“Vern meg mot Erna!”

Klar beskjed fra bøndene!

Dette så vi på vei mot landing på Gardermoen. Kreativt!

#Landbruk #Politikk #Opprør #Jordkunst #Høyre #Erna

Sminke- en nødvendighet eller et press?

Jeg har aldri vært ei jente som sminker seg mye og ofte. Aller helst lar jeg vær, og jeg liker det veldig godt. Uten sminke føler jeg meg fri og jeg er fornøyd med meg selv uansett. Jeg er utrolig glad for at jeg har en jobb der det ikke kreves at man er oppdolla og oversminka. Når det er spesielle anledninger bruker jeg som regel å dolle meg litt opp. Har dere tenkt på hvorfor vi gjør det? 

Jeg har venninner som bruker opp til en halvtime på badet om morgenen, og det må de jo få lov til. Men hva er det som gjør at vi bruker så mye tid på hvordan vi ser ut, når det vi er egentlig alltid burde være godt nok? Hvorfor er normen blitt å ha sminke på seg? Hva er det som gjør at vi bruker timesvis i uka på hvordan vi ser ut?
Jeg mener jo at vi er ofre for kapitalismen og skjønnhetstyranniet. Noen tjener på vår usikkerhet. Det tjenes penger på hvordan vi skal se ut, hva vi skal lukte og hva slags produkter vi skal bruke. På reklamer er det noen som forteller oss at rynker ikke er fint. At vi må bruke ekstra penger på kremer som skal hindre alderdommen. Kjendiser står frem og skryter av hårprodukter, sminke og parfymer som vi bare MÅ bruke for å se så fin ut som mulig. Selv om alle vet at vi aldri blir seende ut som Eva Longoria, så går vi fem på. Det funker jo. Vi kjøper jo DEN parfymen og DET pudderet. Hva er det som gjør at vi ikke føler oss bra nok?

I dag har jeg brukt ca 15 minutter på badet i forkant av kveldens hendelser. Jeg har dolla meg opp med sminke, parfyme og hårspray. Jeg brukte ca 5 minutter på å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg har hørt at jeg er ganske effektiv i forhold til andre, og det synes jeg egentlig er helt greit. Likevel er det 20 minutter jeg aldri får tilbake. Jeg brukte de KUN på meg selv for å fremstå bedre enn det jeg er når jeg i stedet for kunne brukt de på kjæresten min, familien min eller på andre viktige ting rundt meg. 


Her er jeg uten sminke. Av og til føles det som om jeg ser sjuk ut.


Her er jeg et kvarter senere.

Hvorfor bruker dere sminke?

#Sminke #Selvopptatt #Egoisme #Kapitalisme

Politikk er livet!

Hei kjære trofaste lesere! I skrivende stund ligger jeg på hotellrommet mitt, nydusja med SV t-skjorta mi, rimelig sliten i hodet, men samtidig mest sannsynlig en av Tromsøs lykkeligste jente akkurat nå. Jeg har vært på besøk hos søstra mi, gått lang tur og kosa meg mye med snøen som har dalt i natt. Jeg gleder meg til vinteren nå, lufta er så lett og deilig på denne tida. Jeg er på fylkestingsamling disse dagene og har 9t fylkesting bak meg, møterumpa har forma seg godt etter trestolene og kroppen er full av god mat og masse inntrykk 🙂
Jeg har hatt to kjempefine dager i nordens Paris og gjør meg klar til den tredje. Som dere vet er jeg mest opptatt av lokalpolitikk hjemme på Finnsnes og nasjonal politikk i det ganske land. Fylkespolitikk er både stort og lite. Jeg har mange meninger som går på regionen min og fylket mitt, men det har ikke engasjert meg mest i det siste. Jeg er veldig interessert i både samferdsel og videregående opplæring, det har jeg alltid vært. Så det er kanskje det jeg er mest ivrig på. Ellers så har vi diskutert de “to store” i dag, henholdsvis Troms Kraft og Troms fylkestrafikk. Jeg involverte meg ikke så hardt i de debattene fordi jeg rett og slett har et distansert forhold til de to. Jeg har selvfølgelig en mening i begge sakene og stemmer deretter, men det engasjerer meg ikke enormt mye, hvis jeg kan si det sånn.
I dag har jeg lært masse. Det beste med politikken er det jeg lærer. Jeg koser meg masse og suger til meg masse lærdom og inntrykk.
Jeg elsker politikk. Det er det beste jeg vet å holde på med (etter å være omsorgsarbeider da;) og det føles så rett at jeg gjør det. Jeg føler at jeg utgjør en forskjell med det jeg holder på med og at jeg får mye tilbake for de timene jeg legger i arbeidet. Jeg klarer ikke å forandre verden på disse dagene, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at vedtakene som blir fatta på vegne av våre innbyggere er de beste!

