Da var det klart for årets Halloweendag, nok en dag som en gang hadde en god hensikt, men som kapitalismen har spist opp. Selv om jeg har mange sterke meninger rundt høytider som misbrukes av kapitalismen, så er det ikke det jeg skal skrive om akkurat nå (kjenner at jeg kan spare det til juletida kommer). Dette er et innlegg til alle dere der ute som mener at “likestillinga har gått for langt”.

 Jeg har egentlig alltid likt Halloween. Som barn var jeg på mange Halloween-fester, og var stadig vekk sammen med nabobarna for å gå dør til dør og tigge etter godteri. Jeg har gode minner fra den dagen, og synes det er kjempeartig når nabobarna våre kommer på døra vår utkledd som altmulig rart. Jeg synes det er viktig å ha alt på stell til Halloween, jeg har kjøpt kostymer inn til stebarna mine og jeg har sørget for at vi har mye godteri klart til vi får besøk på døra. Når man er barn er Halloween morsomt, men medhvert som man blir eldre, så endrer tradisjonen seg. Da handler det verken om å få mest mulig godteri eller å kle seg ut som noe skummelt.
I år som i fjor er jeg og kjæresten min invitert på Halloweenfest. Ikke den typen vi hadde da vi var yngre, med skrekkfilm og godteri med blod på, nei, den typen der voksne folk drikker alkohol og kler seg ut. Ofte kler menn seg ut som noe skummelt og kvinner kler seg ut som noe sexy. Det er blitt normen i dag, og overalt hvor du som voksen leter etter kostyme til Halloweenfesten du skal på, finner du korte, utfordrende kjoler eller hvasomhelst med søte dyreører til. Vi jenter skal fremstå som søte, uskyldige eller sexye, mens menn skal få lov til å kle seg ut som hva som helst. Sånn er det blitt i 2013. Hvorfor? 

Vi jenter er konstant utsatt for et urimelig sexpress. Vi lever i et mannssamfunn der menn som gruppe har mer makt og ressurser enn kvinner som gruppe har. Kvinner blir fremstilt som objekter og menn blir sett på som aktive og handlende subjekter. Menn og kvinner blir møtt med ulike forventinger, noe som begrenser begge kjønn. Likevel er det et faktum at den mannlige kjønnsrollen har mer makt og flere fordeler enn den kvinnelige. En dag var det en klok person som fortalte meg at “Du har det best når du er en hvit, middeladrende mann”, og det stemmer. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hver dag blir vi jenter fortalt hvordan vi skal se ut. På TV, på internett og i avisene får vi se idealer som langt ifra passer til virkeligheten. I postkassa, på mailboksen og på internett blir vi tilbudt piller som gjør oss tynnere, kremer som gjør huden vår strammere eller sminke som gjør oss penere. Hele opplegget er så virkelighetsfjernt som du kan få det, og flere og flere strever etter å bli noe som mest sannsynlig er heftig retusjert. Jenter bruker enormt mye tid og penger for å tilfredstille normen i samfunnet.
Det enorme fokuset på kropp og utseende fører til en økt objektivisering der jenter blir mer fremstilt som seksuelle objekter, og ikke mennesker. Personligheta vår blir brutt ned i møte med objektiviseringa og kropp og utseende overskygger hvem vi egentlig er. Likestilling?

Jeg ønsker alle en fin dag og ei fin feiring i helga! Håper at dere velger å ta på dere akkurat det dere vil, fordi dere vil det og ikke fordi normen har bestemt det.

Hva skal du ha på deg på Halloween og hvorfor? Synes du det er greit at forskjellene mellom kjønnene blir så tydelige på denne dagen?

#Halloween #Skjønnhetspress #Skjønnhetstyrraniet #Feminisme #Likestilling #Sexobjekt #Kvinner #Menn 

Jeg har sagt det før, og er ikke redd for å si det igjen; FUCK RASISME.

Den siste tida har det blitt en kraftig økning av rasisme, fremmed”frykt” og høyreekstremisme i Norge og resten av den vestlige verden. I Flere land har rasistiske bevegelser blitt dannet og fått stor plass i mange samfunn. Desverre er fokuset litt for lite på hva vi kan gjøre, og litt for mye på hva som ikke blir gjort. 
Jeg har aldri likt ordet fremmedfrykt rett og slett fordi jeg ikke anser mørkhudede som noe fremmed. Jeg liker heller ikke at man opererer med ord som “frykt” i en så viktig debatt som rasismedebatten. Det handler ikke om “frykt” for det “ukjente”, det handler om mangelen på kunnskap og ikke minst empati.

