Hva passer vel bedre til mine rosa cherrox enn min nye rosa fleecedress til under 200,-? Ingenting!
<3
Fine Finnsnes..
Bursdagsfrokost! Endelig 6 år!
Liker bare ting hvis de er rosa!
Ut på tur i parken!
Nå som vi har kjøpt oss nytt slalåmutstyr kan slalåmbakken bare åpne! Gleder oss!
Boblebadekar<3
#Livet #Hverdag #Glimt #Innblikk
I det siste har det pågått en stor debatt som handler om merkeklær for barn, der flere kjendiser og ulike personer har uttalt seg positivt. Det drøyeste er uten tvil dette:
Det er vel liten tvil om hva jeg mener om dette, men dere skal få en utredning likevel. Ellers hadde det nesten vært unødvendig å poste dette innlegget. Nesten.
Jeg synes rett og slett det er grusomt å presse 2åringer inn i en verden der det skal handle om hva du har på deg og ikke hva du er. For ikke å snakke om hvor fullstendig unødvendig det er å bruke 1400,- på en lue som ungen din ikke kan bruke til neste vinter, engang. Jeg er ikke misunnelig, slik som Rannveig her påstår. Jeg har råd til å kjøpe de samme klærne som Rannveig Heitmann kjøper til sine barn. For meg handler det om prioriteringer, og jeg ønsker rett og slett ikke å bruke ti tusen kroner på en merkekjole til en unge. Da vil jeg mye heller prioritere de pengene på ting som kan gjøre verden til et bedre sted eller til noe mer nødvendig. Dette er kun med på å skape flere forskjeller i samfunnet, og det er ikke heldig for verden.
Når et barn vokser opp med bare merkeklær lærer de at det ikke finnes grenser. De forventer at de skal ha lik situasjon som foreldrene sine når de blir voksne, noe de mest sannsynlig ikke kommer til og få. Rannveig Heitmann tjener kanskje 80tusen i mnd på bloggen sin, men hun tilhører en liten gruppe mennesker. Hun har sluppet igjennom nåløyet og jeg unner henne all lykke i verden. Jeg er ikke et sekund misunnelig på at hun har muligheit til å skjemme bort barna sine, jeg bare synes ikke det er særlig heldig verken for barnet hennes eller for noen andre.
Det er trist for framtida når barn vokser opp med en tanke om at det du har på deg betyr mer enn den du er. Det er med på å skape mobbing, fortvilelse, store forskjeller og dårlige holdninger. Skjønnhetspresset i samfunnet er stort nok som det er, og personer med holdninger som dette er med på å sette likestillinga i samfunnet milevis tilbake. Jeg har full forståelse for at Rannveig ønsker å bruke mye penger på barna sine, og hva hun prioriterer pengene sine på må nesten bli opp til henne. Likevel er det trist at hun føler at hun må komme med utspill som dette, som er med på å skape forskjeller. Det er nok ganske mye på grunn av at Rannveig Heitmann har to barn at hun er i den situasjonen hun er i nå, barna er blitt en del av hennes utstilling. Grunnen til at hun er “en annerledes” tobarnsmor er grunnen til at mange velger å følge bloggen hennes. Jeg er ofte inne på bloggen hennes og leser innleggene hennes. Likevel er det trist at barna er blitt en del av en utstilling. Jeg er ikke i mot at personer legger ut bilder av barna på internett, det må man bare akseptere at har kommet for og bli. Likevel må det finnes grenser for hvor mye man bruker barna sine for å oppnå suksess. La barn være barn og voksne være voksne!
#Kids #På #Utstilling #Merkeklær #Klespress #Skjønnhetstyrrani #Antifeminisme
Hva er det med mannefotball som engasjerer oss så mye? Og hvorfor er ikke engasjementet like stort når det kommer til kvinnefotball? Et av livets mange spørsmål som jeg lurer på i det nysgjerrige, ideologiske hodet mitt.
