Rettssaken

Eg hadde egentlig lovd meg sjøll at eg ikkje sku blogge om 22.Juli førdi eg hate å bli mint på det. Eg vrir meg når eg skrur på TVen, vegre meg førr å høre på radio når eg kjøre bil og krysse ut internettsiden når eg ser ansiktet tel han som tok ifra meg så mykkje meir enn bære livsgnisten førr 9mnd sia. Eg rett og slett takle ikkje det massive fokuset så innmari bra. Dæførr tenkte eg at eg ikkje sku være en av de som minte enda fleire på det, men eg har bære innsedd at vi ikkje kjæm unna det. ABB e kommen førr å bli, og dennan rettssaken som skal vare i nesten 3mnd blir å ta plass i livan vårres, enten vi vil det eller ikkje.

Dagen idag har vært kjæmpetung. Enda tyngre enn eg trudde den blei å være. Egentlig hadde eg ikkje tenkt så mykkje over at rettssaken skulle bynne no, men det bære kjæm over meg førr kvær gång nån spør korsn eg har det og ønske å høre mine meininge rundt straff, tilregneligheit og framtid. Og selvfølgelig lure folk på det! Åsså e det samtidig så godt å vette at folk bryr seg. Støtten e og har heile tida vært enorm.

Det med 22.Juli blir alltid å være en stor del av oss alle. Førr alltid. En større del førr nån av oss, og endel av den pakken som vi bær med oss livet ut. Eg jobbe veldig masse førrat dennan pakken ikkje skal være en så stor del av meg som den e akkurat no. At det ska bli en pakke eg kan lære av og ei erfaring eg kan tenke telbake på som endel av det eg har mestra i livet. En dag som alltid blir å være vanskelig, men samtidig en dag der vi skal hedre de vi har møsta. De som ikkje e meir. De som vi ikkje kunne hjelpe den dagen det regna så hardt.

Eg håpe så at de neste 10uken går fort! Åsså må eg sitere han fantastiske Viljar Hanssen: “Lykke til kjære medienorge, med å ikke gå enda lenger over streken de neste ukene. Se på det som en slags eksamen.

Om unge liv som går tapt..

Katti skal det slutte? Et spørsmål som de fleste her heime på Finnsnes spør seg idag. De siste åran har vi møsta fleire vænna i tragiske ulykke, og seinast idag når en av dem blei begravd, så møsta vi en tell. Ka e det som gjør at vi føles oss ekstra utsatt og at vi slutte å bli sjokkert når folk utrykke alle sine følelsa og siste nytt om dødsfall på facebook? Førr det e jo ingen som førvente det. At vænnan vårres og folk vi omgås skal bære bli borte. Men allikavæl skjer det. Å det verste e å se ka det gjør med bygda mi og med folkan mine. Eg e glad førr den styrken vi ungdomman har tell å ta vare på kværandre når vi møste nån vi har nær. Vi e unik, og det slutte eg aldri å tenke om oss.
Eg jobbe med eldre folk, og dem syns så synd på oss. Førr det va ikkje sånn før i tida- at alle kjente nån som hadde tadd sett eia liv, eller at dem opplevde å måtte gå i fleire begravelsa på kort tid. Iallefall ikkje når det kom tell unge folk. Å ikkje på samme måte.
Ka e det som gjør at vi e ekstra utsatt, egentlig? Å korsn e det meininga man skal klare å stå i det, når det e sånn at når man endelig har kommen seg etter et dødsfall, så skjer et tell?

Wasting light!