En viktig del av debatten er romfolket. De er av de svakeste i samfunnet, både med minst penger og de som opplever mest mistenkeliggjøring. Et godt eksempel på det er Maria-saken som nettopp har florert i internasjonal media. Ei blond, lita jente som ble oppdaga midt i en romleir i Hellas, blant brunhudede. De ble sett på som kriminelle, for de kunne jo ikke ha en blond jente midt blant alle de “svarte” folkene? Nei, det måtte jo være en kidnappingssak, der de voksne brukte jenta for å tjene penger. Det viste seg at mora hennes var fra en anna romleir. Siden har vi ikke hørt noe om den saken. Klassisk rasismesak, spør du meg.
Romfolket opplever å bli ekskludert fra samfunnet og sett ned på. I Norge er de selve “grunnen” til at diskusjonen rundt tiggeforbudet kom. Jeg velger å tro det beste i oss mennesker, og du er ikke kriminell før du blir dømt for noe kriminelt. Det går ikke an å se på en gruppe mennesker å dømme alle sammen under ett. Jeg blir ikke med på det. Jeg velger også å tro at ingen ønsker å tigge. Jeg tror at dersom romfolket hadde hatt muligheter i Norge, så hadde de slått seg ned på et anna vis, fått seg jobb og tatt store sjanser i livet. Men sånn er det ikke. For Norge er et uinkluderende land med masse egoistiske mennesker som ser ned på andre pga hudfargen. Vi er rett og slett ikke “kommet så langt” enda. Desverre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den norske debatten om innvandring og mennesker på flukt er prega av fordommer og kunnskapsløshet. Folk over hele verden risikerer sitt eget liv i desperat flukt fra krig og elendighet, så kommer de hit og blir møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. Barn som har vært på flukt stortsett hele livet sitt og bodd en årrekke i Norge risikerer utsendelse og deportasjon på grunn av foreldrene sine handlinger. For meg virker det helt bak mål, og asylbarn-politikken i Norge er rett og slett umenneskelig. De aller fleste som søker asyl i Norge kommer hit fordi de har reelt behov for beskyttelse. Jeg tror ikke Norge er så jævla fantastisk at de frivillig kommer hit for å “snylte på skatten vår”, som noen så fint sier. Nei, Norge er et forferdelig land å komme til, det er kaldt på fysisk og psykisk. Dessuten er det ikke lukurativt å komme som flyktning til Norge. Du er lavest på ragnstigen, du får ikke jobb, du får minimalt med penger og bor under forderdelige forhold. Jeg vil ha meg frabedt å høre mer dritt om asylsøkere fra nå av, det er rett og slett ikke et ordentlig valg.

Høyrepopulister ønsker å få frem en forestilling om at innvandrere er “sånn og sånn”. FrPere roper alltid høyest i debatten om kriminalitet, og skylder i all hovedsak på innvandrere for dette. De hevder at innvandrere kommer til Norge og “voldtar kvinnene våre” og at dersom de gjør kriminelle handlinger må de sendes rett hjem, selv om rett hjem betyr døden. Jeg mener at alle kriminelle må behandles likt, og at det ikke skal ha noe å si om du er innvandrer eller ikke. Du fortjener ikke å dø kun basert på hvordan hudfarge du har. En anna ting innvandrere ofte blir utsatt for er dobbelstraff. Dersom de får seg jobb i Norge “stjeler de jobbene våre” og dersom de ikke får seg jobb “snylter de på skatten vår”. Nå må vi nordmenn skjerpe oss her! Vi har et viktig ansvar for framtida og ikke minst for i dag. Den offentlige debatten har endra seg i feil retning, og mangel på kunnskap bidrar effektivt til å skape fordommer og spre rasisme. Et mer inkluderende samfunn er på sin plass, det er på tide å drive debatten i riktig retning, basert på kunnskap, ikke fordommer.

En liten oppfordring! Er du ungdom og i mot rasisme? Meld deg inn i Ungdom Mot Rasisme i dag! Det anbefales på det sterkeste. Jobben som gjøres i den organisasjonen er utrolig viktig, og jo flere som blir med, jo bedre er det 🙂 http://ungdommotrasisme.no/