I dag har jeg, som så mange andre i det ganske land, brukt over 2 timer av livet mitt på å se på cupfinalen. Jeg har lenge hatt et nært forhold til RBK og ble selvfølgelig skuffa da de ikke vant.
Jeg leser overalt at det er enormt mange mennesker som benytta de to timene på samme måte som jeg gjorde, limt foran tv-skjermen med stort engasjement og spenning i kroppen. Det får meg til å tenke på hvorfor det er sånn og hva det er med fotball som skaper så stor lidenskap.
Molde fortjente helt klart seieren, og de spilte en utrolig bra kamp. Men det er egentlig ikke den prestasjonen som treffer hjertet mitt, det er lidenskapen og engasjementet til tilskuerne. Ropene og jublinga fra tribunene, buing på dårlige dommeravgjørelser, tårene i øynene til RBK-fansen og seieren i øynene til Moldegjengen. Folk er villig til å blø for drakta si, og mange mennesker bruker masse energi og ikke minst økonomi på å få se sine spillere nå langt.
Jeg spilte fotball i mange år da jeg var yngre, men hadde aldri noen drømmer eller mål om å gjøre det på heltid. Jeg har spilt på jentelag sammen med flinke spillere som ikke har ønska å kjempe kampen om å nå drømmene sine i forhold til nivå i damefotballverden. Målet om en karriere innen fotball for kvinner er ikke like sannsynlig som det samme målet er for menn. Det er færre jenter som spiller fotball, generelt sett, og det er alltid flere mannelag enn jentelag i lokalsamfunn. Det er lite fokus på damefotball, både på tv og ellers i media. Det er ikke like mye penger i jentefotball og det blir liksom aldri helt det samme engasjementet. Jeg kan forstå at det har blitt sånn, med tanke på historie, men nå lever vi jo i 2013 i et tilnærma likestilt samfunn, så hvorfor endrer det seg ikke da? Og hva skal til for at det blir bedre? Hva er det som gjør at jenter har ulike forutsetninger til å nå langt i fotball og hvorfor er ikke fokuset og engasjementet like stort?
Jeg blir rørt av å se hvor engasjerte folk er når det kommer til fotball, og kjenner det ofte på kroppen selv. Hjemme hos oss er samboeren min ihugga Arsenal-fan og twitterprofilen hans er fulle av småfrekke kommentarer under kampene. Han roper og skriker fra stua og er nesten skremmende engasjert. Tidligere i år var han for første gang å så på laget sitt i England, og jeg er så utrolig glad for at han fikk muligheten til det. Selv heier jeg på QPR og har sett de i England sammen med vennene mine. Følelsen og stemninga på stadion er unik og det kan ikke forklares. Med en gang du tar på deg drakten, lua eller skjerfet blir du en del av et fellesskap der alle deler samme meninger som deg på en spesiell ting. Jeg unner alle fotballfans å ta seg en stortur uansett hvor det er, det må bare føles på.
Jeg har også vokst opp med en pappa som er og alltid har vært svært engasjert i forhold til fotball. Før i tida husker jeg etter turene til Tromsø for og se TIL, forbannelsen over de gangene de tapte og gleden i øynene på pappaen min da de vant. Mennesker kan møtes på tvers av alder, interesser, etnisitet og identidet, og likevel være en del av noe stort sammen. Det er jo spesielt og veldig fint. Likevel tenker jeg masse på damene. De kampene der stadion ikke blir fylt opp, der kanskje de færreste jubler og gråter om det går den ene eller den andre veien.
I en ideell verden, så haddefotballen også vært likestilt.
Og sist, men ikke minst; GRATULERER TIL MOLDE!!!!
#Cupfinalen #Likestilling #Fotball #Fremtid #Stemning #Mannehater #Neida #Joda
Som de fleste i Troms sikkert har fått med seg, så er det foreslått ganske drastiske kutt i skolestrukturen i fylket vårt nå om dagene. Fylkeskommunen er rimelig skakkjørt og nå skal det gå ut over ungdommen.
