Det diskuteres mye rundt budsjettet som ble vedtatt på kommunestyremøtet i Lenvik rett før jul, og veldig mange stopper meg på gata for å snakke om det. Folkebladet har skrevet to store innlegg om vedtaket som ble fatta, og flere har uttalt seg om det som ble bestemt, både positivt og negativt. Oppi all diskusjonen rundt budsjettet og all misnøyen som blir fronta i lokalavisa, spør jeg meg mange spørsmål. Et av de store er; får man de politikerne man fortjener?

I lang tid har politikerne i Lenvik alle blitt tatt under samme kam, og blitt kalt for inkompetente o.l. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke føler at jeg er inkompetent, men jeg forstår til en viss grad hvorfor folk tror at vi er det. Sålenge mange politikere ikke kan innse at et tap er et tap, så blir det alltid omkamper. Og med omkamper følger kvalme. Stygge uttalelser fra talerstolen, kvasse kommentarer når mikrofonene er slått av og “på-gangen-politikk” tar ofte mye av vår tid, og man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at tid og energi kan forvaltes på en bedre måte enn på den måten. Jeg er ikke redd for å innse når jeg har tapt. Jeg tar nederlag med et smil og er klar til å gå videre. Jeg blir ofte ganske sint og sur “in the moment”, men jeg hadde aldri orka å brukt tid på sneen som falt i fjor. Da velger jeg heller å gå videre. Det er alltid bittert å tape en stor kamp, men sånn er det med politikken. Jeg har trua på framtida.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ser veldig positivt på veien videre i Lenvik, selv om både lokalmedia og andre kanskje er uenige i det. Jeg mener at det man vil får man til, og dersom man ikke ønsker å jobbe for et bedre klima i kommunestyret, ja, så har man kanskje ikke så mye å gjøre akkurat der. Et godt eksempel på hvordan vi lager kela i kommunestyre kan være på forrige møte da de borgerlige ønska mer utredning om en sak fordi de så at det ble flertall for noe de var uenige i. Da tar de heller tida til hjelp og satser på at de er heldige i neste vending. Dersom politikerne fortsetter på den måten, så er det ikke rart at man blir lei. Å stå på samme talerstol tusen ganger og holde de samme innleggene med de samme gode poengene er selvsagt umotiverende.
Jeg har flere ganger tatt heftige runder med meg selv i forhold til mitt engasjement. Veien blir til mens jeg går, og hver gang jeg gjør noe feil, prøver jeg å rette det opp. Jeg er ikke redd for å innrømme feil, og lærer noe nytt på hvert eneste møte og imellom hver runde.

Jeg tror at en av de største utfordringene vi har i Lenvikpolitikken er engasjement. Jeg tror at alle som orker å vie tida si til politikk, kanskje spesielt i Lenvik, er engasjerte. Du må nesten være engasjert for å gidde å holde ut i det foraet der. Hvorfor ellers skulle du gjort det? Det innebærer mye arbeid og flere hundresiders lesing dersom du vil vite hva du holder på med. Det må være noe inni deg som gjør at du fortsetter med det du holder på med eller et mål du skal oppnå. Dersom jeg ikke hadde hatt visjoner i politikken så hadde jeg aldri orka det. For noen ganger føles det veldig meningsløst. Likevel tenker jeg at mange kanskje ikke har like mye å bidra med som de en gang hadde. Jeg kjenner at motivasjonen daler ofte, men jeg jobber hardt for å holde engasjementet på topp. Det føler jeg ikke gjelder for de aller fleste sammen med meg. Det går møte etter møte der mange velger å ikke si noe som helst. Og det går jo ikke an at man ikke har en eneste mening om noenting?
Som alene representant føler jeg at jeg er nødt å markere meg, og si noe på de sakene jeg er spesielt interessert i. Jeg stiller ofte spørsmål rundt ting jeg ikke forstår, slik at det skal bli enklere å forstå de.

Jeg er av den formening at man ikke MÅ si noe på alt, og at sålenge man er enige, så går det fint å ikke ha en stor diskusjon på en enkelt sak.
Mange stiller opp på valglister som såkalte listefyll. Det vil si at man sier ja til å ha navnet sitt med, og kanskje blir man så (u)heldig at man blir stemt frem. I dagens lister er det alt for mange uengasjerte personer, og det svekker demokratiet kraftig. Når det sitter personer på kommunestyremøtene som ikke har lest papirene sine og som ikke aner hva det snakkes om, så er det klart at det er et problem. Det var litt tydeligere og litt lettere å finne ut av før i tida, når alle dokumentene kom i store papirblekker, men jeg tror ikke problemet har forsvunnet fordi vi har fått iPad.
Når man er folkevalg, så er man folkevalgt. Da har man en enormt viktig jobb å gjøre i samfunnet. Man skal ta beslutninger som avgjør mye i manges liv, og det er et ansvar jeg tar på største alvor. Man kan velge selv hvor mye man engasjerer seg, og hva man velger å bruke tida si på. Likevel hadde det vært en drømmesituasjon dersom alle 31 representantene med handa på <3 sitt kunne si at de visste hva de holdt på med og at vi hadde et så inderlig engasjement som viser hvor lang vi vil nå og hva vi vil oppnå. Til det beste for innbyggerne. Det vises ikke. Kanskje vi trenger et motivasjonskurs? Gudene vet at vi må gjøre noe drastisk for å få miljøet, stemninga og samholdet bedre i 2014.

Ved forrige kommunevalg stemte de aller fleste på FrP, Høyre og AP. Store partier med mange folk å velge mellom. Det “letteste” valget? Konfliktene i kommunestyret starta allerede på valgdagen hvor det spekulertes en del rundt eventuelt juks i valglokalene og ferdigkryssa lister. Jeg husker ikke så mye av det fordi jeg enda var i “22juli-rusen”, men sånn som jeg kan huske det fra sidelinja var det endel styr. Når perioden startes med juks og fanteri, så kan man ikke forvente at det skal bedre seg utover perioden. Vi vedtok nytt budsjett for 1,5 mnd siden og uroen ulmer som aldri før. Politikerforakt er politikerskapt, og jeg forstår veldig godt at folk er frustrerte. Men hvordan skal vi på best mulig måte få en bedre periode nå? Og hvordan kan man sikre seg mot å havne i samme situasjon etter valget 2015? det er ikke lenge til neste års valg. Frem mot den tida må vi sørge for å engasjere flere folk. Jeg frykter at måten politikken drives på i Lenvik nå er med på å skape mer politikerforakt og mindre engasjement, selv om jeg mener at situasjonen burde skapt revolusjon i kommunen på engasjementfronten. Vi går i baklengs retning og vi kan ende opp med et skandalevalg til neste år. For hvem skal man egentlig stemme på dersom man mener at alle er like ille? De “gode gamle” karan? De som har vært i kommunestyret siden tidenes morgen eller “safe” og stemme på et stort parti? Eller satse på noe nytt? Noen som har tanker rundt dette? Og dersom vi ikke er villig til å engasjere oss selv, skal man bare la hvemsomhelst havne ved roret og ta avgjørelsene for oss?