#Rasisme #Debatt #FUCKRASISME #Asylbarna #Politikk #Inkludering

Det siste politiske utspillet fra “likestillingsministeren” vår Solveig Horne er at hun vil at foreldre skal ha datenights for å unngå skilsmisse.
Jeg mener også at datenights er viktig for å skille oss voksne fra foreldrerollen og kjæresterollen og for at vi skal ha mer tid til hverandre. Likevel mener jeg at dette ikke er en statlig oppgave, og at Solveig Horne ikke har så mye med mine datenights å gjøre. Jeg tror at hun trenger noen positive oppslag nå om dagene, og det er klart at dette er et populært utsagn! Date til folket, liksom. Men hennes jobb er vel strengt tatt ikke å involvere seg i barnefrie kvelder i de ulike hjemmene i Norges land. “Familiepolitikk er viktig for meg”, sier Horne. Jeg tviler på at de aller fleste er klar over hva slags familiepolitikk hun egentlig vil ha. Hun er jo i mot likestilling. Rett og slett. I tillegg vil hun at kvinner skal gjøre seg avhengig av mannen sin økonomisk. Hadde det vært opp til Solveig Horne, så hadde homofili enda vært ulovlig i Norge, og jeg mener at mange av hennes holdninger ikke hører hjemme noen plass – og aller minst i familiedepartementet. Makan til tilbakevendt og konservativ politikk har jeg ikke sett på lenge.

Datenights er viktig, og hjemme hos oss er vi nesten alt for flinke til å ha de. Jeg er for datenights every night. Vi “rydder” bort barna om kveldene, og fokuserer mer på oss selv når de har lagt seg. Ofte tenner vi stearinlys og skaper en god og rolig atmosfære. Vi er også flinke til å ha barnevakt dersom vi skal ut på noe, enten det er en kulturell opplevelse eller omså bare en tur ut. Det er viktig å pleie kjærligheten til hverandre, spesielt i hverdagene. – De er det jo flest av. Man lever jo først og fremst for seg selv, og ikke for noen andre. Derfor er det viktig å gjøre det som føles bra for deg. Jeg føler meg veldig bra når jeg er alene sammen med kjæresten min og vi gjør noe godt sammen, uten barna. Selvfølgelig føler jeg meg bra også når barna er ilag med oss, og den tida er kjempeviktig. Likevel så er det godt å føle seg verdsatt. Det er godt å bare være kjæreste. Som politiker skal jeg ikke legge meg så mye opp i hvordan andre par i dette landet velger å prioritere aleinatida si. Men jeg skal likevel komme med et lite tips: Gjør hver dag fin. Det er vår leveregel, og det funker utrolig bra for oss.

Dersom Horne er redd for at det skal bli flere skilsmisser her til lands, så kan hun starte med å gjøre arbeidslivet mer familievennlig. Hun kan jobbe for mange viktige saker som er med på å gi de voksne mer tid til familien og kjæresten, men dette sier hun ingenting om. Jeg blir skremt av at hun legger fokuset på noe som simpelt som en datenight-ordning, framfor å ta tak i det som faktisk er viktig. Dersom for eksempel hjelpepleiere hadde hatt rett til heltidsstilling, så hadde det vært med på å skape mer energi og overskudd til å være sammen med kjæresten sin i stedet for å bruke all energi på å jakte på ekstravakter i eningen, og tilbrakt de aller fleste kvelder på arbeid. Jeg vil mye heller at Familieministeren legger fokus på pappaperm og likestilling i hjemmet i stedet for å komme med B-uttalelser om samliv.
Jeg skulle ønske at Solveig Horne kunne ta tak i litt viktig politikk fremover. Jeg venter spent på fortsettelsen. Jeg håper at hun tar i et tak for inkludering av dette samfunnet, både på “homofronten” og på asylfronten. Jeg ønsker at kvinner skal bli mer likestilt i Norge, og håper at hun kan gjøre noe med det. Jeg har selvfølgelig mine tvil, ettersom jeg er fullstendig klar over hvor hun står, men det må være lov å håpe. Lykke til, Solveig, og lykke til Norge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Datenight #Kjærlighet #Familiepolitikk #Nylikestillingsminister  

Erlend Bøe som er lederen av Troms Unge Høyre har kommet med en “sterk” reaksjon på mobbehistorien til Birgitte Eriksen. Hennes historie kan du lese her http://www.nordlys.no/nyheter/article6944376.ece 

