“Par skal ha sex i en lydtett kasse – foran publikum i et TV-studio. Når det hele er over, skal opplevelsen deles og diskuteres.” I England er det i oktober premiere på et nytt TV-konsept som skal få temaet sex til å være en mer intelligent og voksen diskusjon enn det det er i dag. Jeg skjønner jo at sex er kommet for å bli. Det er jeg egentlig veldig glad for fordi jeg er glad i å ha sex og fordi jeg er glad i å ha en viss åpenhet om sex. Det jeg derimot ikke er så glad i er seksualiseringa av samfunnet idag. Misforstå meg ikke, jeg er veldig for at man skal kunne snakke om sex i det offentlige rom og ikke minst at flere skal kunne ha et normalt forhold til sex. Jeg ønsker at det skal bli mer naturlig for voksne å lære barn hva sex er før de lærer det selv. Det jeg ikke liker er hvordan sex fremstilles i media og hvordan det forstyrrer både selvbilde og forståelsen til unge idag.
Samfunnet presser til å være på en spesiell måte. Vi skal se sånn ut, vi skal gjøre sånn og vi skal ha sex sånn. Vi blir pressa til å tilhøre veldig stereotype kjønnsroller som forteller oss hvordan vi skal gå kledd, hva slags jobb vi skal ha og hvordan vi skal tilfredstille hverandre- eller ikke- i senga. Media har en spesiell oppgave i hvordan de fremstiller kjønnsrollene, og jeg mener at de ikke tar oppgaven sin på alvor. Slik blir det fremstilt: Jentas oppgave er primært å være jævlig hot. Vi skal være attraktive, flotte og snasne. Vi skal ikke mene så mye om “samfunnsviktige” spm. Vi skal helst jobbe i et tradisjonelt kvinneyrke, og helst ikke på heltid. Gutta skal være macho. De skal trene mye, se bra ut og tjene mest penger. Og ikke minst skal de objektifisere kvinner. Det blir sett på som helt greit at menn skal kommentere hvordan kvinner ser ut og ha rett til å forvente hvordan vi skal fremstå. Dette er fullstendig urimelig, og utrolig nedverdigende for begge kjønn.
Jeg har troen på mennesket. Jeg tror at kvinner selv kan ta kontroll over sine egne liv og være det de selv vil være. Jeg tror at menn duger til typisk kvinneyrker og jeg mener at de kan være vel så gode omsorgspersoner som det vi kvinner er. Jeg tror ikke at jeg selv er født med et omsorgs-gen som gir meg bedre forutsetninger til å ta vare på barn enn det kjæresten min er født med. Det tror jeg er individuelt og blir like mye påvirka av hvem du er som hvem du utvikles til å bli underveis.
Kvinner er blitt gjort om til en salgsvare. Vi skal kunne kjøpes til alt. Jeg hater å lese nettaviser. Jeg leser de flere gang om dagen, men imellom hver artikkel blir jeg påminna om hvordan samfunnet ønsker at jeg skal være. I reklamer på TV, i musikkvideoer, på plakater, i bøker, i Se&hør, i VG, på filmer vi ser, overalt hvor vi går, hva vi ser og hva vi leser står det påskrevet hvordan vi skal VÆRE. For ikke å snakke om porno. For en disgusting industri det faktisk er på så utrolig mange nivå. Jeg har selv sett på “rettferdig” porno (hvis jeg kan bruke det begrepet) der kvinner og sex blir fremstilt sånn som det er i den virkelige verden. Kroppene er forskjellige, en liten penis her, en bollemus der, litt mage, lår, hår osv. Disse filmene er blitt gjort frivillig. Men det er jo ikke akkurat den typen porno som surrer rundt på pcene i det ganske land. Den typiske pornofilmen er laga for menn. Av menn og for menn. Gjerne med en eller flere unge kvinner, babes med store bryst og små rumper, urealistiske kjønnsorgan og en dårlig dose skuespill. Mannen er ofte mindre pen, men er utstyrt med en enormt svær penis. Hele innholdet i filmen handler ofte om at kvinner trenger hjelp til noe, skal gjøre noen en tjeneste, eller bare ligger å soler seg naken og klar for kuk. Like realistisk som det er at vi alltid bruker sex i utbytte for praktiske tjenester (som vi tydeligvis ikke mestrer selv) er det at vi gjerne går flere sammen ilag for å tilfredstille en ukjent mann. Det er ganske viktig å få med at det ikke er sånn at VI skal tilfredstille. I det normale livet skal man tilfredstille hverandre, man har sex SAMMEN. Og vil man filme seg selv under akten, så er det helt greit. Men å tvinge folk til å gå inn i en industri som er full av dop, hallikvirksomhet og misbruk, det er IKKE greit. Det er stor forskjell på de to tingene.
For meg er dette et ganske viktig tema. Jeg mener at vi har store problemer når det er sånn at forventningene og kunnskapen unge har når det kommer til sex er basert på ting du har lært på youporn og redtube. Vi må styrke sexundervisninga i skoleverket her til lands. Vi må bli flinkere å snakke med barna om sex. Vi må lære framtidas voksne at man skal behandle hverandre med respekt og at alle kropper er unike. Og vi må prate om seksuelle overgrep. Både for å forhindre fremtidige overgrep og for å lære jenter å bli tøffere. Desverre, kan du kanskje si, men sånn er det blitt. Vi har ingen garanti for at det ikke er akkurat “våre” barn som seksuelt forgriper seg på andre eller blir utsatt for overgrep, men vi kan være med på å forhindre at det skjer.
Det mener jeg at vi kan gjøre med å innføre en mer positiv seksualisering av samfunnet. Vi kan gi det begrepet en ny definisjon, vi kan være med på å definere hva det skal være. Vi kan jobbe for at det skal være mer “naturlig” porno der ute. Vi kan starte med å forby retusjering av reklamer. Så kan vi fortsette å ha flere program på TV som sexbox og trekant. Programmer der de viktige tinga blir diskutert og forska på, og der man har en åpenhet rundt sex som er naturlig. Hva synes du?