Vi trenger helt klart å endre kultur. Og for å endre kultur og miljø i kommunestyret må alle bli med. Da hjelper det ikke å bytte ut 31 representanter og satse på at ting blir bedre neste gang. Vi må ta problemet med rota og vi må gjøre det nå. Eller så kan vi stå fremfor store utfordringer om ikke veldig lenge. Vi kan faktisk ende opp med mindre engasjement både blant politikerne og blant folket. Vi har fått signaler fra andre kommuner om at de ikke “orker” kommunesammenslåing fordi de frykter å måtte ende opp i “gørra” sammen med Lenvik. Det er sterke signal. Vi kan gå inn i et katastrofevalg der færre bruker stemmen sin. Og når generasjonsskiftet kommer (og det kommer helt klart snart), hvordan skal vi rekruttere folk inn? Noe må gjøres. Jeg er redd for fremtida til Lenvik, ikke på grunn av kommuneøkonomi, skyhøy gjeld og kela i kommunestyret. Jeg er redd for at det vi politikere gjør ikke er til det beste for folket.

#Lokalpolitikk #Politikerforakt #Politikerskapt #Tanker #Drodling #Kommunevalg #Miljø #Uro #Kela #Framtid  

Bildet er hentet på ABCnyheter

Den senere tida har vært preget av Sandra Borchs provokasjon i ulv-pels. Da hun la ut bildet av seg selv på Facebook iført en grusom ulvepels tenkte jeg at det var logisk at hun hadde det, i og med at hun er for ulveutrydding. Da jeg så kommentaren hennes “Død ulv er en bra ulv” så jeg bare for meg mediesirkuset som kom i ettertid. Dagen etterpå var det oppslag i riksmedia, internasjonal media og selvfølgelig lokalavisa. Er det bare jeg som er fette-lei? At hun i tillegg går ut og forteller at hun “gjorde det bare for å provosere” er med på å akkurat gjøre det; provosere. Jeg må innrømme at hun treffer en nerve inni meg når hun i tillegg, kun få dager etterpå går ut og inntar offerrollen som mobbeoffer. Det er tøft at hun ikke gir seg og at hun står for det hun mener. Når hun går ut og sier at hun ikke bryr seg om hva slags tilbakemeldinger hun får, så skjønner jeg ingenting. Jeg har forståelse for at folk blir provosert. Jeg er en av de som alltid har syntes at Sandra Borch får altfor mye pes på grunn av måten hun ser ut på. Det er helt klart motbydelig at hun blir hetset og får drapstrusler daglig fordi hun står frem for det hun mener. Jeg vil alltid være på hennes side når det kommer til akkurat det. Dersom man lar seg provosere av uttalelsene hennes og hennes atferd, så kan man arrgumentere imot de. Man kan saklig kommentere på bloggen hennes, skrive innlegg om det eller ta avstand fra hennes meninger. Man trenger ikke å kommentere kroppen hennes eller hetse henne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg respekterer at jeg og Sandra Borch har ulike meninger og har som sagt ingen problemer med å forstå at akkurat hun ønsker å pryde seg med døde dyr. Det er naturlig i og med hva slags standpunkt hun har på feltet. Likevel synes jeg at arrgumentasjonen hennes er tynn. “Jeg synes pels er bra. Det har vært veldig kaldt i Nord-Norge og Trøndelag den siste tiden. Da er det godt å ha på noe som holder en varm. Det er heller ikke til å legge skjul på at jeg synes pels er bra. Så lenge det viser seg at dyrene har det bra, har jeg ingenting imot å kjøpe pels.” – Sandra Borch til VG.
For det første har det ikke vært så kaldt i Nord-Norge og Trøndelag “den siste tiden”. Det er aldri så kaldt i Norge at vi må ty til det ekstreme å kle på oss døde dyr. Så kaldt er det ikke. Vi lever i 2014 og har alle forutsetninger til å skaffe oss varm bekledning uten å måtte drepe noen av den grunn.
Samtidig som hun hinter frampå at akkurat hennes pels er skaffet på en ordentlig måte og ikke på en “canada goose-måte”, nekter hun å svare på hvor pelsen kommer ifra. Hvorfor det? Fordi det kanskje viser seg at ulven ikke ble behandla ordentlig likevel?
Den tidligere lederen av Senterungdommen sier at på grunn av at ulvepelsen er av god kvalitet kan hun vite at ulven har hatt det bra. Jeg tenker ikke det. Selv om eggene vi kjøper på butikken ser fine ut, så betyr det ikke at de har hatt et fint liv. Bare for å ta det første eksemplet jeg kom på. 

Dyremishandling er ikke morsomt. Det er ikke noe å tulle med. Om det er ulv, rev eller høner, så er det likevel det samme. Ingen fortjener å bli behandla dårlig uansett. Dyrene som brukes til pels lever under harde omstendigheter. De blir flådd på enklest mulig måte og dyret blir ikke utnyttet slik det hevdes av de som er for pels. De dør i ung alder kun fordi vi mennesker er forfengelige. Det er forferdelig og ingen fortjener det. For meg er alle dyr levende individ, og selv om det ene dyret skaper mer alo enn det andre, så gir det ikke oss mennesker noen grunn til å flå huden dems og ta den på oss bare på gøy. Det arrgumenteres med at vi “må bruke hele dyret”. Må vi egentlig det? Er vi nødt til å utnytte hele dyret bare fordi vi kan? Må vi utnytte dyr i utgangspunktet? Disse spørsmålene dukker stadig opp i hodet mitt, og jeg finner ingen logiske svar på de. Jeg ble vegetarianer for mange år siden og hver gang det blir et samtaleemne, så kommer påstanden om at “vi må spise kjøtt. Det har vi gjort i alle år”. Jeg vet aldri helt hva jeg skal svare på det. Det er ingen som MÅ spise kjøtt. Vi har gode forutsetninger for å klare oss uten det. Jeg har forståelse for at “mennesket har drept dyr og spist kjøtt for å overleve”, men strengt tatt så må vi ikke det nå. Vi lever ikke i hine hårde dager der det ikke var noe valg. Vi kan velge selv. Butikkene florerer over av gode alternativer til kjøtt. Vi klarer oss uten det. Det er greit at kjøtt er en viktig næringskilde for veldig mange, men vi kan finne protein, fett, energi, vitaminer og mineraler i mange andre produkter enn akkurat kjøtt. Det er ingen som må spise kjøtt i 2014. Likevel gjør vi det. Jeg er ikke en type veggis som påtvinger andre mine matvaner. Jeg går aldri inn i stordiskusjon med vennene mine om middagsvalg. Jeg bare lar vær å spise det selv fordi det gir meg god samvittighet. Jeg slipper å leve med å bidra til andres død i form av mitt valg. At andre velger det motsatte kan ikke jeg gjøre noe med.