Jeg er selvfølgelig i mot mobbing, og det tror jeg egentlig de aller fleste er. Men i motsetning til lederen av Troms Unge Høyre, så ønsker jeg å gjøre noe med det. Unge Høyre ønsker å tvinge mobberen til å bytte skole, slik at den som mobber skal “pakke kofferten og flytte”. Høres ut som mye av det samme som det FrP vil gjøre med Mullah Krekar, men det er helt klart en anna sak.
Det var utrolig sterkt å lese historien til Birgitte, og jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i den, enten som mobbeoffer, mobber eller vitne. Det er viktig at mobbeofrene forteller sin historie slik at det blir mer fokus på problemet og ikke minst fordi rollene ofte blir snudd i slike situasjoner.
Jeg mener at ingen må flytte. Verken den som blir mobba eller den som mobber. Jeg synes det er helt uakseptabelt å sende noen bort fra en skole i stedet for å ta tak i situasjonen. Birgitte sin historie er desverre ikke unik, og man ser at lærerne ikke strekker til. Det jeg mener vi burde gjøre for å forebygge mobbing er først og fremst å jobbe med de voksne. Foreldre og kommende foreldre er de viktigste personene som kan påvirke barna i riktig retning, og det er en kjent faktor at dårlige holdninger gjerne kommer fra de voksne. Deretter burde man ha mer fokus på mobbing i undervisninga, både i barnehagen og på skolen. Når mobbing oppstår må man ta grep. Jeg tror at konsekvenser er viktig. Hvordan ellers skal mobberne lære?
En anna ting jeg mener er viktig er å ha fokus på de som “bare ser på” at mobbing skjer. Vi har alle vært vitne til negative handlinger, og når de handlingene fortsetter på de samme personene over lang tid, da er de som ser på at mobbinga skjer, også en stor del av problemet.
Felles undervisning og bevisstgjøring på hva mobbing er mener jeg er viktig. At barna får innsikt i hvordan mobbeofre har det og hva de går igjennom både under og etter mobbinga skjer. Kanskje kunne Birgitte og andre mobbeofre som står frem være en viktig ressurs som en del av “mobbeundervisninga”? Det tror jeg hadde hjulpet mange!
Mobbing er først og fremst et empatisk problem. Det blir utført av personer som ikke har evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon. Hvis man lærer barn om samvittighet og empati så tidlig som overhodet mulig, så mener jeg at vi kan endre mye. Hvis man ikke fokuserer på rett og galt i oppveksten, hvordan skal man gi barna gode holdninger da?
Mobbing er også et stort samfunnsstrukturelt problem. Når samfunnet legger opp til at alle skal være på en spesiell måte, kle seg på en måte og oppføre seg på en måte, da legger det også opp til at de som ikke “passer inn” i normen blir stående utenfor.
Ingen fortjener å bli stående utenfor. Vi burde bli mer inkluderende i dette landet. Vi har ingenting å tjene på å mobbe noen. Dessuten har jeg troa på karma. Er du en mobber, så slår det ofte tilbake på deg.  

“Det er vår jobb i Unge Høyre å komme med nye ideer og ny politikk” sier Erlend Bøe. Hva er nytt med å flytte mobberen til en ny skole der han/hun kan fortsette å mobbe? Det hjelper ikke å gi problemet videre. Man må ta tak i det der man er, og ikke gi utfordringa til nye lærere og nye potensielle mobbeofre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

#Mobbing #Uenig #Ungehøyre 

Norge skal taes nye veier. Erna og co har lovet oss at de skal forandre Norge. De aller fleste jeg har snakka med som ikke interesserer seg for politikk stemte på de borgerlige fordi de ønska forandring. De ville “gi de en sjanse”. Jeg mener at vi har det veldig godt i dette landet og at det som burde forandres ikke kan forandres av maktkåte kapitalister, men det er bare min mening, da..

Den forrige regjeringa gjorde veldig mye bra. Spesielt er jeg glad for at de tok likestillinga til nye høyder. De rødgrønne har sørga for at familiestrukturen er mer likestilt, og det er jeg utrolig fornøyd med. Det jeg ikke er fornøyd med er derimot deltidsproblematikken og det kjønnsdelte arbeidslivet. Jeg er selv hjelpepleier som jobber ufrivillig deltid. Jeg har “jakta” på ekstravakter siden jeg starta i helsesektoren i 2007. I fjor ble jeg ferdigutdanna helsefagarbeider og er enormt stolt over fagbrevet mitt! Fagbrevet er gull verdt, har jeg hørt, men har enda ikke sett noe av gullet.
44% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Det vil si at nesten halvparten av oss ikke har en fast 100% stilling i arbeidslivet idag. Tallet ligger på 13% for menn. 3/4 deltidsansatte er kvinner. De aller fleste av de jobber ufrivillig deltid. Det vil si at de ikke ønsker redusert %, men ikke får høyere stilling. Jeg er en av de. Jeg har ei 50% stilling i helsesektoren, de resterende 50 “jakter” jeg på. Jeg jobber mye ubekvemstid og må regne med å stille opp de aller fleste helgene. For meg er det viktig å jobbe. Jeg blir utrolig skuffa over meg selv dersom jeg har gått 1mnd uten å hatt 100% jobb. Det gjør at ferietidene er sårbare. Jeg må jo ta 5 uker ferie, men de 5 ukene taper jeg 50% inntekt eller mer fordi jeg ikke kan ta noe ekstra i kommunen min i den perioden.
Jeg kan aldri bli fri sålenge jeg jobber ufrivillig deltid. Jeg gjør meg avhengig av mannen min, og stiller meg i rekkene bak resten av kvinnene i den heterofile normen. Når man jobber ufrivillig deltid stiller man med dårlige kort når det kommer til økonomi. I fellesøkonomien i huset vårt er det ingen problem for meg og bidra, og hos oss har vi det veldig greit. Jeg mener at den som tjener mest alltid skal bidra mest, men da skal den som tjener minst jobbe fulltid. Jeg er avhengig av kjæresten min eller foreldrene mine for å få lån, og dermed sagt er jeg ikke så selvstendig som jeg ønsker å være. For ikke å snakke om hvordan fremtida mi ser ut. Jeg aner ikke hva som skjer dersom jeg blir syk, anna enn at jeg vet at jeg taper på det. I tillegg jobber jeg så hardt jeg kan for å ikke bli minstepensjonist!