Da jeg begynte på videregående skole på Bardufoss hadde fylkeskommunen akkurat kutta i antall helse-og sosialplasser på skolen min. Fra å ta inn 32 elever på vg1 tok de da inn 16. Flere elever kom ikke inn på det de ønska, og allerede da skjønte jeg at framtida så rimelig mørk ut for linja jeg brenner så sterkt for. Vi starta som 16 elever, med håp om ei fremtid i helsesektoren og masse glimt i øyet. Motivasjonen dalte, mye takket være lærlingesituasjonen i Troms og ikke minst på grunn av dårlig rådgivning i ungdomskolen. Vi var 7 stk som gikk ut. Da de 7 hadde valgt veien videre, var vi bare 3 stk som søkte oss inn på hjelpepleien. Senere skulle det tallet (som var skapt av politikerne) bli brukt som argument for å legge ned hele linja på Bardufoss. Det var en tragedie. Jeg kunne ikke forstå at de samme som hadde sørga for at vi bare var 3 elever på linja i ettertid skulle sitte å gi skylda på ungdommen for mangelen på helsefagarbeidere og samtidig sørge for at ingen andre fikk mulighet til og gå den. VG2 helsearbeiderfag-linja ble lagt ned året etter “på grunn av for lavt søkertall året før”. Nå ser jeg at samme retorikken brukes i denne budsjettrunden, og jeg kjenner jeg blir ordentlig forbanna når jeg leser hvordan politikerne uttaler seg om fremtida vår. Du kan ikke sitte i det ene øyeblikket og kutte i antall plasser, for så og fortelle samfunnet at “ingen er interessert i og gå på den linja”. Det holder bare ikke mål.
Jeg engasjerer meg selvfølgelig litt ekstra når det kommer til distriktspolitikk og ikke minst til de linjene jeg brenner for, men jeg tar alle de foreslåtte kuttene under ett og kaller det for et skikkelig lite fremtidsretta forslag. Politikerne ønsker at ungdommen skal velge linjer basert på fornuft, og ikke på personlige ønsker. Det mener jeg er det samme som å ta baklengs salto inn i NAVkøen. Jeg mener at ungdommen må få velge den linja de selv ønsker og gå på, både fordi jeg stoler på at ungdommene våre selv vet best hva de vil, og fordi jeg har forståelse for at man ønsker å gjøre noe for seg selv. Dersom du er flink til og danse eller vil lære deg og danse, så burde du gå på danselinja. Vil du utvikle evnene dine på media og kommunikasjon eller satse på kreative fag som tegning, form og farge, ja- så burde du få lov til å gjøre det. Det er like viktig at vi har et samfunn som har plass til kunstnere og folk som er kulturinteressert som at vi har kvalifiserte folk i oppvekstsektoren.
Høyre går på valg for mer frihet til enkeltmennesket. Forslagene de kommer med på fylkesnivå vitner om noe helt anna. De snakker om nye og bedre løsninger, og vi står nå i en situasjon som viser Høyres sanne ansikt. De nye løsningene er gamle, de “bedre” forslagene er dårligere og friheten gjelder de færreste. Enkeltindividet blir ikke sett, og hvis resultatet av skolestrukturen kommer til å bli slik den ser ut til og bli, så har vi ikke lengre plass til alle i samfunnet vårt. Og det gjør meg trist. Det gjør meg trist at vi står i fare for å miste den eneste landbruksskolen i fylket vårt. Det er sårt at skoler som er kommet langt med tanke på å hjelpe utviklingshemmede og ungdommer med utfordringer nå står i fare for å bli borte. De skolene som gjør en viktig innsats på flere felt enn bare “skole”feltet skal ikke få takk en gang, de får heller farvel. Elevene fortjener bedre enn dette, og framtida fortjener bedre enn dette. Hele bygder og samfunn står i fare for å miste noe av det viktigste de har; skolene og elevene sine. De eneste jeg ønsker å ta farvel med er de som styrer på fylket.