#Pels #Neitilpels #Neitilkjøtt #Matsomgirgodsamvittighet #Dyremishandling #Dyrevelferd #Politikk  

Det siste stuntet til Troms FpU gjør meg mer enn bare litt fysisk uvel. Kampanjen “FRP rydder opp” vitner om desperasjon for FrP sine mange brutte valgløfter og svelgte kameler etter 100 dager i regjering. Som dere ser på bildet oppfordres det til tvangsreturnering av asylsøkere og det “skrytes” av at FrP viser handlekraft i asylpolitikken. Egentlig er dette ikke bare trist på vegne av de som føler seg støtet, men også for det politiske miljøet her til lands. Dersom man skal synke på et lavmål som dette for å “redde seg” ut av utallige feilgrep, så ser jeg for meg at det blir dårlige tilstander for vi som faktisk ønsker å holde på med politikk for framtida. På forhånd vet jeg at dersom gjengen i Troms FpU leser dette innlegget, så blir jeg møtt med samme “argumentasjon” som de alltid tar. “Hvorfor skriver dere ikke om deres egen politikk?”, “Dette er personangrep” og andre lignende offerrolle/hersketeknikker i stedet for å diskutere det saken handler om. Hvis de ønsker å vite hva jeg står for i forhold til asylpolitikk, så finnes det utallige innlegg om dette på bloggen min. Dersom noen medlemmer av FpU eller andre sympatisører føler seg krenket basert på dette innlegget så skjønner jeg det. Men jeg velger å tenke mer på de FpU krenker med sin nye kampanje. På min egen blogg forbeholder jeg meg retten til å skrive fritt om saker jeg reagerer på og oppklare myter om innvandring spredt av FpUs sympatisører.

Plakaten snakker jo egentlig for seg selv. Det er kanskje unødvendig å nevne at bildet og ordene pent sagt kan virke innvandringsfiendtlig. Dette overrasker meg på ingen måte, FrP er ikke partiet for folk flest. Store deler av grunnen til at FrP har såpass høy oppslutning som de har er dessverre at mange deler det grusomme synet de har på personer av ikke-etnisk norsk bakgrunn. Det er trist nok i seg selv. FrP har en rasistisk retorikk som har fått betydelig stor oppslutning i det norske samfunnet. Detsom du gjentar en løgn mange nok ganger, fremstår det til slutt som en sannhet. Det har FrP skjønt. Gjennom sine ord og formuleringer, gjentatte uttalelser om at “alle voldtekter i Oslo begåes av asylsøkere”, så klinger det fort litt bedre i folks ører enn det som faktisk er sant; at de fleste voldtekter i landet vårt begås av en mann offeret kjente. FrP har i mange år vært Stortingets største talerør på vegne av de som ikke ønsker integrering i samfunnet. De som kommer med rasistiske uttalelser, utfører rasistiske handlinger og ønsker å sende “de hjem dit de kom fra”. Etter 40 år utenfor regjering er uttalelsene og forslagene på fronten mange. Et kjapt søk på ordene “FrP og rasisme” viser 197 000 treff. Det er ikke tilfeldig.
Hele ideen FrP har om å “hjelpe de der de er” og bygge asylmottak utenfor norges grenser er endel av ansvarsfraskrivelsen og fremmedfrykten FrP har. Det første FrP gjorde i regjering var å fjerne bistandsministeren. Det mener jeg er en stor feil. FrP sier alltid at de ønsker å “hjelpe”, bare ikke “her hjemme”. Det stemmer ikke. De gjør alt de kan for å kunne lukke øynene sine for virkeligheten og “slippe” å føle seg som innvandrere i eget land, osv. FrP vil ikke hjelpe innvandrere eller asylsøkere. FrP vil “hjelpe” øst-europeere som fungerer som billig arbeidskraft og utnytting, også kalt sosial dumping. Det ligger lite hjelp i sosial dumping. Det som gagner FrPere er FrP for. Resten er de helst imot. Jeg for min del velger å engasjere meg i politikk på vegne av flere enn meg selv, også kalt solidaritet. FrP har de mest rasistiske standpunktene i mange saker. Ja, jeg sa det. Jeg har sagt det før og sagt det igjen, rasisme. Jeg føler at det ikke er nødvendig å kalle en spade for en stol når du kan kalle rasisme for rasisme. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle som engasjerer seg i FrP er rasister, på ingen måte. Det jeg mener er at når du som parti har forslag til egne lover for innvandrere, da driver du med forskjellsbehandling. I andre land kalles gjennomføring av sånne lover for apartheid. I Norge skal man passe seg for hva man kaller folk, men jeg har ingen problemer med og stå for at jeg mener at dette er et rasistisk forslag fra FrP.
Løsningene til FrP er utestengelse og segregering. Det er ikke sånn jeg vil ha det. Det er ganske stor forskjell på å kalle folk for rasister og på å kunne begrunne at de påstandene personer eller grupper kommer med er rasistiske. Jeg mener at FrP har mange rasistiske holdninger og generaliserer og stigmatiserer hele grupper framfor å behandle personene for mennesker. Enkelt og greit.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med meg i dette innlegget skal jeg slå ned på endel av “sannhetene” FrP skaper. De fleste som følger litt med i politikken har fått med seg at FpU i de aller fleste debatter fremstiller et bilde av innvandrere som kriminelle. Det som er fakta er at innvandrere kanskje burde hatt større grunn til å være kriminelle enn nordmenn fordi de i større grad opplever utstøting og utestengelse enn resten av befolkninga gjør. Likevel stemmer ikke påstanden om at innvandrere er kriminelle. De som er kriminelle er FrPs politikere, som er statistisk sett mer kriminell enn gjennomsnittet av nordmenn er. Viser til skattesnyting, vold i fylla og brudd på veitrafikkloven osv. Et kjapt søk på google viser mye av den sorten også, for de som er spesielt interesserte.
Påstand nr 2 handler om at “asylsøkere kommer hit for å søke lykken”. Det er feil. Jeg velger å tro at det skal litt mer til enn “lykke” for å bryte opp med alle du kjenner, alt du eier og relasjon til det stedet du kommer ifra. Antallet mennesker som dør på vei hit er så stor at det ikke ligger noen grunn til å anta at folk ønsker å dø for å få seg litt mer lykke. Påstanden og dobbelstraffen asylsøkere får rundt arbeid er ganske relevant. Jeg har hørt FrPere si at “asylsøkere snylter på skatten” for så og si at “innvandrere stjeler jobbene våre ifra oss”. I dag er det veldig vanskelig for asylsøkere å få seg jobb, både pga mangel på papirer og ikke minst rasisme. Heter du Nils stiller du dessverre mye høyere enn dersom du heter Ali. Jeg ser for meg at anonyme jobbsøknader kan være en løsning på dette. Dessuten er det sånn at man veldig mye oftere ser personer som ikke er hvite i arbeid som mange hvite føler seg for gode for. Det er forferdelig. Når det kommer til skatt og penger asylsøkere får er dette på et absolutt minimum. Kommer du til Norge må du se langt etter å leve etter norsk standard med det første. Jeg kjenner en asylsøkerfamilie som lever på 1200,- i uka. Det må ingen komme å fortelle meg er spesielt luksuriøst. En anna ting er kontantstøtta. Den er jo FrP for av helt andre grunner enn asylpolitikk. Dette er det mange innvandrere som benytter seg av som en rettighet de har på lik linje med andre familier i Norge. Jeg er imot kontantstøtta av den enkle grunnen at jeg er for integrerering og likestilling.

Til sist vil jeg bare nevne at Norge ikke blir snikislamisert. Misjonering av Islam er betydelig mindre enn hva den norske kristendommen driver med av misjonering i de fleste andre deler av verden. Vi lever i 2014 i et land med religionsfrihet. Det betyr at du har lov til å utøve din religion når du kommer hot, uansett hva den måtte være. Det har jeg stor respekt for. 

Kampen mot FrPs usympatiske holdninger er for meg kampen mot det selvfølgelige. Jeg er for at mennesker skal behandles likt uavhengig av kjønn, seksualitet eller etnisk bakgrunn.