Idag kom jeg over et innlegg ei god venninna av meg delte på Facebook! Nå har jeg fått gleden av å få lov til å dele det med dere 🙂 Debatten om homofili og ikke minst pornoindustrien er høyst aktuell, selv om vi lever i verdens rikeste land i 2013. Og jeg er virkelig stolt over Oda!
“Har skrivd litt om min skeive hverdag.
Det hender jeg er på byen. Vanligvis har jeg med meg dama mi også, og vi tar noen øl. Vi er ikke redde for å vise at vi er kjærester, og det er ikke så rart i og med at vi lever i 2013. Vi kan gifte oss, vi kan få barn, og begge kan stå oppført som foreldre. De aller færreste tror vi lider av en sjukdom som kan helbredes på en eller annen måte.
Hvorfor er det da sånn at jeg av og til føler for å gjemme hvem jeg er, når jeg er ute med dama? Det er ikke det at jeg er flau over meg sjøl, ho, eller oss som par. Jeg er bare så lei all oppmerksomheten. Jeg vil helst bare ha en hyggelig kveld med kjæresten min uten at vi føler oss som utstillingsobjekter.
Nei, du kan ikke være med oss hjem. Jeg vil ikke fortelle deg hvordan vi har sex, og ja, det heter sex selv om det er mellom to av samme kjønn. Det er heller ingen mann i forholdet, i og med at vi er to jenter. Jeg er ikke en sint mannehatende lesbe, jeg har bare hørt de spørsmåla her så utrolig ofte. Hvorfor kan ikke enkelte menn forstå at jenter kan ha et helt fint forhold sammen uten en penis? Mulig dette er å generalisere veldig, men i nesten alle tilfeller er det menn som kommer med sånne spørsmål.
Jeg har ofte spurt disse mennene om hva de hadde syntes hvis jeg kom bort til de og spurte om jeg kunne bli med han og dama hjem. Det hadde jo vært utrolig merkelig. Mange menn synes tanken på to jenter er digg, og jeg skylder det på pornoindustrien. Det blir framstilt som om alle jenter innerst inne trenger en mann, ikke kan bli tilfredstilt uten en penis, og som om alle lesber gjerne vil ha med seg en mann hjem i senga. Sorry gutter, det funker ikke sånn. Pornoindustrien har gitt oss et helt feil syn på sex og legninger, og jeg hater det så intenst.
Det er forståelig at selv i 2013 kommer ikke vi skeive unna blikk, nesten uansett hvor vi er. Så langt har vi enda ikke kommet. Men vær så snill, hvis dere føler for å snakke om oss så vent til dere er sikre på at vi ikke kan høre, for det gjør vi. Litt diskrè peking og ordet “lesbe” er noe av det vanligste jeg opplever på gata.
Det er fantastisk at vi er kommet så langt som vi har i dag, og jeg er glad for at folk stort sett aksepterer og respekterer skeive. Men vi trenger ikke støttende kommentarer i tide og utide fra hverken kvinner eller menn som kommer bort for å si “Det er så utrolig kult” “Jeg respekterer dere, virkelig”. Det er ikke at jeg ikke liker at folk aksepterer hvem jeg er, men det er ikke nødvendlig å si det uoppfordra hele tiden. Du kjenner meg jo ikke.
Så vær så snill, la oss være i fred. Det er den beste måten å vise respekt på.” – Oda Amalie Kise Hjertstrøm
I disse dager ruller den kulturelle skolesekken rundt om i Kongeriket Norge. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen får møte profesjonell kunst og kultur. Skolesekken har som mål å gi barn og unge innblikk i kunst og kultur, og ikke minst kulturelle opplevelser som kan heve både kompetanse og interesse for kultur. Jeg må si jeg er imponert. Først og fremst over det høye nivået på artister, band og kunstnere som besøker den norske skolen. Helt anna opplegg enn det jeg fikk erfare da jeg gikk på skolen. I fjor var jeg så heldig at jeg fikk være med å se på Kråkesølv, et av norges beste band, opptre på kulturhuset på Finnsnes. I år er det Timbuktu som imponerer de unge, og jeg synes det er fantastisk at de får være med på konserter av så flotte, flinke og ikke minst aktuelle band som de jeg har nevnt. Satsinga på kultur er viktig. Kunst og kultur gjør samfunnet rikere og gir menneskene bedre muligheter til å utvikle sine egne skaper-evner. Det er viktig å gi folk, og spesielt barn og unge, adgang til kultur. Jeg mener at alle som går på skolen har godt av et avbrekk i blant, og dersom det avbrekket kan gi kulturelt påfyll, så er det bare en vinn-vinn situasjon! Kulturtilbudene i landet er ofte dyre og kan sørge for at ikke alle har like muligheter til å delta. Derfor er jeg utrolig glad for at mitt parti og min regjering har sørga for gratis kulturtilbud i SFO. Det er en viktig seier som jeg håper de blå ikke tar ifra oss. Jeg vil alltid verne om kulturen fordi jeg mener at det er vel så viktig som idrett er. Samarbeidet mellom feks skolen og kulturen er et samarbeid som er godt! Jeg skulle ønske at det var like bra på alle andre offentlige innstanser i kommunen. Hvis politikerne hadde mer vilje til å satse på kultur, mener jeg at vi kunne berika flere deler av kommunens innbyggere enn det vi gjør nå. Nå har vi på Finnsnes fått et nytt og fint bibliotek! Det gamle trengte å opprustes, og utifra alle bilder jeg har sett, så er resultatet kjempeflott! Jeg har selv ikke vært å besøkt det, men skal gjøre det ganske så snart! Og anbefaler alle som er i nærområdet og gjøre det samme 😉 Hva mener du om kultur? Viktig å prioritere eller sløsing av skattepenger?