Mange i helsesektoren har urimelige stillingsbrøker. Kommunen er ekspert på å lyse ut 13,26% stillinger og lignende. At hjelpepleiere jobber 22% en plass og 16,85% en plass for at kommunen skal spare penger er ikke uvanlig.
Samtidig som det er “mangel” på heltidsstillinger i offentlig sektor, så jobbes det så mye overtid i helsesektoren at det tilsvarer minst 68 000 heltidsjobber! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om jeg vet at høyresida ønsker å svekke arbeidsmiljøloven og i all hovedsak kjemper for arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne, så skal jeg også “gi de en sjanse”. Jeg tar ikke ansvar for at vi har blåblå regjering idag, det var ikke min skyld. Men det må jo være lov til å håpe at det blir forandring på dette feltet? Kanskje det skjer underverker for oss hjelpepleiere de neste 4 årene. Fei for egen dør og fiks heltidsjobb til de deltidsansatte som ønsker det. Så lover jeg lavere sykefravær i helsesektoren! Jeg tror de tingene henger sammen. La sånne som meg få ta vare på de eldre uten å måttte bekymre oss for neste lønning. Jobben blir garantert bedre gjennomført dersom den børa løftes av våre skuldre.
Lovfest retten til fast heltid ASAP.

 #Heltid #Deltid #Ufrivillig #Helsesektoren #Hjelpepleier #Utnytting #Blåblå #Håp

Jeg er enda helt satt ut over at Høyre, FrP, KrF og Venstre skal gjeninnføre retten leger har hatt til å reservere seg mot å henvise til abort. Jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom min fastlege gjennom mange år plutselig ikke skulle gi meg muligheten til å ta abort på grunn av hans egen overbevisning. Det er ingen som liker å ta abort. Abort er ikke gøy. Kvinnene som har tatt abort sitter igjen med stor skam- og skyldfølelse etter det de har gjort, og må for alltid leve med det valget de har tatt. Det siste de trenger er å bli dømt av sin egen lege.

Abort er ikke vanskelig politikk. Abort er en rettighet vi har. Ingen barn fortjener å bli satt til verden av mennesker som ikke selv ønsker å bli foreldre, og det for meg er egentlig det viktigste argumentet. Vi lever i verdens rikeste land i 2013. Vi er det tredje mest likestilte landet i verden. Hvor mange år tilbake går vi dersom vi skal tillate at leger nekter å henvise til abort, egentlig? Og hva er dette starten på? Jeg er klar over at Høyre og FrP vil sette landet mange år tilbake, men hvor langt skal vi egentlig tilbake? Hva blir det neste?

Kvinners rettigheter i dette samfunnet har blitt kjempa hardt og lenge for. Det er ikke veldig mange år siden vi ikke fikk stemme, vi ikke fikk jobbe og vi ikke fikk bruke prevensjon. Jeg er ikke villig til å gi slipp på de viktige kampene som er blitt kjempa på vegne av meg og fremtidens kvinner. En ting er å hedre de kvinnene som har brent BHen sin og tatt kampene for oss, en anna ting er å kjempe kampene på vegne av våre barn og generasjonene etter oss. Reservasjonsretten er et stort tilbakesteg der man setter legers egoisme framfor kvinnekroppen. 

Så, kjære nye regjering: 1850 ringte og ville ha tilbake de politiske ideene sine. Mitt råd til dere er derfor å våkne opp i 2013 og sørge for fremtidsretta politikk.