Jeg ønsker å takke alle som har engasjert seg i kampen om å bevare de utsatte skolene og linjene de bryr seg om. Det er ingenting som er bedre enn engasjerte, unge mennesker som jobber for noe de brenner for. Fortsett med det! Og masse lykke til videre! Så vil jeg oppfordre folk til å ikke glemme. Først må dere ikke glemme at det er på grunn av at Høyre, KrF og AP fikk flest stemmer at de har de posisjonene de har i dag. Så må dere ikke glemme at det går an å endre på det om 2 år. Også må vi fortsette å kjempe for stemmerett for 16åringer, sånn at de dette angår også har noe de skulle sagt. Jeg heier på dere!
#Skolestruktur #Politikk #TFK #Høyre #Arbeiderpartiet #Kristeligfolkeparti #Kaos #Engasjement #Ungdommen
Da jeg starta denne bloggen for mange år siden hadde jeg to mål, det ene var å gi dere et innblikk i livet mitt, og det andre var selvfølgelig å drive med litt politisk propaganda 😉 Siden jeg i det siste har vært veldig flink til sistnevnte, så skal jeg i dag gi dere et glimt av hverdagen min.
Her er jeg nå! Etter en lang, effektiv og nydelig dag!
Dagen i dag starta på jobb siden jeg har vært nattevakt i natt. Jeg dro rett fra jobb til Trollvika, der jeg skulle være dagmamma. Jeg og ungen kosa oss masse i dag. Det har vært så fint vær med masse snø og klar himmel. Vi har vært masse ute, gått tur og vært på besøk hos mammaen min. Det er godt og kombinere dagmammajobben med andre gjøremål og roller i livet. Feks å være datter, kjæreste, “husmor”, politiker osv. Det er lette kombinasjoner, og jeg føler at jeg gjør noe nyttig samtidig som jeg gjør nytte for meg. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Man begrenser jo bare seg selv når man er “hjemmeværende”. Det er jo ca ingen plasser man ikke kan dra med en baby på armen, og iallefall ingen gjøremål man ikke kan gjøre med et barn med seg. Jeg føler at jeg får gjort så mye!
Hjemme hos oss er ikke snømåkking en manneoppgave.
Kl 1615 var jeg ferdig som dagis, og klar til og dra hjem for å freshe meg opp til gruppeledermøte på kommunehuset i dag. Selvfølgelig rakk jeg ikke å freshe meg opp siden det var tusen ting å gjøre hjemme, så jeg brukte heller tida godt på å henge opp klær, brette klær og hive på en ny vaskemaskin. Rakk å susse kjæresten min i 5 minutter (og det er stortsett det vi har sett av hverandre i det siste) og sustee avgårde. Han dro på jobb og jeg gleder meg stort til han kommer hjem slik at vi får se hverandre litt. Jeg har et hektisk liv med ny turnus og flere jobber, og han har styrt mye med jobb i det siste.
Etter møtet mitt var ferdig rakk jeg trening! 30 min styrke, 30 min spin og 30 min fritt. Jeg er så glad for at jeg valgte å dra på trening i dag! Egentlig hadde jeg tenkt å ta meg en middagshvil, men sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel 😉
Kay elsker når jeg lager hjemmelaga pizza. Vegetar, seff 😉
Da jeg kom hjem fortsatte jeg i samme steam, styrte med klær og det dagligdagse, lagde en deilig kveldsmat/middag til samboeren min kommer hjem og måkka snø på verandaen. Det er så godt at snøen endelig har kommet! Ingenting er vel som en god dose snemåkking på kvelden? Terapi for min del! Ønsker vinteren velkommen! Og håper alle dere har hatt en fin dag!
#Duracell #Hyper #Energi #Ressurs #Jobb #Dagmamma #Hverdag #Trening #Helse #Politikk #Kjæreste
Kjøttfri mandag har vært populært i lang tid, og nå har også flere offentlige institusjoner innført trenden.