Er det noe som er viden kjent, så er det at det finnes et politisk parti i Norge som er utrolig god å sette seg selv i en offerrolle. Om man skulle gitt premie for hvem som er flinkest, så hadde akkurat dette partiet både tatt gull, sølv OG bronsje. Ja, jeg snakker om det berømte og noe omdiskuterte partiet FrP. Helt klart et parti mange legger energi i å kritisere. Og det med god grunn, spør du meg. Dette er et parti som offentlig og i nyere tid både snakker om å forby funksjonshemmede å være en del av et klassemiljø på skolen OG kaste ut foreldre til barn som bruker hijab, et parti som benekter at det i det hele tatt finnes klimaproblemer, et parti som har både en og to og tre og FIRE politikere som har uttalt seg meget rasistisk. Et parti som har lang historie i sex-skandaler og utukt, et parti som helt klart er høyrepopulistisk, selv om de har vondt for å innrømme det selv. Og jeg har ikke vondt for å innrømme at dette faktisk er et parti som store deler av befolkninga sympatiserer med, og jeg skjønner det også. Når du fronter billigere sprit, breiere veier, ut med innvandrere, inn med scooterkjøring og bort med NRK-lisensen, så er det klart at du får mange med deg. Det er greit, jeg respekterer det. Eller.. Jeg aksepterer det. Det må jeg jo nesten bare gjøre. De er kommet for å bli, og det er helt greit. Det gir oss andre viktige utfordringer og ikke minst flere og bedre argumenter. FrP blir ofte kritisert for flere av sine holdninger og uttalelser. I valgkampen er Facebook full av linker til tidligere utsagn og skandaler om dette partiet. Det er ikke tvil om at FrP er det partiet som folk flest liker å snakke om, og det er helt greit. Jeg føler på mange måter at de fortjener det. Når du er medlem av et parti som er så langt borte fra mange andre parti på mange måter, så må du regne med det. Det har skjedd så masse at det ikke kan gå usagt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Når du som politiker kjøper prostituerte, misbruker velferdsstaten og eller kjører i fylla, så er det klart at det kommer på dagsorden. Og jeg tviler på at vi har sett noe enda. Etter 40 år i opposisjon ligger det nå an til at FrP blir endel av ei blå regjering, og da er det litt vanskeligere å “slippe” unna skandalene.
Jeg vet hva som kommer på kommentarfeltet under dette innlegget. Ei lang avhandling om ikke vi andre kan begynne å snakke om VÅR politikk framfor FrP sin politikk. Og det kan jeg bare svare på med en gang. Jeg snakker om vår politikk ofte. Hver eneste dag, faktisk. Jeg fremmer og fronter politikken til mitt parti i mange sammenhenger, men det betyr ikke at det IKKE er lov å kritisere andres. En viktig del av demokratiet og ikke minst ytringsfriheita er faktisk nettopp det; å kunne snakke om det du ikke liker. Jeg har ingen problem å prate om politikken jeg fronter og kan godt ta med ei hel avhandling om nettopp det for syns skyld. Ingen problem. Jeg bare hadde et behov for å blogge om nettopp dette med å sette seg selv som et offer framfor å forsvare det du egentlig mener. I tillegg så mener jeg at når du er endel av et parti, så må du velge selv om du vil forsvare eller kritisere meningen til det aktuelle partiet. Jeg er mest enig med et parti, men har flere ganger vært uenig i politikk som mitt parti har vedtatt. Jeg har vært i store diskusjoner på landsmøter og jeg har sittet i ulike utvalg der jeg har diskutert politikken vi er uenige om. Jeg har fronta det jeg mener er det beste, og mange ganger tapt. Jeg har vært med i debatter der jeg har vært nødt til å forsvare politikk jeg er uenig i og mange ganger fått refs for ting tidligere politikere i partiet mitt har gjort “feil”. Det er endel av gamet. Men det betyr ikke at jeg har blitt utsatt for mobbing. Jeg har aldri satt meg selv i en offerrolle basert på kritikk fra andre politikere. Jeg har alltid stått med ryggen rak, selv om jeg har vært uenig i mange saker som er vedtatt politikk. Det har jeg valgt selv, og det er en del av utfordringene politikere har. Jeg vet for eksempel at Senterpartiet i Troms gjerne ønsker konsekvensutredning i Lo/Ve/Se. De har gått igjennom en valgkamp nå der de har måttet fronta vedtatt politikk, og snakka om at partiet ikke ønsker konsekvensutredning, selv om de mest sannsynlig har hatt lyst til å si det motsatte. Sånn er det, og det må alle forholde seg til. Noen ganger taper du, noen ganger vinner du. Selv er det ingen hemmelighet at jeg er imot kjønnsnøytral verneplikt, men det har landsmøtet vedtatt at vi skal være for, et slag jeg har tapt og som jeg bare må finne meg i.
Nylig fikk jeg erfare på kroppen hvordan det er å bli utsatt for FrPs offerrolle-kaos. Jeg hadde vært med i skoledebatter og ting ble selvfølgelig like hett som det blir hver valgkamp. Kanskje ekstra hett i år, ettersom en av debatantene fikk kjørt seg endel på de rasistiske holdningene sine. Uansett, så er dette en vanskelig sak å skrive noe om, fordi jeg tenker at personen det gjelder kanskje synes det er mobbing dersom jeg ytrer meg om det, men til det tenker jeg at man bare må stå i det. Jeg ble på førstesiden av lokalavisa omtalt som en mobber, og det er klart at dette er noe som gjør noe med meg. Og når debatten allerede er blitt offentlig (helt frivillig av FpUern som fronta saken med navn og bilde i avisa) ser jeg heller ingen grunn til å la den gå ukommentert på bloggen min. Bloggen min er endel av livet mitt, akkurat som politikken er det. Derfor føler jeg at jeg har all rett å uttale meg om saken på et offentlig sosialt forum slik som også vedkommede har gjort. Jeg kan starte med å si at jeg ikke er en mobber. Det finnes ulike definisjoner på hva mobbing er, men jeg fant den som er mest vanlig også i internasjonal sammenheng. “En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag- vesentlig det samme som man legger i begrepet ‘aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan betraktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres ‘gjentatte ganger og over en viss tid’. For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I kortform: ‘Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg'”.
