dere til å melde dere som bøssebærere på http://blimed.no/
Det betyr så masse for så mange, og er en ypperlig måte å gi av seg selv. Selv har jeg gått med bøsser i årevis, og følelsen det gir å vite at man er med på å gjøre en forskjell for andre mennesker er ubeskrivelig god. I filmen under kan du møte Agnes, som går 6 timer hver eneste dag etter vann. Vi kan gå 2 timer søndag 19. Oktober for at hun skal slippe å gå etter vann hver dag, og heller gå på skole. 
For meg er årets tema ekstra engasjerende. Det handler ikke bare om at flere skal få rent vann og tilgang på den viktigste ressursen i verden, det handler også om kvinnekamp. I de fleste tilfeller er det unge jenter som går etter vann, og dermed ikke får mulighet til å gå på skole eller til å jobbe. Årets TV-aksjon er ekstra viktig. Håper flere kan bidra! 

God tur til alle bøssebærere og lykke til til alle kommunene med årets TV-aksjon!

#Engasjert #Veldedighet #Solidaritet #TVaksjon #Vannforandreralt #NRK #Lenvik #Norge #Blibøssebærer 

Du er alltid fin nok!!!

Noe av det kjipeste jeg vet er jenter med dårlig selvtillit. Jeg har mang en gang hatt store diskusjoner med venninnene mine som mener de har for stor nese, for tykke lår, for mye kviser, for små lepper eller for tynt hår. Jeg har mange gang blitt ordentlig forbanna og irritert på personer som ser ned på seg selv. 

Jeg har slutta med det. Jeg har slutta å irritere meg over at andre har dårlig selvtillit, fordi jeg ser at det ikke er deres feil. Jeg kommer aldri til å slutte å backe opp kvinner og fortelle vennene mine eller kollegaene mine at de er fine. Jeg tror det er viktig at vi kvinner blir flinkere å stille opp for hverandre. At vi løfter hverandre opp i tider der medsøstrene våre er nede. 

Jeg har alltid vært ei jente med god selvtillit. Det fins selvfølgelig perioder der jeg kan føle meg dårlig med meg selv eller tvile på mitt eget utseende, men jeg tror man kanskje ikke kommer unna med det. Likevel har jeg aldri sett ned på meg selv. Jeg har alltid vært stolt over kroppen min og føler meg vel over 99% av tida. Jeg stortrives med mine former, min kropp og mitt tankesett. Jeg er stolt. Stolt over hvem jeg er og hva jeg representerer.
 
Derfor er det ekstra vanskelig å se forsider som denne. En side der du guides inn i dårlig selvtillit. Et magasin der du blir fortalt at du IKKE er god nok. Det er ikke greit. Det er ikke sånn det skal være. Dersom vi skal komme i bukt med den dårlige selvtillitten til jenter, som nesten har blitt en folkesykdom, så kan vi ikke tillate forsider som denne. Det er på tide å ta et valg, og velge bort det som drar oss ned, og heller heie frem det som holder oss oppe. Du er født som du er, og det er alltid godt nok. OWN IT.

#Selvtillit #Feminisme #YOUROCK #Kropp #Ytre #Indre #Politikk #Ownit 

“Og hva synes kjæresten din om dette, da?”

Er det flere enn meg der ute som er lei av å alltid svare på det?

Jeg er en tøff og veldig selvstendig jente. Jeg er lykkelig forelsket og heldig som får være sammen med en av de herligste personene jeg kjenner. Og selv om vennene mine og familien min vet akkurat hvor herlig samboeren min er og akkurat hvor tøff jeg er, så er det blitt litt som om de tar det som en selvfølge at alt jeg gjør, gjør vi. Hvis dere skjønner?

Det begynte egentlig ganske tidlig. Etter at jeg flytta inn sammen med han begynte folk å spørre “hva synes kjæresten din om at du jobber så mye?”. Eller “Hvordan tar han det når du drar ut på byen uten han?”. Akkurat som om jeg alltid er vi, og som om jeg ikke kan ta mine egne valg lengre.
Nå som jeg har valgt å studere og samtidig jobbe døgnturnus har det kommet opp igjen. “Hva synes kjæresten din om at du skal være så mye borte?” Hva handler det egentlig om? Er det blitt sånn at man ikke kan ta sine egne valg lengre? Hvordan skal jeg kunne studere og få en inntekt dersom jeg aldri skal begynne å studere og dersom jeg ikke skulle jobbet? Hva er dette, 1950????

Jeg kjenner jeg girer meg skikkelig opp når jeg skriver. Jeg har et ganske enkelt livsmotto. Jeg mener at man først og fremst lever for seg selv, og at man alltid må ta ansvar for seg selv først. Fordi man ikke kan være god mot noen andre uten å være god mot seg selv. Og dersom jeg hadde tatt viktige livsvalg på grunn av noen andre, så hadde jeg aldri kunne levd med meg selv. Dersom jeg hadde begrensa meg selv fordi det hadde vært bekvemt for partneren min hadde jeg jo aldri kunne vært den personen jeg er.