#Politikk #Fylkesting #Tromsø #Livet

Er jeg en lek eller er det kjærlighet?

Vi alle leter vel etter den store kjærligheten? Eller?
Jeg for min del har funnet min, og er det noe vi har til felles, så er det den store gleden vi har over sosialpornografi på tv. Jeg vet at det høres skikkelig klisje ut, men vi digger det. Paradise-sesongen er over, og nå har første uka av kjærlighetsredet på TV3 starta. En serie som i all hovedsak handler om valget mellom penger eller kjærlighet, men som har et fokus på det overfladiske som bare treffer hjerterota mi så inderlig. Selv er jeg langt i fra overfladisk, så det hele blir jo litt selvmotsigende og ironisk, men jeg synes det er chill. Den timen kjærlighetsredet står på, er hjernen min kobla av, og humoren og spenninga er på topp. Det er så deilig å sløve på sofaen uten å måtte tenke. For tida er hjernen på 150% 24/7, så avkobling er et must.

Hva er grunnen til at slike programmer gjør det så bra, egentlig? Jeg er veldig usikker, men jeg tror det har med nysgjerrighet og spenning å gjøre. I dagens samfunn er vi veldig opptatt av å få innblikk i andre personer sine liv, noe vi så til de grader får gjøre i realityprogrammer, og kanskje spesielt i de programmene der det er høy konkurranse, party- og alkoholfaktor. Er vi naive? Tror vi at det faktisk går an å treffe den store kjærligheten på ei uke? Jeg gleder meg til å fortsette å bedøve hjernen min hver kveld og følge med på om noen faktisk finner hverandre. Ekstra spennende er det når jeg har ei gammel venninne som er med i årets sesong, jeg gleder meg masse til å se hvordan hun fremstår og hvor mange hjerter hun høster! Håper alle dere har det fint og at dere får ei flott uke!

#Kjærlighetsredet #Tv3 #Sosialpornografi #Hverdag

Om å bli eldre

I dag har jeg hatt 22årsdag. Det går fint med meg, dersom du lurte. Dette med å bli eldre kjennes på kroppen, men jeg står han av. Like etter midnatt i går kjente jeg noe rart på kroppen, og jeg har i dag funnet mitt første gråe hår. Det gjør meg ingenting, fordi jeg synes grått hår er fint! Men det er likevel litt rart, altså.. Jeg kommer aldri til å farge bort mitt gråe hår i framtida fordi jeg mener det er fint å være naturlig. Men det er klart at det gjør noe med meg. Jeg er bare 22 år! Jeg er evig takknemmelig for hvert sekund jeg får på denne jorda, men jeg liker ikke å bli eldre. Jeg har alltid vært glad i eldre mennesker og gleda meg til å bli en del av den eldre garde. Jeg er for eksempel en del av de menneskene som elsker rynker og gleder meg til jeg selv får det. Bestemora mi bruker enda å si at “leve lenge vil vi, men gammel vil vi aldri bli”, og det passer meg perfekt. Jeg håper jeg får lov til å bli gammel, virkelig. Jeg har masse være glad for i livet mitt, men mange av mine drømmer kan ikke gjennomføres før jeg blir eldre, så jeg har masse å se frem til! Samtidig så vil jeg være ung. Ikke evig ung, type gjøre alt for å se ung ut, for det handler ikke om utseende for meg. Jeg bare trives med å være ung. Jeg er klar for å bli voksen og for å lære mer om livets gang, for det føler jeg at bursdag burde handle litt om. Jeg er iallefall veldig i tenketanken på mine bursdager. Hva har jeg lært det siste året, hva har jeg utretta, har jeg gjort noe bra for andre mennesker? Hva har jeg oppnådd og hva skal jeg oppnå det neste året? Alle disse tankene følger meg gjennom dagen min, og jeg kjenner at jeg virkelig reflekterer.
Selv om dette høres umodent ut og kanskje virker litt motstridende med de verdiene jeg har livet, så må det være lov å være ærlig om hvordan det føles. Det føles skikkelig rart!! 