I avisa fikk jeg ikke kritikk for atferd, men for en aktuell twitter-status. Den ser sånn her ut (og jeg står selvfølgelig 100% inne for den): “Hva skal man kalle en med rasistisk livssyn og rasistiske holdninger hvis man ikke skal kalle dem for det dem faktisk er? #FpU #Skoledebatt”. Sånn gikk den og sånn er den. Ingen navn er nevt, og det er et helt aktuelt spørsmål som jeg tror mange lurer på. Det er et helt generelt og ikke minst relevant spm jeg enda ikke har fått klare svar på. Personen som ble offeret i denne saken følte seg truffet på tross av at hun ikke satt i den aktuelle skoledebatten som det har blitt vist til i avisa. Det ble stor sak, full kela og mange kommentarer på den aktuelle saken, og jeg synes det var tungt. Ikke fordi jeg har problemer med å stå for det jeg skrev, men fordi jeg følte meg uthengt som en mobber når jeg på langt nær er det. Men det er en del av spillet, og jeg føler ikke at det er noe å gjøre med det. Jeg må stå inne for det jeg skrev, og dersom noen tolka det som en mobbing, så må de gjerne gjøre det. Jeg mener det er feil bruk av både begrep og ikke minst feil fremstilling av det saken faktisk var, men sånn er det. Det er endel av det vi er med på. Politikk. Det som var bra med saken var at jeg følte den ble godt belyst. Mine ord kom på trykk på den måten jeg ønska det, og alle som leste saken skjønte at det var en “ikke-sak”. De som allerede sympatiserte med FrP er selvfølgelig på den sida, og de som sympatiserer med meg og mine holdninger har vært flink å støtte meg. De som ikke hadde gjort seg opp noe mening leste saken og forstod sikkert hva det handla om. Flere politikere i andre partier har stilt seg uforstående til at det faktisk ble en sak, og jeg har fått masse støtte. Innad i mitt parti fikk jeg bare gode ord, og det er godt å vite at jeg ikke fikk sanksjoner. For en sånn sak kan fort misforståes. Mobbing er ikke greit, og alle som kjenner meg vet hvor mye jeg har jobba mot mobbing. Dagen etter saken var i avisa hadde TF fått kontakt med den politikeren som hadde fått hets for en rasistisk handling, og han gav klar beskjed om at han ikke brydde seg eller tok seg nær av saken. Det syntes jeg var flott. Samtidig fikk jeg støtte av en annen politiker fra et anna parti som mente at det ble for dumt av FpU å lage sak av noe sånt når de helt klart var skoledebattens verste deltaker når det kom til atferd (les: Pennekasting, lappeholding o.l). Jeg fikk flere followers på twitter, flere direkte stemmer basert på den enkle saken, så for meg ordna det seg veldig greit. Jeg er svært fornøyd idag. Jeg er ganske kritisk til måten FrP takler utfordringene sine på og jeg ser at dette er en trend som også de unge benytter seg av. Jeg skjønner godt at det er tungt å alltid måtte stå til ansvar for andre politikers handlinger, men det er du faktisk aldri nødt til å gjøre. Det er lov å være uenig med egne politikere. Det er lov å markere seg imot rasisme dersom man er det og det er lov å ta avstand fra kritikken man får dersom man har meninger på de aktuelle feltene. Men å ringe medie fordi en kollega KANSKJE ble kritisert av en annen person på twitter, det blir feil. TENK hvis alle politikere skulle ringt lokalavisa fordi noen andre politikere kanskje ble kritisert av noen på sosiale media. Det hadde blitt kaos, og TF hadde helt klart måttet ansette nye folk kun til det formålet. Tenk alt Siv Jensen har måttet finne seg i både før og ikke minst i senere tid. Jeg tilhører en av de som IKKE synes det er greit å kritisere henne for valg av klesplagg. Jeg mener man fint kan “ta” henne på politikken hun fronter, og ikke på utseende. Det for meg blir bare helt feil. Men hun er tøff. Ikke bare fordi hun velger spennende og moderne klær, men også fordi hun har ikke ropt “MOBBER” en eneste gang etter valget, og det er godt. Selv om både kjendiser, politikere og mann i gata har kommet med stygge kommentarer om kjolen hennes, så har hun ikke blitt et offer. Det er noe hun vet at hun bare må finne seg i, og det er mye nærmere mobbing og det står mye mer respekt i hennes form for takling av det, enn det gjør på flere personers takling av politisk kritikk. Jeg mener at dersom man er imot en ukultur som er rundt seg, så må man jobbe imot det.
Jeg tror alle er imot mobbing. Og jeg velger å tro at ALLE politikere jobber for at det skal bli mindre mobbing i dagens samfunn. Det er viktig at man snakker om temaet, og det handler ikke om hvem som er mest eller minst imot, det burde handle om felles løsninger. Jeg mener at “”Mobbesaken””, om jeg kan kalle den for det, er et skritt i feil retning. I løpet av de siste årene har mobbinga gått ned, men det er desverre enda mange som blir mobba. De siste åra har mye endra seg, spesielt i forhold til teknologi. Når jeg gikk på skolen hadde ingen twitter, facebook eller instagram. Å være mobber er mye enklere nå enn det var da. Vi har gjort masse for å stoppe mobbing, blant anna er 320 kommuner med på mobbemanifestet, halvparten av skolene som slet med mobbing gjør ikke det lengre, og straffen for å ikke ta mobbing på alvor er blitt strengere.
Dette er ikke mobbing, dette er politisk kritikk. Jeg hadde ei venninne som ble mobba. Hun ble spytta på, kasta søppel etter, snakka stygt til om kropp, klær, hudfarge, det ble systematisk satt ut rykter om både henne og familien hennes og hun ble alltid valgt sist i gruppearbeid og gym. Hun ble mobba. Dette er på langt nær det samme.
Så for syns skyld (vil jo helst unngå å gå i “snakk mer om din egen politikk-fella”); Jeg er imot oljeboring, imot mobbing, imot rasisme, lekser, eksamen og imot kapitalisme. Jeg er for sosialisme, inkludering, bedre integrering, en mer human asylpolitikk, flere faste stillinger i offentlig sektor, mer heltid, mer grønn teknologi og for gratis prevensjon til alle!