#FrP #Rasisme #Asylpolitikk #Politikk #Selvfølgeligheter #Myter #Kampanje #Blåblåregjering #Mørkeblåregjering #Koreminbistandsministernåregtrenghan? 

I går feiret Høyre og FrP sine 100 første dager i regjering med kake og lys. Jeg feirer at den første milepæla er overstått, at det blir 100 dager mindre med FrP i regjering, og teller ned dagene til det blir regjeringsskifte.
Selv mener jeg at de første 100 dagene har gått bedre enn forventet. I den forstand at FrP ikke har fått gjennomslag for sin 100dagersplan. Egentlig, så har både FrP og Høyre forandra seg veldig siden de fikk makt, og partiene er ikke til å kjenne igjen. (Forøvrig er dette et godt eksempel på den o’store forvandlingern http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Se-hva-Frp-sa-for-og-hva-de-sier-na-7444818.html#.UuQZahDsS70). Høyre, som gikk på valg for å fornye Norge, har klart å tatt oss tilbake flere tiår på likestillingsfronten. FrP har endra meninger i titalls viktige saker, noe som helt klart er fint for alle oss andre. At FrP ikke får gjennomslag for sin krasse og usympatiske politikk er helt klart bra for dette landet. Nestleder i FrP, Per Sandberg, benytter anledningen til å starte ordkrig mot samarbeidspartnerne i Venstre og KrF på 100dagersfeiringa, og er ikke fornøyd. Det har jeg stor forståelse for. Jeg har selv vært aktivt SVmedlem i 2 regjeringsperioder mens partiet mitt har måttet gi og ta i samarbeid med SP og AP. Det har vært bitre stunder, også for et SV-medlem. Vi har ikke fått gjennomslag for all den gode politikken vår, og jeg har flere ganger aktivt demonstrert mot mange av tiltakene AP har fått igjennom i Stortinget de siste 8 årene. De dagene er over, og nå er det andre slag å kjempe om. En viktig sak for meg er makt over egen kropp. Høyre har den siste uka gått ut og sagt at de ønsker legers reservasjonsrett mot å henvise kvinner til abort, “av hensyn til kvinnene”. Erna Solberg gikk samme uka og uttalte at hun snakker jentenes sak i Davos på Word Economic Forum. Synd at hun må reise til utlandet for å “snakke jentenes sak”. Det som er så trist med Høyre er at de tør å uttale at de snakker “på vegne av” og “til det beste for” kvinner kun når det passer de fint. Når det kommer til livmora mi, derimot.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Velgerne er skuffet. De som i god tro og stor naivitet har stemt frem FrP for å få sprit på bensinstasjon, billigere alkohol/røyk/snus, bedre og breiere veier uten bompenger, mer oljepenger, mindre skatt og mer scooterkjøring føler seg lurt. Meningsmålene viser stor misnøye med blåblå regjering og uttalelsene fra anerkjente lokalpolitikere i de borgerlige partiene viser at det ligger an til store konflikter, også innad i partiene. FpU kjemper for sine viktigste saker, flere horekunder, og har foreløbig ikke fått gjennomslag for å avvikle sexkjøpsloven. Enda.

Feiringa til Siv og Erna gikk fint i Davos. De har uttalt seg at regjering er på god vei til å levere. Det blotte øyet ser kanskje ikke det, men jeg ser det. Med kutt i pappaperm og barnehager, utvidet kontantstøtte og full tut i reservasjonsretten viser de borgerlige sitt sanne jeg. Miljø er det ingen som snakker om. De som alltid snakker om at “staten bestemmer for mye” og “frihet til enkeltmenneskene” gjør det motsatte av det de har gitt uttrykk for. Kampen mot byråkratisering er tatt opp i form av å fjerne en av de viktigste statsrådpostene, men ingenting mer enn det. Disse sakene var de ikke så hypp på å snakke om under valgkampen, men de viser med sine første 100 dager hva som egentlig gjelder. Det som har overrassket meg mest er egentlig privatiseringa. Den står helt klart som neste milepæl for gjengen, men jeg har ikke kjent noe av det på kroppen-enda.
Så gjenstår det og se da. Hvor langt de rævkjører Norge AS, hvor lenge de holder ut og hvor mye som kreves av oss andre når det kommer til oppbygging. Gratulere med dagen! Snakkes.

#Løftebrudd #Tilbakesteg #Tilbakestegspartiet #Høyre #FrP #Nasjonalpolitikk #100dager #Overstått #Heiaframtida #Motivasjon #Blåblåkaos

Da jeg starta dagen min i går på verdens fineste jobb, leste jeg på nettavisa at en mann var drept i Tromsø. Samtidig som store deler av landet vårt feira en av de fineste dagene i året ble en 3 år gammel palestinsk jente drept i et israelsk flyangrep mot Gazastripa. Mens millioner av mennesker fråtsa i mat og overflod i går døde 18000 mennesker i verden av sult. I dag, når de aller fleste norske barn leker med de altfor mange gavene de mottok i går, ble over 20 personer drept og titalls såret av flere bombeangrep i Bagdad.

Jula får meg alltid til å tenke på hvor urettferdig fordelt godene i verden er. Samtidig som vi kaster over 300 000 tonn spiselig mat i året bare i Norge, dør det over 3,1 millioner barn under 5 år hvert år på grunn av underernæring. Som politiker kjemper jeg for en bedre verden, men utfordringene jeg er med på å diskutere i lokalpolitikken er mildt sagt peanuts i forhold til utfordringene vi står ovenfor i verden.

Alle jeg kjenner er enig i at vi må gjøre noe med at verdens ressurser er urettferdig fordelt. De fleste sier at vi er enige om at verden må bli bedre, “vi er bare uenige om hvordan vi skal få det til”. Dersom det er sånn at vi bare ikke “klarer” å enes om hvordan vi kan skape en mer rettferdig verden, hvorfor gjør vi ingenting? Hvorfor er det sånn at kvinner og menn ikke har samme rettigheter? Hvorfor er det sånn at 44 millioner mennesker konstant er på flukt fra krig og konflikt da? Og hvorfor er verden full av fattigdom på den ene siden og heslig full av penger på den andre sida? Er det sånn at noen ikke vil ha fred, rettferdighet og likestilling?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi lever i et Norge og i en verden som er styrt av kapitalismen. Kapitalismen er det økonomiske systemet som sørger for at forskjeller blir skapt. Systemet deler konsekvent penger og makt skeivt, og det er noen som tjener på det. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere- det er ikke tilfeldig. Kapitalismen sørger for at de med mest penger også har mest makt. Det er det systemet som gjør det mulig for noen og herske over mange. I kapitalismens navn er det lov for en person å eie store bedrifter med mange ansatte- og dermed ha makta over alle som jobber der. Det er dette systemet som sørger for at det er ok+ at noen tjener seg styrtrike på å selge dårlig samvittighet til unge jenter i form av skjønnhet-og slankeprodukter. Det finnes folk som har direkte personlig og økonomisk interesse av at vi ikke er fornøyd med kroppene våre. Kapitalismen er det styggeste ordet (og systemet jeg vet om) fordi jeg synes det er urettferdig at det aksepteres at noen få kjøper opp vannet i fattige u-land for å tjene seg rik på at folk er avhengig av vann, og sørger for at de som ikke har råd til å kjøpe vann må tørste i hjel. Kapitalismen er enkelt forklart et system som forteller oss at det er lov til å eie og kontrollere andre. Drivkreftene for de som eier vil alltid være cash, derav makt, og de som ikke har det får ikke være med på “leken”. Kapitalismen er et evig jag etter mest mulig profitt, uavhengig av konsekvenser. Derfor ser vi at store deler av kapitalistene ønsker å borre etter olje i nordnorge, uavhengig av hva slags konsekvenser det har. De som eier ønsker å vokse for å kunne kjøpe mer, for igjen å få mer $$$$. Slik er det vi får mennesker i samfunnet vårt som ikke tenker på folk, fordi de ikke kan ta hensyn til noe annet enn pengene sine. Store, private bedrifter som tjener penger på andres elendighet (feks private sykehjem) bryr seg ikke om de eldre som benytter seg av tjenestene sine eller de ansatte som arbeider for dem, sålenge de får egen framgang. De som produserer slankemidler driter i om det dør tusenvis av unge jenter av anoreksia, sålenge de får solgt sine produkter.