Jeg har hatt en kjempefin dag. Jeg er overvelda over alt det fine jeg har fått og alle som har tatt del i dagen min. Jeg er så glad for at jeg får lov til å ha bursdag og det er mange ting med denne dagen som har gjort en forandring i livet mitt. Jeg har blitt varta opp siden jeg stod opp i morges, og innser bare hvor heldig jeg er. Jeg har hatt fri fra jobb og skikkelig margekosa meg. Jeg har hatt masse besøk, og det gjør virkelig noe godt med meg. Jeg har verdens flotteste kjæreste, en snill og god familie og mange nydelige venner. Jeg er glad og takknemlig for alle som har gratulert meg med dagen og for alle fine ord jeg har fått. Det betyr enormt mye for meg! Selv er jeg litt for dårlig å gratulere personer med dagen på facebook og kanskje ellers, så jeg føler at jeg ikke fortjener det. Uansett, så skal jeg prøve å bli flinkere til det i framtida. Håper alle dere har hatt en fin dag og at dere har det bra i livet! 🙂

Tidenes sang jeg fikk tilsendt i dag! Flirte meg i hel 🙂

#Bursdag #Ego #TAKK #22år #Eldre #Snartvoksen

Bak fasaden

Bak fasaden er soverommet mitt så rotete at jeg skjemmes når vi får besøk. Bak fasaden har jeg ikke barbert leggene min på ukesvis. På kjølerommet vårt vet jeg at det står middagsrester fra slutten av forrige uke. Jeg vet om en plass i huset vi alltid glemmer å støvsuge. Nå som jeg skrev det, så kom jeg på at det er veldig lenge siden jeg støvsugde under senga vår. Bak fasaden har vi det ofte rotete de dagene vi vet at vi bare er to. Bak fasaden skulle jeg ønske at jeg orka å vaske innsiden av vinduene i forrige uke, samtidig som jeg vaska de på utsida. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg ikke gjør meg helt ferdig før om ca 2 uker. Bak fasaden krangler vi. Bak smilene har vi mange tunge stunder. Bilen min har jeg ikke vaska innvendig siden august. Veska mi er kaos. Skoene mine er spredt utover gangen. Bak fasaden har jeg mye dårlig samvittighet.


Klærne har en tendens til å havne på gulvet, bak fasaden!

Jevnt over har vi det fint. Vi vasker hver torsdag. Vi rydder hver dag. Når vi er alene sklir det fort ut, men det går fint. Jeg er ikke perfekt og jeg ønsker ikke å fremstå på noen som helst anna måte enn det jeg er. Sånn som samfunnet har utvikla seg, spesielt i forbindelse med sosiale medier, så fremstår de fleste som perfekte. Jeg blir påvirka av det selv. Jeg legger liksom ikke ut et bilde av meg selv der jeg selv synes jeg er stygg. Jeg poster aldri bilder av hjemmet vårt dersom vi har det rotete. Jeg skryter aldri av de dagene jeg IKKE trener eller de dagene jeg ikke prioriterer å være flinkis. Dette er meg. Syk, usminka, bak fasaden. 