Siste ord er ikke sagt i saken, så ikke ta gledene på forskudd!! Denne uka ble jeg invitert på en konferanse om Oljeeventyret i nord. Samtidig stod det i avisa at Lenvik kommune sammen med Harstad kommune leter etter en oljelobbyist. Jeg har før vært med på Oljemessa i Stavanger og er ikke fornøyd med utviklinga av folk som tar slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for vunnet. Jeg ble overrasket over hvor mange som tok valgseieren for gitt i år. På samme måte som Erna hadde statsministerbolig-planene klar lenge før valgresultatet, har oljehaiene og dets sympatisører planen klar for hvor sugerøret skal stå i matfatet til fisken min. Jeg synes det er forferdelig at så mange ser på den kampen som allerede vunnet på tross av at klarsignalet for “konsekvensutredning” enda ikke er gitt. Som de fleste av dere vet, så ble det borgerlig flertall sist mandag. Av mange grunner skulle jeg ønske at det ikke ble det, og en av grunnene var helt klart fordi det alltid er gøy når personer tar ting for gitt får seg en smell. Men folket ville ha forandring, og forandring skal dere få! Mange i Høyre og FrP ønsker olja velkommen i Lo/Ve/Se-områdene. FrP er nesten nødt til å ha oljeboring her oppe, skal de få råd til å realisere de økonomiske drømmene sine. FrP sine ønsker og visjoner når det kommer til oljefondet er skumle, og selvfølgelig vil de ha mer. Jeg vil ha ei framtid, både når det kommer til hvordan man forvalter oljefondet og når det kommer til naturen vår, så jeg vil ikke ha oljeboring her oppe. Jeg vil ha fisk. Nok om det, det viste dere selvfølgelig fra før av! Høyre trenger også olja i nord ettersom de skal gi skattelette til de få som idag yter mange millioner til felleskapet. Men KrF og Venstre (som også kanskje blir en viktig del av den nye regjeringa) er begge imot “konsekvensutredning” utafor Lo/Ve/Se. Så kampen er ikke over, og jeg satser på 4 nye år med vern. Egentlig ønsker jeg varig vern, men vi får ta stykke for stykke. Hver dag uten oljeboring er en seier. Når jeg leste i lokalavisa mi at kommunen min “umiddelbart signaliserte interesse” for en oljelobbyist som skal “drive påvirkning i forkant av beslutninger” som angår olje-og gassindustriens “fremtidige selskapsprosesser knyttet til leting og utvinning i nordområdene” ble jeg helt satt ut. Jeg kunne ikke tro at det på ei og samme side i Folkebladet stod at kommunen ikke har råd til sykehjemsplasser, men at de har råd til å ansette en mann (sammen med Harstad kommune, med noen midler fra Fylkeskommunen) til å jobbe med oljeboring i nord, et spm kommunen verken har tatt stilling til, ELLER landet har bestemt. Jeg ble så fyrt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. En ting er at vi er en brun kommune (FrP, H og KrF) en anna ting er at vi prioriterer noe sånt over hodene på alle kommunens innbyggere. I det ene øyeblikket har vi ikke råd til brøyting til de som bor i disktriktene, men i det andre skal vi være oljekåte og sikle oss inn på ei framtid som ingen vet kommer til å skje. En ting er helt klart. Om det blir olje her oppe, så blir det ikke et eventyr. Det blir en tragedie for fremtida, både for fisken og for folket. Jeg har en million arrgumenter i mot, men jeg tror de fleste av dere er lei av dem. Jeg tar et par likevel, slik at jeg ikke blir kritisert for ikke å vite hva jeg står for (hater når det skjer). Naturen er for sårbar. Oljerigg ser stygt ut i nydelige landskap. Fisken tåler ikke seismikkskyting, blir skremt og stikker avgårde. Fiskerne mister jobbene sine. Jobbene i oljebransjen går til de sørpå. Det blir dyrere å bo her, pga pendlinga. Det blir dyrere å fly hit pga det samme. Boligmarkedet eksploderer og gir de unge dårlige odds (viser til Stavanger). Hotellprisene går opp. Det blir stygt og svart og fælt (viser til Snehvit-feltet og Hammerfest) og det blir mer co2utslipp over hodene på oss. Enda ikke overbevist? Google det. All forskning viser at vi ikke trenger det. Og hvorfor skal vi satse på det egentlig? Når vi kan gå frem som det rike landet vi er og utvikle mer miljøvennlig teknologi? Når vi kan utnytte ressursene våre på en mer grønn og fornybar måte? Det er så mye dumhet i oljekåtheta, på samme måte som andre kåtheter uten fremtidsfokus. Og det blir ikke et eventyr. Det blir et helvete. La torsken pule i fred og slutt å ta ting for gitt!! Ferdigsnakka.