-Ja, eg har fådd det nyaste albumet tell goguttan mine og elske den! Foo Fighters slutte ikkje å være best uansett ka! Å i går drakk eg vin! Å i en heller god vin-rus bestilte eg, Marri og Freia tur tell London 15-19 Desember!!!! Spontan eller ka? Eg elske det. Så no har eg en plan; Jobbe meg i hel, jakte etter kvær einaste ekstravakt eg får og tjene masse gode penga tell vi reise! Å det høres kanskje sinnsykt egoistisk ut, men det e ingenting som e bedre enn å unne seg nåkka godt når man har stådd på og førrtjæne det! Jaaaa, åsså jobba eg skikkelig masse i August, så no har eg kjøpt meg ny iPhone! Akkurat idag elske eg livet, kanskje førdi eg har fri fra lærlingejobben imårra, og bære skal kose meg på Hud&Spa/Tilbords i heile mårra! Ja, eg har fådd ny jobb! Å vest det då va nåkka dåkker lurte på?
Ja, shit! VALGET. Gikk ikkje så altførr bra. Blei 1vara i kommunestyre og like det! Dennan uka har vi styremøte i Lenvik SV, der eg fortsatt sett som leder (jada, eg fikk beholde vervet mett tross et elendig valg, alle lederan i SV trekk seg ikkje når vi møte motgang)!
Dessuten, mens eg no e her! Eg har ei uka ferie om bære 2 uke! Da skal eg og bestejenta mi LoneBrød Martinsen kjøre Norge på langs med bilen hennes. Det har eg aldri gjort, så det blir ei ny og fin erfaring. Åsså ska det bli godt å være ilammi ho igjen, e så rart at ho e langt borte ifra meg, å uvant å ikkje bære stekke innom ho i Nordens Paris! Så kvalitetstid og bilkjøring, kunne ikkje bedd om meir egentlig. Åsså ska det bli fint å besøke familie, vænna, sysle litt med politikk, leve litt liv og sløve litt før innspurten tell jul kjæm. Gjett at eg ska pakkepakke mange pakka på jobb, tell tross førrat eg ikkje kan pakke pakka!
Å btw, Coldplay – Paradise! Anbefales. Å tell dåkker litt eldre kvinner som plutselig fant ut at Chris Martin faktisk kan synge, e fin og god med ord; Paradise e bedre enn every teardrop is a waterfall!
NYT LIVET


Nei, eg har ikkje gifta meg! Eg har bære vist fram en av de hærlige kjolan vi har på nyjobben min!


Eg og min hærlige kollega Tonje! Anita sine jente!

Livsglede

Livet blir plutselig så mykkje meir verd å leve når man skal se et lite sukkertøy vekse tell! Gudmor si <3

Man må jo bære elske det!

Førr no e det sommar i nord, rekordbra vær i det siste!! Å idag, førr eksakt 12 tima sia tok eg velførrtjænt FERIE etter tidenes arbeidshelg, og muligens den siste arbeidshelga eg har i naustvn!!! Herregud, tida har gådd fort og korr glad eg e førr det! Det e bære deilig å tenke på at eg e 2årslærling om 1mnd, og ska starte min 3 og nest siste praksis! Man må jo bære elske det! Å elske sommarn! Og livet!
Heime e det godt vær, eg har solt meg ute (og litt inne, skakkje lyge på den), spist mykkje gulrøtter, jogga meg tur og sykla langt og mykkje i det siste! Åsså har eg spist is!
Å no bære gler eg meg tell eg reise tell daddaen min på hytteferie, ingen sommar uten sei eg bære. Åsså håpe eg det blir en fin sommar, godt vær, gode vænna, litt vin, mykkje sosialisme og et knakanes bra valg!

Sleng med nån bilda fra helga, førr førrdetom man har arbeidshelg så betyr detkkje at man ska bære være heime å sløve, nei tvært imot! Va i bursdag hos mi gode barndomsvænninna Silje 🙂 Åh, god sommar dåkker!