#Reservasjonsretten #Abort #1850 #Tilbakesteg #Kvinnekamp

På mandagskveld i Tromsøbyen fant jeg ut at jeg skulle ta meg en gåtur. Jeg var sliten i hodet etter å ha lest mange sakspapirer og trengte å lufte hodet litt. Det regna og var mørkt ute, noe det jo gjerne er på kveldene når det nærmer seg vinter i nord. Jeg gikk litt i min egen verden, hadde en telefonsamtale med mammaen min og brukte lang tid på å fordøye alt jeg hadde lest igjennom. Etter ei stund fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til søstra mi, hun bor ikke så langt unna sentrum av byen. Da jeg kom dit var begge søstrene mine litt sjokkert over at jeg hadde “turt” å gå hele veien dit aleina. “Jeg går aldri denne veien etter kl 8 på kvelden”, sa de. De viste til overfallssaker senest dagen før, og kunne fortelle både når og hvor det tidligere hadde skjedd overfallsvoldtekter i nært område. Jeg hadde egentlig ikke fått med meg de sakene de refererte til før nesten nettopp, men jeg hadde aldri tenkt på at det var i akkurat det område det hadde skjedd. “Jeg er jo ikke redd, jeg har jo tatt feministisk selvforsvar”, tenkte jeg.
Overfall og voldtekter skjer jo alt for ofte i Norge. Hver eneste uke leser jeg om nye tilfeller, men jeg blir ikke skremt. Jeg synes det er utrolig trist at det skjer og jeg skulle ønske at det aldri skjedde. Målet må jo være at alle skal kunne behandle hverandre ordentlig. Voldtekt er nesten blitt “normalt”. Misforstå meg ikke, jeg mener ikke at det er greit. Det jeg mener er bare at det nesten ikke snakkes om lengre. Det har blitt dagligdags. Skjer det voldtekt i de store byene, så blar vi bare videre i avisa. Vi vil ikke se det. Vi vil ikke høre det.

Vi hadde selveste “voldtektsbølgen” i Oslo for kort tid siden, men den debatten er jo så godt som avslutta. Det var mye fokus på hyppige overfallsvoldtekter på gatene i hovedstaden og debattene ble tatt. Den nye debatten har jo vår nye likestillingsminister satt dagsorden på. Vår nye likestillingsminister og flere i hennes parti FrP mener jo at det er jentene sin feil at voldtekt skjer. “Pass på hva du tar på deg”. “Ikke oppfør deg sånn”. “Ikke dans sexy”. “Ikke gi han DET blikket”. Slike holdninger skremmer meg, og samtidig som jeg svelger mitt eget spy i slike uttalelser, velger jeg å ta stor avstand fra de.
Hva er det egentlig som skjer? Vi hører og leser om voldtekter og overfall, men vi hører liksom aldri noe mer enn det. Forrige uke leste jeg at det var 3 anmeldte voldtekter i Trondheim. Men hva skjer egentlig etter det? Hvor blir det av ofrene? Hva slags hjelp får de? Hva slags dom får overgriperen, om han i det hele tatt blir dømt? Hvor er oppfølginga av disse sakene? Vi vet at det er store mørketall på antall voldtekter i Norge, men det gåes ut ifra at det skjer ca 20 000 i året. Jeg er overbevist om at det skjer så mange, mange fler. Jeg kjenner flere jenter som har blitt voldtatte. Jeg ser på kjøp av sex som en voldtekt. Jeg vet at mange dropper å anmelde voldtekter, og at skammen og skylden fører til at det aldri blir noen sak om det. Det er utrolig trist når jenter tar ansvar for det de har blitt utsatt for. “Jeg drakk for mye”. “Det var min egen feil”. Det er aldri din feil dersom du blir utsatt for overgrep. Den eneste som har skylda er den som gjør det. Uansett hva Solveig Horne måtte mene.

Er du redd? Er du redd for å gå ut på gata etter kl 20.00? Tørr du å vandre alene når det er mørkt? Passer du på hva du drikker og hva du kler på deg når du skal på fest “i tilfelle”? Jeg skjønner at flere er det. Det skal ikke være sånn. Jeg synes ikke at det er greit. Vi skal ikke gå rundt å bekymre oss for at vi kanskje blir voldtatt dersom vi velger å ta oss en tur ut om kvelden. Vi blir fratatt makt. Makten over egen hverdag og makten over vår egen kropp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

#Feminisme #Voldtekt #Nylikestillingsminister #Debatten #Tromsø #Redd 

Jeg er mistenkt. Ordene slår meg som ei full bøtte med isvann i trynet på et umenneskelig tidlig tidspunkt om dagen. “Jeg har ikke gjort det, det var ikke meg”. Det eneste jeg er skyldig i, er at jeg ble født inn i “feil” kjønn.