Jeg tenker masse på hvordan verden er og hvor urettferdig den er, spesielt på disse dagene. Men det hjelper ikke å bare tenke på det. Det hjelper heller ikke så mye at jeg bare skriver ned alt jeg tenker på. Det eneste som hjelper er at vi kjemper. At vi står for det vi mener og at vi prøver å forandre verden. Noen mener kanskje at jeg er naiv som tror at jeg klarer det, og det kan godt hende. Det eneste jeg vet er at det ikke hjelper noenting og ikke gjøre noe. Jeg tror at jo flere som bidrar, jo nærmere en bedre verden kommer vi. Jeg tror på menneskene.

#Politikk #Juletanker #Jul #Urettferdighet #Verden #Internasjonalpolitikk #krigfredogsånn #Framtida #Kapitalismen #Knuskapitalismen #og #egoismen

-Neppe. I går hadde vi kommunestyre i Lenvik kommune, og det var et kjempetungt møte. I dag kan du lese i lokalavisa om konflikter, lukket møte, nye samarbeidspartnere, personer som kanskje blir sagt opp og på den andre siden om jubelen fra bygdene som ble berget i går. Jeg valgte å “gå over til den mørke siden”, men jeg tror ikke verden blir bedre av den grunn.

Møtet starta ganske greit, vi var effektive og flinke. Jeg tok til ordet for å ikke innføre tvungen dugnadsplikt i de kommunale barnehagene i Lenvik fordi vi i SV har forståelse for at alle ikke bestandig har like muligheter til å møte opp på dugnad, spesielt i arbeidstida. Jeg frykter at forslaget blir å gå ut over de som trenger det minst og at inkluderingen ikke nødvendigvis blir bedre av at man tvinger folk på dugnad. Det verste med forslaget er egentlig “straffen” de foreldrene som ikke møter opp kommer til og få. 100,- for hver time du ikke møter opp kan fort bli mye for familier som ikke har så mye. Det var viktig for meg å ta til ordet for at dugnad skal fortsette og være frivillig og at dagens ordning burde holdes slik den er. Dessverre ville Senterpartiet, Høyre, FrP og KrF at foreldre skal tvinges på dugnad, og jeg kjenner at jeg er lynforbanna på snikprivatiseringa som skjer i kommunen min. Ett skritt nærmere private barnehager i Lenvik.
En anna sak jeg engasjerte meg masse i er nemlig privatiseringen av barnehagene i Lenvik. I går var det lagt frem forslag på to barnehager vi kunne privatisere, sammen med et saksfremlegg som viser at det ikke kommer til å lønne seg og gjøre det. Jeg har stor forståelse for at gribbene i de borgerlige partiene ønsker å privatisere, siden det er en del av ideologien de forguder (kapitalisme, egoisme, potet, tomat), men jeg har ingen forståelse av hvorfor de vil gjøre det når det så tydelig kommer frem at det ikke fører noe bra med seg. Som regel er de positive til alt som skaper mer penger og mindre ansvar, men denne gangen var det så klart og tydelig at det ikke ble å lønne seg. Ikke pokker om de gav seg. Det ble vedtatt (med god hjelp fra Senterpartiet) at vi skulle utrede mer. Og som jeg tidligere har nevnt, så er det utredning, merarbeid og merforbruk politikerne i Lenvik er eksperter på å sørge for. Tragisk.

Så kom den store snakkisen; budsjettforhandlingene. I forkant av saken som kom opp hadde vi avholdt 3 gruppeledermøter med alle gruppelederne for å se om vi kunne komme til enighet. Det kunne vi ikke. Etter det var jeg på et fellesmøte med opposisjonen (bestående av SP, LL, KL, AP, V og SV) der det ble lagt frem et forslag fra Lenviklista m/flere. Jeg følte at mine synspunkter og ønsker i forhold til budsjettet ikke var tatt hensyn til, og skjønte at jeg ikke kunne samarbeide med dem. Jobben som er blitt gjort av samtlige partier i disse prosessene har vært gode, og det må aldri være tvil om at timene som er lagt inn i arbeidet er uvurderlig. Likevel kunne jeg ikke stå inne for forslaget. Jeg ønska blant anna å øke eiendomskatten med 2 promille på lik linje med forslaget til Administrasjonssjefen. Jeg ville ikke legge ned sykehjemsplasser og helst skjerme skolene. Men for at folket skal skjønne at vi er i en tøff situasjon, så må vi vise vilje. Vi må først og fremst rydde i egne rekker. I de ønskene jeg hadde lå det inne noen kutt på administrasjon og på politikerne. Jeg mener at det er et stort problem at vi bruker like mye penger på administrasjon som vi gjør på et halvt skolebudsjett. I alle år har folk fortalt meg at det skal brukes mest på helse og skole. Men jeg har ikke sett at sammenlignbare kommuner bruker så mange prosent av et skolebudsjett som det vi i Lenvik gjør. I tillegg er det viktig å sende ut gode signaler til folket om at også vi politikere er villig til å ta endel av regninga sammen med innbyggerne. Med eiendomsskatt viser vi viljestyrke (spesielt siden mange politikere av en eller annen grunn synes den skatten er så jævlig) og med kutt i vårt eget budsjett viser vi at vi er sammen med folket. Jeg ønsker ikke at vi skal fortsette med utvalgsarbeid fordi jeg ikke ser verdien i det. Det er udemokratisk og tidskrevende, vi lytter skjelden på det utvalgene har og si og saker blir behandla i flere runder, helt unødvendig. En anna ting med det er at det også ofte er personer som er i utvalgene som ikke alltid gjør gode valg. Et godt eksempel på det er Utvalg for oppvekst og kultur som egentlig er skylda til at Fjordgård var trua med nedleggelse i årets budsjett. De hadde ikke gjort jobben sin godt nok i forhold til det vi vedtok i fjorårets budsjettmøte, og konsekvensene av det var store. Trasig. Dessuten kan vi ta inn masse penger på å kreve betaling fra politikerne for all kaffen de drikker. Det høres ut som småpenger, kanskje, men jeg registrerer at det går enormt mye kaffe på møtene. Det mener jeg at politikerne kan betale for. Når det kommer til mat er det helt normalt på arbeidsplasser og ta med matpakke. Det har jeg ingen problem med at vi i politiske foraer i Lenvik burde begynne å gjøre. Vi kan ha færre møter og vi kan ta ned møtegodtgjørelsen. Alt dette er gode forslag til veien videre i den tunge økonomiske situasjonen vi er i. Alle monner drar, uten at det trenger å bli enormt mye dramatikk rundt det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uansett, så endte jeg opp med å komme med et forslag til budsjett sammen med AP. Det beste forslaget i mine øyne. Dessverre var vi i mindretall, så vi måtte gå i dialog med de andre. Det var vanskelig for meg fordi jeg mente at begge de to andre budsjettene (lagt frem av LL/KL/V/SP og H/KRF/FRP) ikke var noe jeg kunne stå innefor av ulike grunner. AP snudde og bestemte seg for og gå for det første nevnte forslaget sammen med resten av opposisjonen uten meg. Jeg kunne ikke ha navnet mitt på det budsjettet, dessverre. Jeg opprettholdt det opprinnelige forslaget fra AP og SV og stemte på det sammen med to andre. Så måtte jeg ta et tøft valg. Ikke nok med at debatten var stengt for allmennheten og bar preg av å være ufin, og at det var tøft nok i seg selv. Siden mitt forslag fikk mindretall måtte jeg velge mellom to budsjettforslag jeg overhodet ikke likte. Det ene mindre bra for meg/mine meninger enn det andre. Pest eller Kolera. Jeg valgte (for første gang) å stemme sammen med de borgerlige. Det svei i sosialisthjertet mitt, men det var nødvendig. Selv om jeg flere ganger under debatten ble fyrt og sint på mange av innleggene som kom fra de borgerlige, så måtte jeg se bort ifra person og følge hjernen og hjertet mitt. Jeg stoler på min overbevisning og er glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg kunne ikke stå for alt som stod i budsjettet fra de borgerlige, og jeg deler ikke meningene de kom med under debatten. Likevel var det det forslaget jeg landa på fordi jeg så hvor store konsekvenser det andre forslaget ville få.
I dag har jeg en bedre dag enn mange andre politikere. Det er trist å se ansatte i Lenvik går inn i jula med usikkerhet rundt arbeidssituasjonen sin og jeg ser at det kommer til å bli mye styr rundt det som er blitt vedtatt. Egoistisk nok er jeg stolt over jobben jeg gjorde, og føler at jeg har gjort det eneste rette. Jeg prøvde hardt i kulissene og få det til å bli på en anna måte enn det ble, men jeg vant ikke igjennom. Sånn kan det være med politikken; hardt, brutalt og mye tap. Når det nå engang ble sånn som det ble, så er jeg glad for at sykehjemsplassene på Finnsnes ikke blir lagt ned. Jeg deler gleden med bygdene i Lenvik som blir fredet det neste året. Nå ser jeg frem til en juleferie fra det politiske Lenvik nå og gleder meg til veien videre. Det kan vel bare gå en vei nå, eller? Oppover? Jeg skal fortsette å kjempe for det jeg tror på.