For å starte med det som er positivt; Jeg er utrolig glad for at mitt parti er over sperregrensa! For meg var det et viktig mål som noen ganger kanskje virka uoppnåelig, men som med knappe 1600 stemmer akkurat gikk. Tusen takk til alle dere som har stemt og enda mer takk til dere som har jobba knallhardt for at det akkurat gikk! Jeg er trist for at Stortinget har mista mange flotte SVere, men jeg er helt sikker på at de kommer tilbake på et senere tidspunkt. Jeg er glad for at vi i stemmerettsjubileumsåret har fått en ny kvinnelig statsminister. Norges 2 kvinnelige statsminister er riktignok fra Høyre, men det er likevel en stor seier. Som feminist er jeg lei meg for at den nye regjeringen ikke er like mye opptatt av likestilling som den forrige regjeringa, men jeg tror vi står han av. Som kvinne i offentlig sektor er jeg redd. Jeg er redd for arbeidsplassen min, for turnusen min, for kollegaene mine og ikke minst for stillingsprosenten min. De borgerlige kjemper for at det er arbeidsgivers rettigheter som skal fremmes, og dette er selvfølgelig skummelt for arbeidstakerne. Men heldigvis har vi sterke fagforeninger og en kjempesterk opposisjon på Stortinget, jeg tror det blir å gå bra! Jeg er ikke en av de som tror at verden går under de neste 4 årene. Selvfølgelig skulle jeg ønske at realiteten ikke er det den er og at rødgrønn regjering kunne regjert for alltid, men jeg tror det blir bra. Jeg tror at slitasjen som har gått utover partiet mitt den tida vi var i regjering er klar til å fikses på. De neste 4 årene planlegger jeg å være stødig, saklig og klar til kamp. Jeg skal motivere meg selv og andre til å gjøre en enda bedre valgkamp enn den som har vært, og jeg vet av erfaring at SV er et godt opposisjonsparti. Vi har riktignok vært flinke i regjering og fått til mange ting som jeg er stolt over og som ingen kan ta fra oss, men dette er ikke bare galt. Vi skal fortsette å kjempe for de gode sakene fra den posisjonen vi nå blir å få, og vi skal komme enda sterkere tilbake. Valgdagen feira jeg på Gardermoen med forsinket fly. Jeg letta fra flyplassen med dårlige tall og landa på Bardufoss med gode nyheter. Torgeir Knag Fylkesnes (min mann i Troms SV;) fikk utjevningsmandadet i Troms og kom inn på Stortinget! Det var godt. Det er en betryggelse å vite at han skal jobbe for landsdelen vår og for de gode sakene der nede, og jeg gleder meg til å se hva han får til. Jeg er glad for at velgerne i Troms har stemt på han og jeg takker alle som også gav meg en ekstra stemme! De neste ukene og ikke minst 4 årene blir spennende. Jeg er spent på hvem som plasseres hvor og hvordan den blåbrune kabalen blir lagt opp. Hvem får de viktigste posisjonene og hvordan ultimatum stiller de ulike partiene? Jeg er spent på om KrF og Venstre er tydelig og sterke nok ifht Lo/Ve/Se og ønsker de masse lykke til i kampen om vern! Jeg krysser fingrene for at de vinner den. Jeg lurer på hvordan FrP skal vinne kampen mot bompengene og håper at innvandringspolitikken dems ikke blir gjennomført. Jeg takker Høyre for de 900,- ekstra jeg får i året i skattelette, og jeg lover å bruke de på noe viktig. Jeg skal bruke de på bistand, ettersom jeg vet at det er et av budsjettene som det blir kutta i. Til alle dere som så talen til Siv Jensen; jeg er enig. Det var dårlig atferd av en som snart skal få en viktig rolle i norsk politikk. Måten hun hånte på og ikke minst måten hun fremstod på var kald og heslig. Jeg synes det virka som om hun var mer glad for at VI tapte enn for at DE vant. Det sier mye. Men hun har fått mye stygg kritikk for valg av klær, og der har jeg bare en ting å si; I 2013 i verdens rikeste land. LA HUN FÅ HA PÅ SEG HVA HUN VIL. Det er trist at klær og kropp skal fokuseres på når man kan fokusere på politikk.
Jeg tror det blir bra underholdning de neste 4 år. Jeg skal ikke lene meg tilbake å le, men jeg skal mane opp til kamp. Valgkampen om 2 og 4 år skal bli bra. Jeg skal ikke bo i en blå kommune og et blått land så veldig lenge. Takk til alle som stemte og gjorde valgdeltakelsen høyere enn på lenge! Det var motiverende.
Er det noe som skremmer meg, så er det når jeg hører “Jeg orker ikke å stemme i år”. Å stemme er ikke noe du skal orke, å stemme er noe du bør gjøre for din egen fremtid og andres. Jeg forstår godt at mange av dere der ute sliter med å velge hva og hvem, og ikke minst at det er vanskelig å ha tillit til det som blir sagt i debatter. Det er trist å høre at flere mener at det ikke er vits å stemme, og det er dumt å vite at valgdeltakelsen er så forferdelig lav i et land som har det så utrolig bra. Framtida er i våre hender og den kan noen ta fra oss. Jeg har engasjert meg i valgdeltakelse i mange år, og jeg gråt ved forrige valg da det kom fram at bare rundt 50% av de som kunne stemme faktisk hadde stemt. Det er tragisk å tenke på at vi har det så godt her til lands at vi ikke engang benytter oss av en rett som så mange har kjempa for i lang tid lenge før vår tid. Men jeg forstår det. Jeg skjønner at politikk kan virke kjedelig, at debatten om Erna vs Jens er langvarig og meningsløs, og at politikerne lover og lyver mer enn noen gang. For det er sånn det er blitt. Det er for mye snakk om bagateller, for mye fokus på hva andre har gjort feil for x antall år siden og for mye dårlig journalistisk arbeid på gang. Hvert år det er valg spekuleres det i hva slags parti hva slags avis mener er best. De blåe mener at riksavisene er sosialistiske og de rødgrønne mener at for mye av de blåe sin politikk blir ført opp som positiv. Jeg har ingen formening om det. Jeg leser mye dritt om alle og tar det meste med ei klype salt. Det viktigste man trenger å vite er det som står i programmene til de ulike politiske partiene. Selvfølgelig er det kjedelig og vanskelig for de som ikke engasjerer seg vanvittig mye, men man kan få mye ut av debatter som går på TV og av å ta seg en prat med de som er rundt oss. Når det kommer til den lave valgdeltakelsen, så tenker jeg ofte at vi har det for godt. Vi kom oss for bra ut av finanskrisa og vi har det vi trenger når det som engasjerer