To ganger har jeg opplevd å få statusen “mistenkt” hos politiet for noe alvorlig jeg ikke har gjort, begge gangene på grunn av to jenter som ikke har hatt noe som helst slags grunnlag til å mistenke meg for gjerningene. Jeg kommer fra en liten plass i midt-Troms med drøye 12tusen innbyggere. Alle kjenner alle, sies det, men ingen av disse jentene kjenner meg.
I det siste avhøret jeg var på var politietterforskeren kvinne. Hun kom med kommentaren “Jeg vet hvordan vi jenter kan være”. Aldri før har jeg blitt så sint på en “person av loven” som jeg ble da. Atpåtil var hun kvinne selv. Jeg kunne ikke nedlegge hva som egentlig skjedde. Jeg ble dømt av en kvinne fordi jeg er kvinne?
De handlingene man gjør, eller ikke gjør, gjør man basert på HVEM man er og ikke HVA man er. Det er viktig å huske på. Jeg er ikke “sånn”, og ingen skal få lov til å fortelle meg hva jeg er basert på hva slags kjønn jeg er. Jeg går ikke med på så billig arrgumentasjon som “du har gjort det fordi jenter ofte lager drama”. Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint inni meg nå som jeg sitter her å tenker på det. Som tidligere nevnt, så har begge sakene jeg har vært innblanda i kommet fra kvinnelige anmelderne. Selv om 100% av mine erfaringer har vært på grunn av andre jenter, så kunne jeg aldri funnet på å tenkt at grunnen til at det ble dramatikk var basert på kjønn. Jeg er drittlei av at folk, og spesielt andre jenter, bruker kjønn som et slags “bevis” på hva du er. Vi jenter må stille opp for hverandre. Vi kan ikke gå med på at kriminelle handlinger på lavmålnivå skjer av jenter basert på at de ER jenter. Det må bli slutt på at jenter kaller hverandre for hore, bitch og ludder, da blir det fort akseptert at også gutter kan kalle oss for det. Når det kommer til hva slags holdninger vi har til vårt eget kjønn, så har vi jenter lang vei og gå. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt fra jenter (faktisk) at likestillinga har gått for langt. Kvinner er de siste som bør si den setninga der. 20 000 kvinner blir voldtatt hvert år i Norge. Hver fjerde gutt mener at kvinner overdriver hva en voldtekt er.  44% av alle kvinner jobber deltid. Kontantstøtta finnes fortsatt. Typiske “kvinneyrker” er lavtlønnsarbeid. Det eneste kvinner regjerer er minstepensjoniststatistikken. Sånn kan vi ikke ha det, vi er nødt til å ta i et tak. Sammen. For hverandre. For fremtida.

Her er jeg. Først og fremst meg selv, deretter ei jente.

#Feminisme #Likestilling #Mistenkt #Kvinnekamp #Drama #Politikk #Personlig 

Ganske enkelt har vi fått en Statsminister som er i mot det meste som er statlig, en likestillingsminister som er i mot likestilling, en landbruksminister som er i mot norsk landbruk, en kommunalminister som er i mot de aller fleste kommunene i landet og en finansminister som vil bruke mer penger på asylmottak i Afrika enn på å ruste opp norske skoler. Kort og godt lever vi i Norge, et bakvendtland.
Jeg har ikke hatt de store forventningene i forhold til den kabalen som nå går opp, og jeg synes det er bra at media tar tak i tidligere uttalelser som de nye statsrådene har hatt. Det er ikke sånn at 3 år “gammelt” nytt ikke gjelder i dag, selv om det ble ytra om det for så lang tid siden. Alle som er politisk engasjert vet at det man skriver på sosiale medier og uttaler seg om i det offentlige, alltid kan slå tilbake. Vi vet at vi må tenke oss om når vi poster ting på Facebook og at vi alltid må stå for det vi har gjort. Det er mange konsekvenser av å være engasjert i den offentlige debatten, og “backfiring” er en av de største. Det står stor respekt av de som blir konfrontert med slike holdninger ikke prøver å bortforklare de. Selvfølgelig har jeg problemer med å respektere de faktiske meningene de enkelte kanskje har, men jeg er klar på at å “owne” opp for det du har sagt er mye bedre enn å ikke svare på de spørsmålene som omhandler det temaet.
De neste 4 årene er det viktig at vi som står i opposisjon er skjerpa. Vi må kjempe masse for å ta vare på de tingene vi har fått frem, vi må være nådeløse i vår kritikk av måten ting skal bli gjort på de neste årene, og vi må gjøre alt vi kan for at de neste 4 årene faktisk bare blir 4 år.
Jeg fryder meg aldri over andres ulykke, heller ikke det presset Sylvi Listhaug og Solveig Horne står i akkurat nå. Jeg kan tenke meg at det er ganske tungt å være så i fokus på så mange negative saker som det de to er i dag. Selv om også alle må få en sjanse til å bevise at man kan bedre enn man har gitt uttrykk for, så betyr det ikke at uttalelsene de har hatt kan gå usagt. Jeg venter i spenning på fortsettelsen! At det blir mange kamper å kjempe om de neste årene er vel ikke noen bombe, og vi visste alle at med FrP i regjering, så kom det til å bli underholdning. Det har allerede starta.
Ønsker likevel masse lykke til til de borgerlige! Det blir spennende å holde på med politikk fremover. Takk for all motivasjon dere gir meg! Lykke til også til dere som skal kjempe for de viktige sakene på Stortinget. Vi er mange bak dere 🙂 