Nå som studiene er i full gang og jeg skal gi alt i 4 år fremover, med full jobb, tøff økonomi fordi vi sparer til drømmebryllupet og ikke minst politikken, så trenger jeg mer støtte enn noengang. Jeg trenger at vennene mine sier “Stå på!!!”, og ikke at de nedverdiger min egenverdi og spør om hvordan kjæresten min har det, til meg?? HALLO, dersom dere lurer på hvordan han har det, så kan dere kanskje spørre han om det?

Er det automatisk sånn at man er to når man har vært sammen lenge? Jeg liker veldig godt å være meg selv, selv om jeg er i et godt forhold. Jeg mener jo fortsatt det jeg mener, og endrer ikke livet mitt fordi jeg er etablert. Hva handler det om? 

Jeg tørr å vedde hele min formue og alt jeg eier på at Kay (samboeren min) ikke får slike spørsmål når han tar sine valg. Det er neppe noen som spør han hvordan jeg har det når han jobber mye i perioder. Jeg tror dette er en del av den konservative tankegangen som enda lever inni mange av oss, og jeg finner meg ikke i det. Hvorfor kan ikke kvinner jobbe mye i 2014 i verdens mest likestilte land? Jeg tar mine valg, men det betyr ikke det er synd i han. Selv om han må lage middag til seg selv 5 dager i uka fordi jeg er på studiesamling eller har langvakter, så har han det jo bra. Han er heldig som er sammen med meg, omså det er 10-20 eller 30 dager i mnd.


Her er jeg etter 4døgn på jobb, på tur med den første båten til Universitetet i Tromsø for første studiesamling. Jeg tror Kay klarte seg fint ;)

#Selvstendig #Feminist #Egenverd #Samfunn #Forventninger #Konservativetullinger

It’s alive!

Skulle bare fortelle dere at jeg fortsatt er her! Har hatt hektiske dager fra vi kom hjem fra ferie, og har derfor ikke hatt tid til å blogge. Studier, jobb og politikk har opptatt tida mi fra vi kom tilbake. Regner med at det blir litt ujevn blogging fremover, men lover å glimte til med flere gullkorn utover høsten 🙂

Snart går jeg på friperiode, det skal bli veldig godt 🙂

Kay har hatt bursdag og blitt hele 33år! Trives veldig godt sammen med gamlingen. Siden han var i London og jeg var på jobb har vi enda ikke rukket å feire. Derfor blir helga ekstra fin! Ønsker dere en god dag! Stor klem 🙂

#Hverdag #Prioriteringer #Student #Politiker #Arbeidsjente

Meld ifra!

Barnehagen som institusjon har mye med dagens familier å gjøre. De fleste barna er i barnehagen i 8-9t hver eneste virkedag hele året. I mange tilfeller er barna mer sammen med de barnehageansatte enn de er sammen med sine egne foreldre. De ansatte har mye tid sammen med barna, og har gode muligheter til å fange opp mistanker om vold i hjemmet. De snakker med barna, de får et vidt inntrykk av foreldrene og de er tilstede i hente-og bringesitusasjoner. Mange mener at barnehagen burde “se” mer enn skoleverket basert på den nære kontakten de har med barna og foreldrene. Likevel er barnehagene den institusjonen som er dårligst å melde bekymring til barnevernet.

I dag, da jeg leste Aftenposten, leste jeg at mannen fra Larvik som tok livet av moren til hans fire barn hadde blitt dømt til 13års fengsel for drapet og vold mot barna. Det verste som stod i saken handla om systemsvikt. Barna hadde sagt ifra, både til rektoren på skolen og til barnehagen, men ingen gjorde noe. Utdannet fagpersonell (som absolutt har lært seg om meldeplikt) gjorde ingenting. Førskolelæreren hadde tatt det opp med barnehagebestyreren, men lederen i barnehagen tok det ikke videre. Hvordan kan noen, tilsynelatende omsorgsfulle personer, som jobber med barn hver eneste dag la vær å melde ifra til barnevernet?

I dette tilfellet endte det opp med at barna fortsatte å bli fysisk mishandlet- uten at noen tok grep. I tillegg ble resultatet at de i dag sitter uten en mamma. En mamma som ble drept av sin voldelige ekskjæreste.

Det går ikke an å skylde på de barnehageansatte for det som skjedde, det blir for drøyt. Men når tilfeller som dette skjer, så må man jo gå igjennom rutinene i barnehagene- og de andre offentlige innstansene som er rundt barn i dag. Vi må reise debatten- for å få bedre resultater. Man må bruke de tragiske resultatene for å sørge for at det ikkje skjer igjen. Et barn er et barn for mye. Et drap er et drap for mye. Det er tross alt barn det er snakk om. Framtidas voksne.

Barn fortjener en trygg barndom med voksne rundt seg som de har tillit til. De må bli tatt på alvor når de forteller detaljert om tilfeller med vold. Det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite.

#Barnehage #Barn #Vold #Svik #Systemsvikt #Samfunn #Framtida