#Bakfasaden #Syk #Samfunn #Påvirka #Sosialemedier #Hverdag

Semi-veggis

Jeg får ofte mange spørsmål om hvordan det egentlig er å være vegetarianer. De aller fleste reagerer med sjokk og vantro på at jeg ikke spiser kjøtt, sånn.. på tross av at vi er i 2013. Det overrasker meg. Nå skal jeg svare på det! Jeg spiser jo fisk, så jeg er jo ikke 100% veggis. Jeg elsker fisk. Jeg ønsker ikke å slutte å spise det. Jeg er nordlenning, og selv om jeg som nordlenning ikke MÅ spise fisk, så gjør jeg det. Jeg føler at jeg må. Det er selvsagt politiske grunner som gjør at jeg velger et liv uten kjøtt. Jeg er utrolig glad i dyr, og jeg respekterer alle liv. Jeg er glad i miljø. Miljøhensynet blir ikke ivaretatt i kjøttindustrien. Og industrien i seg selv er jeg skeptisk til. Måten ting blir gjort på og all grumsen som egentlig er i en kjøttdeig.. Jeg grøsser.
Hjemme hos oss bor det 4 stk. 3 av de er kjøttetere også er det meg. Når jeg lager middag, så blir det skjeldent kjøtt. Jeg kan lage kjøttmat, men hvis jeg slipper det, så blir jeg glad. Jeg er ikke en fanatisk anti-kjøtt type. Jeg bare vil ikke ha det inni meg selv. Det er ikke et problem fordi både mannen og barna hans spiser fisk. Å ikke spise kjøtt er enkelt. Du bare lar vær. Det er ikke en kunst. Jeg savner ikke tacokjøttdeig eller hjemmelaga pizza (standard spm). Jeg savner en god søndagsmiddag med brunsaus og surkål. Og det kan jeg jo enda lage. På julaften spiser jeg grøt. Eller torsk. Eller laks. Jeg skal aldri begynne å spise kjøtt igjen, jeg ser på det som en seier at jeg har klart å la vær i snart 10 år. En enkel seier. For det er et lett valg. Og det føles godt.

I dag hadde vi veggisgryta mi til middag. Den er verdens enkleste å lage + at alle sammen liker den. Den er full av ulike grønnsaker og egentlig så kan du putte alt du har til overs oppi den.
Fremgangsmåten er lett. Enten kan du bruke en sånn grønn ferdigpose med pasta i ostesaus fra Toro. Eller så kan du bare ta pasta, koke det opp, ha i melk/fløte, litt mel, litt smør og litt ost. Når det er kokt og blitt en gryte, så tar du bare å har i alt du vil ha i. I dag hadde jeg i gulrøtter, brokkoli, mais, blomkål og nøtter. Det går fint an å ha i litt stekt egg for at det skal bli mer proteinrikt. Det bruker jeg å gjøre av hensyn til barna som vokser. Som tilbehør hadde jeg hvitløksbrød, det gjør det hele litt mer spennende. Det er mange ulike smaker, det er næringsrikt og spennende. Og ikke minst så er det enkelt. Jeg er ikke av typen som står på kjøkkenet i timesvis for at familien skal få nyte 7 min med middag. Det er rett og slett ikke verd det for min del. Jeg trives ikke så godt på kjøkkenet at jeg er villig til å ofre så mye av tida mi (som jeg egentlig synes er verdifull) for mat. Jeg er mer opptatt av prinsipielle ting når det kommer til kosthold. Siden vi har barn i hus, så er jeg opptatt av at de skal få gode verdier og ha gode erfaringer når det kommer til mat. Jeg vil at de skal lære seg hvordan man lager mat og hva som er bra å spise. Jeg er opptatt av at det skal være grønnsaker til hvert måltid og at maten skal være kortreist. 

#Mattips #Veggis #Vegetarianer #Sunnmat 

“Barn har ikke bedt om å bli satt til verden, og det er heller ikke av hensyn til barnas fornøyelse at de blir til”