Hjemme hos oss har vi selvfølgelig kjøttfri mandag. Siden jeg er den eneste vegetarianeren i familien, så har jeg kjøttfri hver dag. Det er tusen gode grunner til ikke og spise kjøtt, og kanskje ikke en eneste grunn til og faktisk spise kjøtt. Så jeg spør alltid meg selv, dersom du spiser kjøtt, hvorfor gjør du egentlig det?
Grunnen til at jeg velger bort kjøtt er fordi jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Du tror kanskje at jeg bare er en dråpe i havet, og at det ikke har noe å si om jeg spiser kjøtt eller ikke. Det stemmer ikke.
Vi dreper 56 milliarder landdyr for matproduksjon hvert år. Dyrene som avles opp og kun har en mening med livet sitt, og bli spist, lever under dårlige kår og har mye kortere liv enn hva som er naturlig for deres art. Samtidig får de ikke anledning til å tilfredstille sine naturlige behov. Jeg har alltid hadd et godt dyrehjerte, og jeg kommer aldri til å spise kjøtt noensinne.
Når det kommer til helsa, så er det direkte usunt og spise kjøtt. I 2010 viste et studie at dersom kjøttforbruket i hjemmet hadde blitt begrenset til maks tre ganger i uka, så vil man kunne forhindre 31 000 dødsfall av hjertesykdom, 9000 tilfeller av kreft og over 5000 tilfeller av slag i året i Storbritannia.
I grillsesongen står kjøttet for over halvparten av klimagassutslippene i Norge. Det er svindyrt både for samfunnet og for miljøet og frakte kjøtt. For ikke å snakke om hvor urettferdig fordelinga av jordas ressurser egentlig er. Dersom flere slutter og spise kjøtt, vil kjøttet bli billigere. Dermed kan produksjonen gå ned, flere personer i uland har råd til kjøtt og det blir akkurat litt mer rettferdig fordeling av jordas ressurser. Dersom man kutter ut kjøtt en dag i uka, kuttes dine co2utslipp med 170kg i året. Dersom alle i Norge gjør det samme, tilsvarer det utslippene til over 360 000 biler!!!!
Vil du være med å bidra til en bedre verden? Innfør kjøttfri mandag i hjemmet ditt! Eller enda bedre, kjøttfri hver dag 😉
#Kjøttfri #Mandag #Hverdag #Meatismurder #Veggis #Vegetarianer #Rettferdighet #Dyrevelferd
På sosiale medier florerer det av historier og bidrag til hashtagen #Norskrasisme. Er det ikke utrolig at vi står her, i 2013, og enda må bekjempe rasisme? Vi lever i et flerkulturelt samfunn, og vi burde være bedre enn det her.
Hverdagsrasismen er enorm i Norge. Vi har glemt alt som handla om 22/07, og egoismen og “frykten” får lov til å styre oss i stor grad. På #Norskrasisme kan du lese historier om samer som blir diskriminert med kofta på, du kan lese historier om barn som får tilsnakk på 17mai av voksne folk og du kan lese hvordan “vi” norske, hvite mennesker baserer vårt inntrykk og fordommer kun på en ting; Farge.
Rasismen var grunnen til at jeg engasjerte meg for 10 år siden, og jeg møtte mye motbør den gangen jeg var 12 år og forsvarte asylsøkerne på bussen på vei fra skolen. Jeg hadde aldri før følt meg så tøff og sterk, samtidig som jeg kjente en sorg inni meg på vegne av de som opplevde rasismen i skolegården, på bussen og rundt omkring på Finnsnes. Jeg er ikke den første som tar på meg sorgen på vegne av andre, men jeg har hver dag siden den dagen kjent en sorg og en skam på vegne av nasjonen min. Jeg skjemmes av å være norsk. Jeg er flau på grunn av måten “medmenneskene” rundt meg behandler andre mennesker. Hvert år når FrP diskuterer om vi skal bosette 10 flere eller 10 færre flyktninger i hjemkommunen min drar jeg hjem fra kommunestyremøte med klump i halsen og tårer i øynene. Er vi ikke kommet lengre enn dette?