folk mest er NRK-lisens og asfalt. Ofte har jeg tenkt at det er helt greit at valgdeltakelsen er såpass lav fordi det viser seg at de samme personene som er mest rasistiske og minst saklige i debattforum på nettet er de samme som boikotter valget. Da kan det kanskje være likegreit da. Hvis du uansett har tenkt å velge feil, kanskje det er best at du lar vær å velge da. Det er et fritt land. Heldigvis. Men nå tenker jeg ikke sånn. Fordi nå er det snakk om et valg som er viktigere enn før. Dette valget er enormt viktig. Kanskje det viktigste noensinne. Jeg vil ha mindre snakk om Erna og Jens og mindre snakk om ministerposter, men mer snakk om hva som skal skje. Hvem skal komme på Stortinget fra mitt fylke er viktigere for meg enn hvem som skal representere andre fylker. Det er viktig for meg å finne ut av hvem som vil spise opp landsdelen min, hvem som vil sende asylbarna tilbake til hjemlandene sine og hvem som skal forby tigging. Dette valget handler om framtida vår og hvordan den skal påvirkes. Det kan man jo si om alle valg, men dette er ekstra viktig. Det er også snakk om et være eller ikke være for ei hel venstreside i Norge. De små partiene er under ekstra press i årets valg fordi det ser ut som at flere av oss kan komme dårlig ut. Jeg personlig har aldri trodd på meningsmålinger, jeg har alltid trodd på valgdagen. Men selv jeg skjønner alvoret. De små partiene er ekstremt viktige for norsk politikk fordi vi driver de store partiene i riktig retning. Både SV og SP har vært viktige i den rødgrønne regjering fordi vi har fått AP til å ta mange gode valg. Det var ikke akkurat som om de klarte å styre landet så innmari bra når de satt alene, for å si det sånn. Vi har pressa på med å verne Lo/Ve/Se mot oljeboring, vi har fiksa gratis videregående opplæring og ikke minst kjønnsnøytral ekteskapslov. Vi har jobba knallhardt for at alle skal bli behandla ordentlig uavhengig av hva foreldrene tjener, hva slags hudfarge de har eller hva slags legning de har. Og hvem skal kjempe for det dersom vi ikke er der? Jeg bare spør. I andre land dør det mennesker i kampen om et demokrati. Folk dør for å få lov til å stemme. Det er lett å la vær å stemme, du bare har en normal dag og ikke møter opp på valglokale. Men det er mye lettere å bare gjøre det. Ta del i demokratiet som er en av de viktigste seierne i norsk politikk noensinne og ta et valg for framtida. For barna våre. For de eldre. For framtida vår. For veiene. For NRK-lisensen hvis det er det som engasjerer deg. For de som ikke kan stemme og deres framtid. For menneskene. Stem som om du aldri har gjort noe annet, bare gjør det.
Jeg leste nettopp en sak om at FrP hadde gitt 50lapper ut til potensielle velgere som valgflesk. Det synes jeg er forkastelig. Jeg mener at stemmen din er verd mye mer enn 50kr, jeg mener den er verd alt.
Idag leste jeg noe jeg reagerte sterkt på. På Minmote.no kan du nå lese om den nye skjønnhetstrenden, nemlig å operere deg til et evig smil. Det finnes ingen grenser for hvor langt skjønnhetsindustrien er villig til å gå for å utvikle flere “must-haves” og for å skape enda dårligere selvtillit hos unge jenter.
95% av kundene som har tatt dette inngrepet er jenter, og det opplyses om at tallet på menn som ønsker evig smil er økende. Jeg er ei smilende jente med god utstråling. Jeg liker å være glad, og humøret mitt smitter ofte over på andre. Jeg er kritisk til de som ikke har utstråling i det hele tatt, og hvis jeg handler en plass og blir møtt med et surt og utakknemlig ansikt, reagerer jeg. Ofte er dette samtaleemne hjemme hos oss. Alle husker den sure læreren og hun på den lokale matbutikken som framstod som ei bitch fordi hun aldri så oss i øynene når hun spurte om vi skulle ha pose, og bare mostra når køa ble lengre. Jeg har flere ganger brukt energi på å irritere meg over folk som er sure, men jeg føler meg ferdig med det nå. Helt klart mener jeg at den generelle nordmannen kan vise litt mer takknemlighet for det livet som leves, men dersom en “smile lipt” er eneste utvei til suksess, så har verden store problemer.
Vi bor i en verden der over 1milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, der klimakrisa truer en hel verden og i et samfunn der voldtekt ikke blir tatt på alvor. Allikevel finner vi oss for god til å gjøre noe med de virkelige problemene verden står ovenfor, og velger å bli mer selvsentrerte og egoistiske. Jeg skjemmes av hvor fokuset vårt ligger, og jeg er flau over at skjønnhetstyranniet tar oss så lett. Vi er alt for lette ofre.
Jeg ønsker ikke at alle skal smile hele tida. Hvordan skal man kunne ta folk særiøst dersom personen ikke evner å vise ordentlige følelser? Jeg tenker umiddelbart på triste situasjoner, for eksempel begravelser eller andre utfordringer av negativ art. Hvordan skal du få respekt fra partneren din dersom du smiler i en alvorlig situasjon og ikke klarer å vise at du er sint, for eksempel?
For meg utgår smile lipt. Man må få lov til å smile når man er glad og være sur når man er sur. Det er den viktigste delen av det å være menneske. Det jeg ønsker mest av alt er at vi tar et oppgjør med det egentlige problemet, oss selv. Hvorfor har vi behov for alltid å være no annet enn det vi egentlig er? Og hvorfor bruker flere mennesker i den vestlige verden mer energi på seg selv enn på solidaritet? Og hvordan skal vi knuse skjønnhetstyranniet en gang for alle?
Idag hadde jeg en interessant diskusjon med ei jeg kjenner om holdninger når det kommer til de som er brune i huden. Jeg fortalte om et møte jeg nylig hadde med en utenlandsk mann som hadde gjort stort inntrykk på meg og hun snakka om hvordan man skal få barn til å behandle innvandrere på samme måte som de behandler etnisk norske barn. Det er ei viktig problemstilling som jeg mener at vi burde sette stort fokus på. Jeg mener vi alle har en jobb å gjøre når det kommer til å hjelpe barn å forstå at alle er like mye verd uansett hvordan de ser ut. Vi har ansvar for en hel generasjons holdninger, det ansvaret burde ingen av oss svikte. Det er vi, og kun vi som kan gjøre en forskjell.