#Politikk #Norge #Bakvendtland #Motivasjon #Stortinget

Arbeiderpartiet fortsetter trenden med å kjøre sitt eget løp på venstresida og skal nok en gang støtte de borgerlige. I dag står det i avisa at Oslo AP vurderer å si ja til totalforbud mot tigging i hovedstaden. Dersom AP går med på å nekte folk å tigge, blir det flertall i bystyre for å forby tigging (sammen med FrP og H). 

Jeg er ikke særlig glad i tigging, det tror jeg ingen egentlig er. Grunnen til dette er at jeg konstant blir påminna hvor utrolig bra jeg har det og hvor utrolig dårlig andre mennesker har det. Jeg mener likevel at vi har godt av å vite hvor heldige vi er, og at realiteten i verden er tøff. Dette kan være med på at det norske folk blir flinkere å gjøre noe godt for andre, framfor å kun tenke på seg selv. Vi som har det så bra som vi har det, og bor i verdens rikeste land, burde bruke vår “heldighet” på å gjøre verden til en bedre sted, ikke til det verre.

Det er ikke noe tvil om at tigging ofte blir styrt av bakmenn, og at pengene som oftest havner i lomma på mektige folk som har mye. De som tigger er blant de svakeste i samfunnet, og jeg kan ikke tenke meg hvor nedverdigende, for ikke å snakke om kaldt, det er å sitte gatelangs å be andre folk om penger. Jeg bruker ikke å gi penger til tiggere, jeg gir de heller mat og drikke. På den måten vet jeg iallefall at de har det bra, omså bare for en kort stund.
Likevel, så er tigging viktig. Vi har godt av å skjønne at selv om vi lever i ei lita boble i verdens rikeste land, så finnes det ulike skjebner ellers i landet, også i vårt eget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å forby tigging løser ingen verdens ting. Jeg frykter at dersom tigging skal bli kriminelt, så straffer man feile folk. Jeg tror ikke at noen ønsker å tigge. Jeg tror ikke på at det er et reellt valg. Tiggerne kan være fanget i et stort miljø der de tvinges ut på gata hver dag. Muligens kan det være at vårt uinkluderende samfunn med lite fokus på integrering er med på å gjøre dette til siste utvei og kanskje eneste alternativ. Når det er sånn, i verdens rikeste land, at vi ikke evner å gi innvandrere en jobb og gå til, så må vi forvente at det har konsekvenser. Vi må ikke være så naive å tro at et tiggeforbud gjør ting bedre. Innvandrere får ikke større muligheter på arbeidsmarkedet fordi egoistiske politikere ikke ønsker å se hovedstadens realiteter. Dersom tigging skal forbys, noe jeg mener er forkastelig, så må vi iallefall kompansere med noe. Tigging kan man ikke forby før man har et bedre alternativ. Vi må sørge for at alle får seg jobb og blir tatt vare på av velferdsstaten, dersom dette fobudet eventuelt skal fungere. Vi har ikke et godt nok system til det, desverre, og å forby tigging kommer bare til å gjøre vondt verre.

Tigging er ikke ulovlig. Å be om penger er ikke kriminelt. Jeg er redd for at dersom man gjør dette til noe ulovlig, så er man med på å gjøre uskyldige mennesker til kriminelle. For ikke å snakke om at terskelen for annen kriminialitet kan bli mindre, og “problemet” flyttes til andre plasser.

Fattigdommen fjernes ikke av at vi skal vedta at tigging blir ulovlig. Vi må fortsatt klare å se verden for det den er. Jeg tror at tiggeforbud er et forslag som er kommet på bordet kun for at enkelte skal få det bedre med seg selv. Vi kan ikke straffe tiggerne på grunn av at de borgerlige ikke tåler å se at andre kan ha det fælt. Vi kan ikke særiøst mene at dersom man “fjerner” tiggerne, så blir de borte. De må fortsatt skaffe penger til mat på bordet. Nå må Arbeiderpartiet holde seg på rettsida og være med på å fatte rettferdige vedtak. Dette blir for dumt, selv til høyreorienterte sosialdemokrater å være.

#Politikk #Arbeiderpartiet #Tigging #Verdensrikesteland