Jeg ser at mange skryter av juleferie. Jeg starter jula med full arbeidshelg og gleder meg masse til å gjøre en innsats for kommunen også i jula. Jeg er glad for at jeg fortsatt har muligheten til å jobbe med verdens fineste jobb og for at jeg får feiret jul sammen med beboerne på arbeidsplassen min. God jul ønskes til alle! Spesielt til de som tar i et tak for helsesektoren her til lands eller på andre måter gir av seg selv i høytida (og ellers;).

#Lokalpolitikk #Budsjettmøte #Politikk #Godjul  #Jobbjul #Verdensbestejobb #SV #Kommunestyre

Denne uka var det ei jente som skrev noe genialt på Facebook.

Selv om det er satt på spissen, så har hun gode poeng. Jeg har lenge latt meg frustrere av at folk faktisk skylder på innvandrerne fordi NRK ikke ønsket at en av sine ansatte skulle bære korset under sending. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10144771
Flere og flere har i det siste blitt politisk “aktiv”, iallefall på sosiale medier. Selv om meningene stortsett handler om det samme og ofte er usaklige, så setter jeg alltid pris på folk som engasjerer seg i samfunnet. Likevel, så er det noen gjengangere som gjør meg mer trist enn glad. Det virker som om holdningene veldig mange ytrer nå for tida går direkte på ikke-etnisk norske personer. Grupper som “Vi som vil beholde korset i det norske flagget” og “nei til moskeer i Norge” blir stadig større og mange velger å ytre sine sterke og krasse meninger på disse gruppene. Det er rart at debattene på disse gruppene preges av så mye uvitenhet og mangel på kunnskap. Det virker som om mange seriøst tror at landet vårt holder på å bli innvadert av muslimer som skal omvende alle og styre landet. Jeg lurer på hvor den frykten kommer fra, og tviler på at alle vet at det bare bor ca 3% muslimer her til lands. Ikke at antall har noe og si, men på meg virker det som om folk tror at det “kryr av innvandrere” i Norge, noe som ikke stemmer. Sverige satte et godt eksempel og var det første landet i Europa som bestemte seg for å gi opphold til alle syriske flyktninger som kom til landet. Sålangt har de tatt imot ca 12tusen stk. I Norge har vi et forferdelig urettferdig asylbudsjett der vi sier at vi kun skal ta inn 500. Det sier litt om forskjellene på tross av grensene. Jeg kjenner på en skam når det kommer til dette temaet. Jeg skjemmes av å være norsk. Jeg er takknemlig for å få lov til å leve i et av verdens beste land og bo i, men jeg skjemmes når det kommer til hvor lite vi gjør for andre på tross av hvor godt vi faktisk har det. All ære til naboene våre når det kommer til dette.
En anna ting jeg ofte tenker på når det kommer til dette temaet er hva slags forventinger vi nordmenn har til de som kommer hit til Norge i dag. Det sies at “de kommer hit og tar damene våre” eller “stjeler jobbene våre”. Da jeg vaks opp var det på folkemunne at dersom en sykkel i bygda var forsvunnet, så var det bare å ta seg en tur opp til asylmottaket for å hente den. Det er ikke rart at negative holdninger til asylsøkere kommer når voksne lærer oss dette, men det er rart at mange av oss ikke endrer holdninger når vi blir gamle nok til å tenke selv. Det virker som om forventningene til asylsøkerne er skyhøye. FrP går hardt ut og skal tvinge alle til å lære seg norsk asap når de kommer hit. Jeg ønsker også at de som kommer hit skal lære seg norsk slik at det blir lettere å kommunisere med de, men skjønner at det kan ta tid. Det må være vanskelig å omstille seg så mye som de må. Jeg bruker og tenke at alle som kommer hit, kommer hit av en grunn. Ofte blir det søkt i asyl i Norge pga krig, forfølgelse og arbeid. At Norge er et luksusland og komme til er jeg ikke enig i. For å komme til et land som er så lite inkluderende som det vi er må være utrolig tungt. Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre og til å ta vare på de som kommer til landet vårt. Vi kan ikke ta alle under en kam og dømme en hel gruppe mennesker basert på hva noen få har gjort. 
“Send de hjem dit de kom ifra” er en klassisk kommentar på kommentarfeltene i norsk media. Det er ikke bare å sende folk hjem når de ikke har et hjem å dra til. Når det kommer til kriminelle handlinger tenker jeg at de trenger hjelp mer enn de trenger å bli sendt tilbake. De færreste av oss kan forestille seg hvordan det er å komme hit til kalde Norge. Både værmessig og omsorgsmessig. Min oppfordring ikveld, kjære lesere, er å gjøre gode eksempler. Jo flere vi blir i kampen mot rasisme og uvitenhet, jo bedre er det.
God helg!