Da jeg gikk på barneskole ble det danna et asylmottak på Finnsnes. Sånn som jeg husker det, ung som jeg var, skjedde det ganske fort og plutselig hadde vi 2 elever med anna farge på skolen min. Jeg har vokst opp i ei lita bygd med få elever, og ingen fortalte oss hva som egentlig skjedde. Vi fikk bare beskjed om å oppføre oss bra mot de nye elevene. Det var det mange som valgte å ikke gjøre. De nye elevene snakka dårlig norsk, såg annerledes ut og var generelt sett et naturlig mobbeoffer. Det var i tida etter jeg bestemte meg for å engasjere meg i politikk, og meldte meg inn i blant anna SU og SOS rasisme. Jeg merkte ei urettferdigheit i samfunnet, og har sida da jobba mye mot rasisme.
Selv om kampen er og har vært lang, både historisk og praktisk sett, har holdningene i samfunnet ikke bedra seg når det kommer til ikke-etnisk norske personer her til lands. Tvert imot virker det på meg som om det er flere idag enn det var for 15 år sida som har sterke rasistiske meninger. Jeg kjenner mange som finner det helt greit å komme med sterke uttalelser om mennesker de ikke vet noe om, og det skremmer meg. Fremmedfrykt for meg handler ikke om å være “redd for det ukjente”, jeg er mer redd for rasistene. De som snakker ned om andre, de som kommer med utsagn som “Jævla negere, de snylter på skatten vår og stjeler syklene våre”. At noen kan ta så lett på å snakke ned om ei hel befolkning, en gruppe mennesker de som oftest ikke aner noenting om, er helt forkastelig. Slike utsagn vitner om EN eneste ting; for lite kunnskap.
Da jeg gikk andre året på hjelpepleien pendla jeg fra Trollvika til Bardufoss hver morgen. Vi var en sammensveisa gjeng som tok den ruta både til og fra skolen, og vi hadde et eget miljø 3t om dagen. Vi sov sammen, vi forsov oss sammen, vi gjorde lekser på bussen og vi hadde mange morsomme øyeblikk det året. Jeg følte at det ikke var noe som kunne gjøre turen til og fra skolen noe annet enn perfekt den tida der. Helt til det begynte en gutt som var fra et anna land på skolen vår. Noe jeg i utgangspunktet syntes var kjempebra! Elever med anna hudfarge var i sterkt mindretall, mildt sagt, på skolen vår det året. Det jeg ikke var forberedt på var holdningene til medelevene mine. Plutselig var det ikke like mye latter på bussen. Det var stappfult, men alltid en person som måtte sitte alene. Uttalelsene om “negerne” kom hyppig, og jeg syntes det var forferdelig urettferdig. Gutten var sterk og tøff og fullførte skolen. Utrolig nok. Styrken han hadde inni seg var helt klart uvurderlig. Og er det noen jeg ser opp til så er det han!
Av og til føler jeg meg så utrolig naiv og ikke minst utilstrekkelig når det kommer til rasisme. Jeg tror mye bra om de jeg er sammen med, allikevel er dårlige holdninger så utbredt at det er all grunn til å skjemmes. Jeg føler at jeg aldri kan gjøre nok i kampen mot rasismen.
Egentlig er rasisme jævlig ironisk. Helt klart er det de svakeste i samfunnet som rakker ned på andre, helt klart er det de som ønsker de var like gode i fotball som gjør narr av han “svartingen” som spiller bedre. Det er kun smålige personer som har store issues med selvtilliten sin som oppfører seg så dårlig mot andre medmennesker uten og tenke et sekund hvordan de har det. Jeg tror ikke det er så lett. For eksempel å flytte fra krig og helvette, kanskje hele familien din er død, for å komme til et kaldt og uinkluderende land som det Norge er blitt, uten venner, uten klær og uten penger til mat på bordet. Jeg føler en eneste avsky mot rasister, og jeg kjenner det koker i blodet når jeg tenker på det.
Da jeg gikk på barneskolen var det et dikt som gjorde stort inntrykk på meg. Så takk til den som skreiv det, og takk til de som jobber imot rasismen og urettferdigheita hver eneste dag. Og ikke minst; Takk til alle de som kommer til landet vårt. Dere fortjener så mye bedre.
“Da jeg ble født, var jeg svart. Når jeg fryser, er jeg svart. Når jeg er varm, er jeg svart. Når jeg er syk, er jeg svart. Når jeg er redd, er jeg svart. Når jeg dør, er jeg svart.
Da du ble født, var du rosa. Når du er varm, er du rød. Når du er syk, er du grønn. Når du er redd er du hvit. Når du dør, er du lilla.
Å hei hvor det går! I går hadde vi besøk av SVbussen på Finnsnes, og det var utrolig morsomt! Det var dårlig vær og labert oppmøte på stand på torget, men praten og stemninga var på topp. Selv om både Høyre og Venstre glimta med sitt fravær, så var det gode politiske diskusjoner på tvers av partiene. Vi hadde aksjon for et Oljefritt Lofoten, Vesteålen og Senja med stor suksess! Selv om det ble litt gris med malinga, var det et morsomt og sprekt stunt! Etterpå dro bussen til kaia på Finnsnes og vi hoppa i havet for en ren fjord. Jeg trodde selv aldri at jeg skulle tørre å hoppe, men når det kom søringer oppover for å kjenne på tempen, så kunne jeg ikke være noe verre 🙂 HerreGUD så kaldt det var! Årets sprekeste bad, uten tvil. Og formen er på topp! Tidligere i uka brukte jeg stemmeretten min og stemte på det beste partiet noensinne. Ikke akkurat hemmelig valg her i gården, men jeg er kjempestolt over valget jeg har tatt! Og selvfølgelig glad for at jeg får muligheten til å stemme i det hele tatt. Forhåndsstemming er awesome, og jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Mindre kø, mindre stress også er det greit å ha det unnagjort! Tross triste meningsmålinger i løpet av helga er jeg mer motivert nå enn noensinne. Jeg vet at uka bringer med seg mange hyggelige øyeblikk og gode politiske samtaler. Og ikke minst 5 pakker med valgkamputstyr 😉 Bedre enn julaften! HUSK Å STEM!