-Amalie Skram

Nå er jeg så ubeskrivelig sliten og lei av fokuset på barn, graviditet og tradisjonelle kjønnsroller. I media fremstilles det som om det eneste vi jenter bryr oss om er saker som handler om barn. Newsflash; Vi kan bry oss om samfunnsviktige spørsmål også.
Jeg har ingenting i mot de som velger å få barn, bare for å understreke det.  Det må jo reproduseres. Jeg er bare så lei av at samfunnets forventninger er at alle skal ha det sånn. At alle vi jenter har en drøm lengst inni levra om å føde barn og oppdra barn. At det eneste vi egner oss til er å være omsorgspersoner og ta vare på barn. At vi kun skal dra på kafe med trillevogna og ta ut maks svangerskapspermisjon uten å tenke på jobben vår engang. At det første vi tenker på når vi finner oss en kjæreste å leve sammen med er om han egner seg til å bli far til våre oppdiktede barn. At vi skal engasjere oss i spørsmål som kun handler om barna våre.
Da jeg traff mannen i mitt liv hadde jeg ikke tenkt et sekund på hvordan han er som far. Det er en kvalitet jeg etterhvert har lært meg å sette pris på, og han er en helt utrolig flott pappa for sine to barn. De kvalitetene jeg likte i han hadde ingenting med han som far å gjøre. Jeg tenkte heller ikke et sekund på hvor mye han tjente, hva slags formue han hadde eller hva slags evne han hadde til å “ta vare” på meg. Jeg tar vare på meg selv på lik linje som jeg forventer at han skal ta vare på seg selv.
Jeg har alltid lurt på hvordan det er å ville ha egne barn. Jeg vet ingenting om det, så det sier seg selv at jeg ikke har erfaring med det.
Jeg synes ikke det er rett å pålegge et helt kjønn en måte å være på. Jeg har ingen ambisjoner om å få barn, faktisk så er det det siste jeg ønsker å gjøre. Jeg vil ikke bli mor, og jeg ser på den avgjørelsen som like naturlig som avgjørelsen til de som ønsker å bli mor. Det burde være mer aksept for at folk tar utradisjonelle valg i 2013. Dessuten lever vi i en verden der det produseres alt for mange barn. Det er drøssevis av barn der ute som trenger din hjelp, og den hjelpa er gull verd. Det hadde vært en drømmesituasjon dersom flere hadde tatt på seg den viktige oppgaven det er, enten det er i form av adopsjon eller fosterhjem. Det behøves virkelig, og jeg skulle ønske flere tok i på det. Ellers anna enn det så mener jeg at retten til å velge sitt eget liv selv står høyest. Vil du absolutt føde egne barn, gjør det. Vil du ikke det, så mener jeg at det valget må respekteres like fult ut. Det er like irriterende for meg å få spørsmål om når jeg har tenkt til å danne egen familie, som det er for en homofil mann å få spørsmål om når han skal få seg dame. Tenk litt på det, alle dere som forventer at alle må bli en del av den o’store a4-kjerna. 

Det er selvfølgelig en ting jeg lurer på som leserne mine gjerne må svare på. Hvorfor fikk dere barn? Hvis dere vil ha barn, hvorfor ønsker dere det? Og er behovet for å få “egne barn” større enn behovet for å hjelpe andre? Tar gjerne i mot innspill for egen nysgjerrighets skyld.

#Gravid #Barn #Kjønnsrollemønster #Fødsel #Reproduksjon 

Elsker høsten!

Høsten er bare den beste tida. Det er så utrolig vakkert. Her er bilder fra en tur i marka fra i går! 


Gult ER kult.


Lite liv på gamle Vårsolbanen for tida. Minner om ei tapt, men absolutt savna tid.


Virker som ei evighet siden vi spilte på gammelgrusbanen for Vårsol. Herregud for ei fin tid det var! Blir nesten litt nostalgisk.


Jeg er langtifra flink å ta bilder, men dette motivet syntes jeg var helt nydelig!

#Foto #Høst #Utpåtur #Aldrisur #Gamlevårsolbanen #Fortid 

Regnværet er noe av det beste jeg vet!

“Jeg liker måten som det, måten som det faller ned på!”

Jeg har hatt ei utrolig fin hjemme-alene helg. Den beste på lenge! Selv om jeg har jobba masse og det stortsett har gått i ett siden torsdagen, så har jeg nytt hvert sekund. I går hadde jeg koselig besøk av venninna mi og den nye kjæresten hennes + at vi var en liten tur ute! Da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg måtte bake til pappa sin bursdag idag, så det ble selvfølgelig mye senere kveld enn det jeg hadde tenkt…
Uansett, så er jeg veldig fornøyd med resultatet, og jeg gleder meg til vi skal feire om en liten time! Blir godt å se lillebror igjen.
Helga har vært full av deilig duskeregn. Det er bare hærlig når det pøser ned, det blir så deilig lukt i lufta. Håper alle dere har hatt ei fin helg 🙂 
Gratulerer med dagen, Pappa og Märta Louise!



#Bursdag #Pappa #Regnvær #Hurtigruta #Hjemmealene