#Asylpolitikk #Rasisme #Hverdagsrasisme #Verdensrikesteland #Verdenskaldesteland #Skam #Skyldfølelse #Oppfordring  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De siste dagene har det vært mye fokus på resultatene av PISA-undersøkelsen. Målet med undersøkelsen virker for meg litt uklar, men i korte trekk handler det om å måle hvordan utviklinga i den norske skolen er. Hver tredje år skal barn og unge testes i ulike fag og sammenlignes med andre lands nivå. For meg virker det mer som en dum konkurranse som handler om hvem som er best til hva, og fokuset blir litt deretter. Politikere krangler om hvem sin feil det er at kidsa er dårlig på skolen og media fokuserer på hva det er som gjør at andre land er bedre enn oss. For det er vel det det egentlig handler om; at vi i Norge alltid må være best.

Jeg synes det er litt vanskelig å forstå behovet for å teste barn og unge, og jeg mener at fokuset burde være på hvordan barna har det på skolen og hvordan vi kan hjelpe de til å få det bedre. Prøveresultatene har bevist at vi er dårligere i naturfag og matte. Det hevdes at vi har et realfagsproblem i Norge. Det snakkes mer om hva vi er dårlig på enn hva vi er gode på, og all praten om hvor dårlig vi er må jo til slutt gå ut over elevene. For med mindre man skal gjøre noe med utfordringene, så trenger man heller ikke å svartmale situasjonen. Er det virkelig et problem at ikke alle er gode i realfag? Har noen egentlig sjekka hva slags konsekvenser det får? Jeg mener at man må jobbe med de unike egenskapene barna har og satse på at de finner ut hva de vil bli ut ifra hva slags interesser og ønsker de har. For meg er det nemlig ikke et problem at færre er flinke i matte og naturfag, den største utfordringa i samfunnet vårt er at så mange dropper ut av skolen og at færre velger yrkesfag. Vi burde jobbe for at skolen blir mer tilpassa hver enkelt og for at den blir mer praktisk enn teoretisk. Fokuset bør være på hva man kan gjøre for at færre skal falle fra, enn å presse de ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg gikk i åttende klasse boikotta jeg de nasjonale prøvene. Jeg ville ikke bli en del av Kristin Clemets statistikk for å få flere privatskoler på plass i Norge. Dessuten viser det seg at privatskoler gjør det dårligere enn offentlige skoler. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre sida. Privatisering fører til klasseskille, og det er så bakvendt politikk som du får det. I landet vårt har vi prøver som viser hvordan elevene ligger an, og de prøvene kalles for eksamen. Dersom det makkverket ikke er nok, så skjønner jeg ingenting. En prøve forteller veldig lite om en elev, og resultatene er alt for avgjørende. Dersom du har en dårlig dag akkurat den dagen, så er løpet kjørt. Jeg er imot at man skal teste elevene unødvendig fordi jeg ikke mener at det bidrar til noe positivt.

Jeg er kjempeglad for at det ikke er jeg som skal på skolen dagen etter at samtlige aviser har skrevet om hvor dårlig norske elever er, og kunne ønske meg mer positivitet når man snakker om norske skoler!

#Pisa #Skolepolitikk #Realfagsproblem #Utfordringer #Ungdom #Framtida #Privatiseringshelvete #Forskjell 

Jeg hadde egentlig ikke politiske ambisjoner da jeg starta å engasjere meg. Jeg ville “bare” endre verden. Etterhvert har politikken grodd fast i meg, og jeg jobber hardere enn noensinne for å oppnå målet mitt. Målet er enda det samme som det var, men ambisjonene har likevel endra seg. Av og til endrer de seg tilbake igjen, alt ettersom hva slags politiske situasjoner jeg finner meg i.

Jeg har kjent litt på baksiden av å være politiker, spesielt den siste tida. Jeg er vant til å “ta i mot dritt” fra andre om hva jeg mener og hva jeg står for, men ikke på den måten jeg opplever det nå. Da jeg var 12 år og var den eneste på bussen som forsvarte asylsøkerbarna gjorde jeg meg upopulær. Da jeg gikk inn i min første skoledebatt som 15åring ble jeg latterligggjort av FPU og en gjeng med “tøffe” gutter på yrkesfag som ville ha billig røyk og snus. Jeg har blitt skrevet stygt om i avisa og på nett. Men de tingene har aldri brydd meg, og jeg har aldri tatt meg nær av det. Tvert i mot har disse situasjonene gjort meg sterkere. Nå er jeg i en litt anna situasjon, en situasjon der jeg kjenner på urettferdigheten politikken fører med seg. Av voksne folk som egentlig ikke alltid har satt seg inn i hva sakene handler om, men som likevel kjenner at de må ytre seg negativt om jobben som gjøres. Og på følelsen av å bli dratt ned i et dragsug og bli behandla som om jeg har gjort noe galt, uten at jeg egentlig har gjort det.
Å være politiker må være en av de mest utakknemlige jobbene som finnes. Det viktigste eksempelet jeg har på det er egentlig hele greia rundt vår forrige Statsminister, Jens Stoltenberg. Han har gjort enormt mye bra for landet vårt, så og si gitt opp å ha et normalt liv, og enda i dag er det folk som skylder på han for de dårlige veiene. I morgen kommer resultatene av Pisa-undersøkelsen, og det har Høyre allerede vært ute og uttalt at de rødgrønne må ta ansvar for. Jeg lærte meg da jeg gikk inn i Lenvik kommunestyre at jeg måtte ta ansvar for hva SV har stemt for og imot da vi satt i posisjon. Den siste tida har jeg lært, av de samme folka, at jeg også må ta ansvar for hva slags politikk de borgerlige fører i kommunen vår.

Jeg står ganske klart på sakens faktum; det politiske flertallet i Lenvik (tidligere bestående av H/FrP/KrF/SP) har ikke lenger flertall, og akkurat det er det kun de nevnte som kan ta ansvar for. Nå er makta mest i hendene på de som ikke egentlig har hatt så mye å sagt de siste to årene, og det er jeg selvfølgelig kjempeglad for. Likevel er det enda Høyre som har ordføreren, og utvalgene er fordelt etter det gamle flertallet. Det vil si at de borgerlige enda formelt har makta. Med andre ord kan de ikke bare gå ut å nekte å ta ansvar, de må fortsatt stå for det de har vedtatt. Og ikke minst så burde de se litt på hvorfor de mista flertallet. Det skjer ikke uten grunn.