Den einaste

Trur mange menneska der ute oppleve å være den einaste eine. Ikkje nødvendigvis førr nån andre, men gjerne det og. Eg e mykkje den einaste. Den einaste i gjengen min som e politisk aktiv, mamma sin einaste onge og no; den einaste av søstren mine uten onge og uten mann. Å i helga når vi skal på jentebytur tell Harstad blir eg den einaste som ikkje e på mannejakt, samt den einaste som e lærling og ikkje har råd tell å shoppe. Og ikkje minst den einaste som ikkje e 20år…Men det å være den einaste e ikkje nødvendigvis nåkka negativt. Eg har bestandig meint at det e viktig å skille seg litt ut i mengden, og å være den einaste e jo definisjon på utskilling. Eg huske enda så godt at norsklærarn min på Bardufoss som førrtælte oss i klassn om ‘den einaste’ homsen på Finnsnes, og det e ei historia eg ofte tenke på. Førr det som va med han, va at han nærmast blei en kjendis førr mange førdi han skilte seg sånn ut. Eg tenke at han skilte seg ut førdi han va den einaste som va kommen ut av skapet på 60tallet, ikkje førdi han nødvendigvis va den einaste homofile på dennan plassn. Å kanskje va det negativt akkurat da, men no trur eg de aller fleste ser på det som veldig modig. Å når ungdomma på 2000-tallet kan ta lærdom av den historia, så må det ha vært mange som lærte nåkka den gangen.
Nei, tvert imot, å være den einaste kan bringe med seg mykkje positivt! Å eg trives med å være den einaste. Eg blir å være yngst lenge, og når mine vænna blir 40, så e eg enda i 30åran. Eg e tante si einaste prinsæssa, Mamma sin øyestein. Pappa si einaste jenta, den einaste eine. Å førrhåpentligvis fra høsten av, så blir eg kanskje den einaste tenåringen i kommunestyre! Så konklusjon e at å være den einaste eine e litt som en ære, og det e mykkje godt som kan komme ut av det! Så vest du føle deg aleina, skille deg ofte ut og e den einaste og eller kanskje den første, så må dukkje førrtvile. Førr alle oppleve alltid å være den einaste, og eg trur det e endel av livet.

Det nyaste familiemedlemmet, og den einaste jenta <3

Førdi vænnskap E kjærligheit!

I dissan dagan har 2 av mine aller beste venninne på dennan jorda 20årsdag. Å eg gler meg så tell helga kommer og vi alle skal være samla førr å feire de her to finingan. Ho Frøydis og ho Marianne, som e sjølve beviset på at gode vænna alltid è. Uansett om vi fløtte fra kværandre, e uenig, tar ukloke valg og e så førskjellig som vi e, så blir vi bestandig å være akkurat sånne gode vænna som bære vi e. Det e vanskelig å sette ord på det, å nån gånga skal man kanskje ikkje sei så mykkje. Det e nok å bære være.
Ho Freia e førr tida i Harstad, og det sei seg sjøll at kontakta ikkje blir optimal då. Men du e fortsatt den første og einaste eg tenke på kvær einaste dag Foo Fighters, Coldplay eller Arctic Monkeys spelles av. Du e den tøffaste og barskaste jenta eg kjenne, og du skille deg ut i gjengen vårres med å være den som e best trent, mest førrnuftig og mest målrætta.
Marianne. Klippen i mett liv førr tida. Uten deg, ka hadde dettan året egentlig vært då? Du e den finaste, mest guttegale, stereotyp jentejenta eg veit om. I gjengen e du dokka vårres. Å eg like deg akkurat førrat du e den du e, men mest av alt førdi du alltid sette vennan dine framførr nåkka anna. Å eg veit at når du sei at eg skal være den som e lammi deg når du føde første ongen, så meine du det. Å det gler eg meg tell.
Men mest av alt gler eg meg tell helga som kommer og helga etter. Eg har seff sagt ja tell jobb i helga, men feire – det skal vi. Å det ska bli den beste bursdagsfeiringa nånsinne! Å at vi 3 e singel samtidig, det e ikkje feil førr å sei det sånn! 😀 Særlig ikkje når vi skal tell Harstad igjen neste helg!

Akkurat no sett eg oppe. Jadda. Sov litt lenge idag, nåkka eg vanligvis gjør når eg har seinvakt. Eg kvile i intervall. Fit for fight alltid, men uten søvn e eg ubrukeli. Men eg blir ikkje trøtt. Ikkje når eg veit eg kan være lenge oppe. Ta no førr eksempel, eg har seinvakt imårra. Eg har ingenting anna å stå opp tirli førr anna enn at eg har lovd meg bort tell en fjelltur kl1100. Å det må eg jo nesten være kvil tell.. Årets første tur tell Varden ekkje feil, satse på at det blir 20 i år! Å 10påtopp i Lenvik? Eg ska værtfall ta 5 :p
Ska læse i trøtteboka mi no, og lallesove. Å førr dåkker som ikkje veit ka det e, så e det ei kjedelig trøtt bok som får meg tell å sovne. Har hadd den sida i fjor høst og e endakkje ferdig med kapittel 1.. Jadda! Godnatt alle 🙂

Finemine <3

Livet sånn som det skal være



















Bedre seint enn aldri!