Rasismen rundt oss er stor. Den får lov til å ta mye plass. Jeg er endel av de som lar den få plass akkurat ved å fokusere på rasismen som florerer, men jeg mener det er nødvendig. Dessverre.
Var det noen som nekta oss nordmenn å ta buss, og få komme inn i andre land eller diskriminerte oss basert på det en mann gjorde 22/07? Ble vi møtt med noe annet enn omsorg, medfølelse og respekt? NEI. Vi ble tatt vare på av andre. Ingen nekta oss noenting, en hel verden var sammen med oss i sorg. I dagene og ukene etter den forferdelige dagen hadde vi fokus på samfunnet vårt. På de store verdiene og felleskapet. Det har vi glemt nå. Knappe 2 år etter blir de borgerlige valg til ny regjering og aldri før i nyere tid har rasismedebatten fått større fokus. Det er ikke tilfeldig. Det er ikke tilfeldig at en verden utenfor lille Norge ser rart på oss akkurat nå. Basert på hva slags holdninger og saker FrP fronter, så synes jeg ikke det er noe rart. FrP er et parti for de aller færreste, men desverre ser ikke de aller fleste det. Fordi de aller fleste er hverdagsrasister. Fordi mange av vennene mine på Facebook særiøst tror på at det er en flaggdebatt på gang som handler om at vi skal endre flagget vårt. Fordi flere tusen mennesker skylder på “utlendingene” fordi NRK nekta en reporter å ha på seg korset på jobb. Fordi de samme folka særiøst mener at innvandrere voldtar. Innvandrere slår. Innvandrere tar fra oss jobbene våre, og dersom de ikke jobber så snylter de på skatten vår. Uansett hva innvandrerne gjør, så er det feil. Jeg synes det er forferdelig. Og jeg skjemmes.
Tidligere i år ble jeg anklaget for å være en mobber basert på at jeg spurte et enkelt spørsmål på sosiale medier: “Hva kan man kalle en rasist dersom man ikke kan kalle han for det han faktisk er” eller noe lignende. Nå er debatten oppe igjen. Og jeg spør meg selv igjen, hva skal man kalle rasister dersom man ikke kan kalle de for rasister? Finnes det bedre ord? Og hvorfor skal vi pakke det inn? Hvorfor kan vi ikke kalle en spade for en spade og en rasist for en rasist?
Hva mener dere dette gir uttrykk for? Rasisme eller medmenneskelighet?
#Frp #Rasisme #Fordommer #Fordummer #Latterligdebatt #2013 #Iverdensrikesteland #Sorg #Medfølelse #Solidaritet #Medmenneskelighet #Rasist #Spade
I dagens Nordlys kan du lese at høyrepolitiker og styreleder i UNN, Jorhill Andreassen går ut og legger ansvaret for problemene i helsesektoren over på ungdom. Sammen med Hilde Annie Pettersen (som jeg ikke aner hvem er) har de skrevet et leserinnlegg der de gir uttrykk for at de synes det er OK+ å gruse videregåendetilbudet i Troms, samtidig som de gir ungdommen ansvar for utfordringene når det kommer til rekruttering i helsesektoren.
Saken kan du lese her: http://www.nordlys.no/nyheter/article6987182.ece og leserinnlegget de har skrevet kan du lese her: http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article6986897.ece
Siden jeg ikke kjenner sistnevnte, så skal jeg mest fokusere på hvor hårreisende det er av en folkevalgt i kommunens største politiske parti (som tilogmed har ordføreren i kommunen) å gi ungdommen ansvar for framtidas helsepersonellmangel.