Det er ikke måte på hvordan voksne folk uttaler seg om politikere. I stedet for å sette seg inn i sakene de uttaler seg om, velger de å gå på personangrep eller enda verre; verbalt angripe en hel gruppe mennesker uten egentlig å ha grobunn i uttalelsene sine. 
Jeg skjønner at politikk = kaos akkurat nå. Hvis dere tror det er kaos for dere som observerer det igjennom media, så kan jeg love dere at det er tusen ganger mer kaos innafor maktveggene, både i fylket og i kommunen vår. Jeg får litt politikerforakt, jeg også, tilogmed mot meg selv. Jeg kan ikke helt forklare det, jeg bare kjenner det. Etter x antall møter som eneste jente sammen med menn med en gjennomsnittsalder på 50+ er det klart at jeg kjenner på det. Etter å ha observert hvordan politikk egentlig fungerer, så har jeg full forståelse for at det ikke virker så positivt utad. Det er nemlig ikke så positivt innad heller. Likevel er det ikke bare å “ta med seg hatten og gå” slik mange ønsker at de fleste politikere skal gjøre. Som folkevalgt har man et ansvar, og det må man bare ta. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sist uke ble jeg, sammen med mine politiske kollegaer, både kalt for inkompetent, udugelig og anklagd for “elendig forvaltning av kommunens penger”. Heldigvis har ikke disse uttalelsene gått på meg som person, men på hele kommunestyret i Lenvik. Hadde jeg tatt meg nær av alt jeg leste om “oss”, så hadde jeg ikke hatt mye i politikken å gjøre. Likevel kjenner jeg behovet for å fortelle dere hvordan det føles. Fra mitt ståsted, som ung politiker i Lenvik.

Politikere er bare mennesker, de også. De er valgt til å gjøre en jobb som skal gagne de fleste innbyggerne i kommunen vår. Selv om jeg også veldig ofte er uenig i måten ting gjøres på, så kunne jeg aldri offentlig gått ut og kalt noen for så krasse ting som har kommet frem den siste tida. Det handler litt om hva man bidrar med. Jeg velger å bidra med noe konstruktivt i stedet for å bare slenge dritt. Det fører jo ingenting godt med seg. I tillegg fører man de holdningene videre. Det virker så lett å disse politikere, uten å skjønne at flesteparten har vært med å bidra til at det er sånn. Sånn er det nemlig med politikk, du får det du stemmer på. Denne gangen stemte de fleste borgerlig. Jeg kjenner masse på det.
Jeg er ikke inkompetent. Jeg er 22 år og har vært aktiv i politikken i 10 år. De siste ti årene har jeg lært enormt masse. Jeg jobber også med å lære andre unge mennesker kunnskap om politikk, så da får jeg stadig et tilbakeblikk på alt jeg har lært denne tida. Jeg lærer enda. På hvert møte jeg går på har jeg lært noe nytt. Og det liker jeg. Den dagen jeg føler at jeg ikke lenger tar lærdom av det jeg driver med skal jeg slutte. Jeg håper det blir lenge til. Selv om jeg er ung, er jeg ikke inkompetent. Jeg har lest side opp og side ned, pugga og øvd på lover og regler, “vært oppe dag og natt” slik som Liv-Signe Navarsete og mest sannsynlig kan jeg mer om kommunal forvaltning, kommuneloven og tusen andre lover enn de aller fleste andre 22åringer. Jeg er god på politikk, det kan ingen ta fra meg.
Men jeg har også gjort feil. Mange ganger. Jeg har stemt feil, jeg har snakka på feil måte, jeg har misforstått, jeg har latt meg lure og jeg har gjort dårlige jobber i prosessene mot å “få det som jeg vil” i politikken. Jeg er ofte sint og frustrert, men har jobba masse med å kontrollere det. Jeg har også lært meg noen triks på veien for hva som er lurt og si og ikke si fra talerstolen. På flere måter er det feil at jeg skriver dette. Men jeg velger å gjøre det likevel. Ikke for å få sympati, men for å få forståelse. 

Mitt råd til dere som forakter politikere; gjør noe med det. Kom med konstruktive tilbakemeldinger, i stedet for å bare slenge unødvendig piss. Stem annerledes neste gang dersom du er misfornøyd med jobben som gjøres nå. Enda bedre, engasjer deg! Hvis du mener at alle som stiller til valg i kommunen din er en gjeng med inkompetente idioter, så still til valg selv. Finner du ingen parti uten inkompetente tullinger, så må du gjerne starte ditt eget parti. Gi gjerne ris når vi fortjener det og ros når vi fortjener det. Jeg er en helt vanlig person. Selvfølgelig sårer det når jeg blir dregd ned i gjørma sammen med de som kanskje fortjener å få passet litt påskrevet. Sett dere inn i saker før dere går ut med hatmeldinger på nett. Ofte er ikke alt så enkelt som Folkebladet skriver det på 2 sider. 

#Politikk #Samfunn #Politikerforakt #Netthating #Mennesker #Politikere #Hat #Ungfolkevalgt 

I den senere tida har det vært mye fokus på homofili i forhold til Russland og OL. Jeg synes det er helt greit at debatten om homofili blir tatt opp (sånn på tross av at vi lever i 2013) så lenge den kan føre noe bra med seg. Det har blitt satt fokus på et land som ikke er kommet like langt i forhold til å likestille homofile og heterofile som vi i Norge har.

Undertrykkelse av homofile er sterkt utbredt i hele verden, men jeg er utrolig stolt over hvor langt vi har kommet i Norge. Landet vårt har utvikla seg, men fremdeles finner vi konservative tullinger som ikke har aksept for homofili, selv i vårt samfunn.
Dersom du er gutt og homo i Norge blir du automatisk møtt med andre reaksjoner enn hvis du er jente og lesbisk. Girl on girl blir ofte sett på som sexy og opphissende, mens tanken på to menn som har sex ikke er like hot. Jeg spør meg selv hva som egentlig er forskjellen? Hva er det som gjør at lesbiske er mer sosialt akseptert enn homofile?
Jeg synes det er trist å se hvor stor forskjell vi gjør på folk basert på hva slags kjønn og legning den enkelte har. Det er enda sånn, i 2013 i verdens rikeste land, at du blir diskrimminert dersom du er homofil. Homofili blir i mange familier bundet opp mot en type skam jeg ikke har noe forståelse av. Vi kan flagge så mye vi vil at vi er et likestilt land og at vi har kommet langt, likevel har ikke homofile de samme rettighetene som heterofile har. For eksempel så har kirka åpent for alle. Den norske kirka ekskluderer ikke, sies det. Likevel kan prester hele landet rundt nekte å vie homofile. Dersom homofile ønsker å få barn, så er det nesten umulig “på lovlig vis” om jeg kan si det sånn. Jeg er i mot surrogati fordi det er en type menneskehandel jeg ikke synes er greit. Ofte blir kvinner i fattige kår tvunget til å gjennomføre et svangerskap fordi de ikke har andre valg. Likevel har jeg en viss forståelse for hvorfor veldig mange velger å gjøre det på den måten. For hva slags valg har homofile egentlig når det kommer til barn? Det er så mange som mener at homofili er en sykdom og at homofile ikke kan være gode foreldre, der er jeg helt uenig. Det skal ikke handle om hvem man forelsker seg i og hvem man elsker, men om hvem man er. Et barn trenger omsorg, kjærlighet og trygge rammer. Det er tusenvis av heterofile foreldre som ikke klarer å gi det til barna sine. Det handler om hvem man er og hva slags evner man har til å ta vare på et barn, ikke om hvem man elsker. Jeg er så uendelig lei av at holdningene til konservative tullinger er med på å stoppe samfunnets utvikling. At negative holdninger går i arv og at det finnes voksne folk som virkelig frykter homofili. Hva er det egentlig dere er så forbanna redd for?

Denne boka holder jeg på å lese nå! Er ikke kommet så langt, men sålangt så bra 😉

Hva mener du om homofili? Og hva kan man lære av debatten som pågår? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

#Homofili #Utvikling #Samfunn #Fremtida #Likestilling #Diskrimminering