No e det eviglenge sia eg har blogga. Å det e ikkje uvanlig at lange blogginnlegg starte på den her måten, men eg love å aldri gjøre det igjen!
Det e MYKKJE som har skjedd sia sist. Eg e endelig kommen meg ut av landsmøterusen, og livet e bynt å komme tellbake tell det normale igjen. Det e godt, men eg skulle gjerne hadd den helga tellbake igjen 🙂 Kanskje den beste helga i mett liv på mange måta. Førr tida e det politikken som står i hodet mett. Ikkje uvanlig å høre meg sei det, men vi har jobba mykkje førr å få valgprogrammet tell årets valg tell å bli det beste og sprekaste Lenvik SV har hadd noensinne, og det syns eg vi har klart. Eg gler meg tell valgkampen starte, og eg bruke stortsett kvær einaste dag tell å ladde opp tell det. Eg har tenkt å je alt uansett, å ser bære på det som en bonus vest eg ende opp i kommunestyre. Da regne eg med at det blir nån fleire år på Finnsnes enn eg hadde tenkt i utgangspunktet. Vest eg ikkje kjæm inn, tenke eg å bære peise på med resten av livet. Alt skjer førr en grunn her i livet, og sånn som eg ser det, så e store dela av framtidsvalgan mine prega av politikk. Å det like eg.
Ellers så e eg fløtta tell storbyen no! Å eg meine ikkje Tromsø, meir som Finnsnes sentrum. Mett i smørøyet om du vil, nærmar esso kjæm eg ikkje med mindre eg fløtte inn hos han Vangen, men det blir neppe å skje med det første xD Det e deilig å bo sentralt, det e nærmar jobb, nærmar der ting skjer og nærmar friheit. Sånn som livet e no, trives eg med det.
Lærlingetida går som det suse. Eg har økt i lønn, bynt på en ny arbeidsplass og får lærlingebesøk førskommende torsdag. Eg trives på nyjobben, veldig godt. At eg får være der på dennan tida av året e en drøm, det e godt vær, god stemning og trivelige folk å jobbe lamme. Kan ikkje be om nåkka anna då, førr arbeidsmiljø e nr1 alltid. 🙂
I Påska som va hadde vi besøk av ho tante og dem fra Oslo, det va godt å se dem igjen. Eg jobba stortsett bære, eg klare ikkje å slutte å jage etter ekstravakte på sykehjemmet, førr der trives eg megagodt. Å det e nåkka sånn eg kunne tenke meg å jobbe med når eg blir stor. Åsså e eg veldig nært å bli tante tell nr4, det e bære hærlig! Å på kjærligheitsfronten førr dem som lurte på det, så kunne det ikkje vært bedre. Lenge sia eg har hadd det så fint som eg har det no. Å dennan helga, as we speek, e det russetreffet i nordnorge på Finnsnes (den beste byen i nord) – det e verkelig nåkka å være stolt over. Gaten e full av russ (som åsså e full), og det e god stemning i midt-troms. Nok en gang kan eg være stolt over heimplassn min, det føles bra 🙂
Å 1.mai som va. Gratulere så masse med den! Skulle gjerne skrevve langt og lenge om korr bra den dagen va, og koførr vi feire den, men eg ser dettan innlegget e langt nok som det e. Men det kjæm, heilt førr sekkert. Langt fint tog, mange brae parola, Martin Henriksen, Ellen Øseth, kaka, flagg og kampsanga. Treng eg sei meir?

Når internett e i orden i nyleiliheita skal eg blogge meir, både om drømma, politikk, sommarn (BTW, tidens vårvær i nord førr tida!!) og alt! 🙂 NYT livet

K