Da jeg begynte på hjelpepleien i 2007 fortalte alle meg at “du blir aldri fri for jobb”, og det stemmer. Det læreren glemte å fortelle meg var at jeg i dag, 6 år senere, skulle jobbe ufrivillig deltid med midlertidig kontrakt og uten frihet. For når man jobber ufrivillig deltid, så går resten av prosentene på egen vilje. Og det skal ikke stå på viljen her i gården, bare denne uka har jeg jobba 3 dobbeltvakter, 3 nattevakter og vært dagmamma på fridagene mine. Likevel er jeg livredd hver gang det nærmer seg en ny mnd med usikkerhet og ikke minst kontraktslutt. Som nyutdanna helsefagarbeider stiller du sist i rekken når det kommer til alle stillingene. De som har vært utdanna omså bare 1mnd før deg har førsterett. Og når det kommer til antall stillinger som lyses ut, så er det veldig få, og unikt dersom det kommer en 100% stilling, det aller meste som lyses ut er 16,9% eller 22%. Deltid og helgejobb.Uten sjans til å klare deg selv. For hvem vil vel gi deg et lån når alt du har å vise til er en deltidsjobb i kommunen? Ingen. Jeg har kollegaer som har jobba ufrivillig deltid i kommunen min i 15 år og enda ikke fått høyere prosent. Dette er en reell problemstilling som det mangler stor politisk vilje for å gjøre noe med.
Sålenge situasjonen i helsesektoren er sånn som den er, så skjønner jeg at de færreste ønsker å ta en helsefaglig utdanning. Jeg angrer ofte på valget jeg gjorde da jeg var 15 og skulle “ta ansvar”. Hadde det ikke vært for at jeg har verdens beste jobb, så hadde jeg valgt annerledes. Og her kommer folkevalgte Jorhill Andreassen inn. Hun har all slags mulighet til å gjøre noe med problematikken. Hun har vært med å styre kommunen i to år, og det eneste hennes parti har gjort for helsesektoren er å (for to dager siden) sørga for at 13timers arbeidsdager skal bli satt mer på dagsorden. Det er de aller færreste som har mulighet til å jobbe sånn. Jeg er heldig som kan jobbe alternativ turnus, men personer med barn eller andre hindringer kan ikke det. Da mener Høyre at de skal se seg om etter en ny jobb. For det var i praksis det representanten Andreassen sa til meg på kommunestyremøte på torsdag. “Dersom du ikke ønsker å jobbe mer helg og ubekvem, da får du stille sist i køen”.
Holdningene Høyre har på dette feltet er tragisk. De evner ikke å se arbeiderne og menneskene, alt de tenker på er hvordan vi kan tjene mest mulig penger på helsesektoren. NEWSFLASH; Man skal ikke tjene penger på andres elendighet, man skal sørge for at de får ei verdig behandling.
Som politikere har både jeg og Andreassen et viktig ansvar. Vi har et mye større ansvar enn ungdommen har. Det er vi som må gjøre noe, ikke ungdommen. Vi kan ikke forvente at de skal “svi” pga manglende vilje og dårlige prioriteringer blant politikere. Som om ikke ungdommen har det ille nok i dag, nå som de ufrivillig vokser opp i et mørkeblå land.
Jeg er for valgfrihet (selv om jeg trodde det var det Høyre fronta i valgkampen, men det har de selvfølgelig glemt av) og mener at ungdom må ta de utdanningsvalgene som de ønsker og ta. Hva så at vi sitter igjen med overflod av frisører og kunstnere? De er også viktig.
Jeg mener selvfølgelig at helsesektoren er enormt viktig. Jeg brenner for at de eldre og de syke skal få den beste behandlinga. Jeg ønsker meg ingenting anna enn å få flere hjelpepleiere sammen med meg for å gjøre den jobben verdigst mulig. Men jeg forventer ingenting. For når ungdommen ikke får lærlingeplass, fast stilling eller én arbeidsplass og forholde seg til, så er det ikke rart at ungdommen velger bort helsefag. Her kommer oppfordringa til Andreassen; SLUTT Å WINE I AVISA, og gjør noe med problemet. Sørg for at ungdommen har en jobb og gå til etter endt utdanning. Vær med på å sikre flere lærlingeplasser, mer respekt og ikke minst ei lønn å leve av.
#Politikk #Høyrevriddland #Bakvendtland #Forventninger #Idioti #Wine #Ungdom #Framtida #Eldreomsorg #Helsesektor #Hjelpepleier #Ufrivilligdeltid #Mørkeblått
I dag har vi hatt kommunestyremøte i Lenvik kommune.
Stemning: Tildels god.
Kjønnsstatistikk: Enormt dårlig. Bare 4 kvinner tok ordet i dagens møte.
Dagens snakkis: Tilleggsak 105/13 – orientering om konsekvenser av vedtak i k.sak 84/13 – utvidelse av investeringsrammen (økonomi ifht nye FUSK). Utsettes til neste møte..
Det var et helt greit møte i dag. Vi hadde besøk av sjette klasse fra FIBA som skulle observere kommunestyret som en del av et opplegg i samfunnsfag. Det er alltid trivelig når bakerste rad er fylt av engasjerte mennesker. I tillegg kom det en gutt fra midt-Troms SU etter skolen for å se på oss. Husker selv da jeg var yngre og satt alene på bakerste rad og fulgte med på forbildet mitt, Wenche Cumming. Det var stemning!
I dagens møte fikk jeg diskutert noe av det som er viktigst for meg, uønsket deltid i helsesektoren. Det er en god jobb som er gjort i forhold til det i kommunen min, men jeg mener at vi enda har lang vei og gå. Uønsket deltid skjer ikke av seg selv, og det trengs flere ressurser og bedre prioriteringer for å få på plass en ordning som funker for de fleste. Det er trist at kommunen vår opererer med midlertidige ansettelser og små stillinger og samtidig ser seg blind på hva folk egentlig ønsker. Retten til et anstendig arbeidsliv burde settes høyest. Det sørger for mer kontinuitet på arbeidsplassene og er med på å gjøre sykefraværet lavere. Og ikke minst så gir det mennesker en reell sjanse til å klare seg selv uten og være avhengig av andre.
Jeg fikk også diskutert alternativ turnus-ordninger ganske mye. Dessverre tapte jeg kampen mot kommunestyrets flertall, og forslaget mitt (sammen med AP, LL og KL) om å la dagens ordning i forhold til alternativ turnus være slik som den er i dag gikk ikke igjennom. Jeg er for alternativ turnus, og jobber selv 13t vakter i bytte mot lengre friperioder. Jeg stortrives med det. Samtidig er jeg livredd for at dette skal bli normen, og at flere skal tvinges til å jobbe sånn. Det passer perfekt for meg. Jeg er frivillig barnløs og har en livssituasjon som er mer fleksibel i forhold til jobben min enn kanskje mange andre har. De fleste som jobber i helsesektoren er kvinner. Mange av dem har barn og mange av dem er enslig forsørger. Jeg ønsker ikke at disse skal måtte skifte arbeidsplass fordi kommunen min skal være grådige. Nok får være nok. De arbeidsplassene som ønsker det burde få lov til å gjennomføre det, mens de som ikke vil det, forholder seg til den turnusen de har, akkurat sånn som det er i dag. Tvang funker dårlig. På mange måter kjennes det litt ut som om kommunestrets flertall er blitt lurt av Høyre. Synd å si det, men bruk 2 kalorier på prinsipprogrammet til Høyre, så skjønner du hva jeg mener. De er ikke arbeidstakerens beste venn, for og si det mildt.
En anna viktig sak som jeg føler at jeg burde nevne er kommunestyrets enorme behov for å få utredet saker og ting. Vi har lenge fått opplyst at administrasjonen har mye og gjøre, og jeg tror ikke vi gjør noenting bedre av å lesse på med tullesaker som aldri kommer til og gå igjennom, kun for moro skyld. Det finnes mange eksempler på det, og jeg ser at “trenden” er en gjenganger. Et godt eksempel på det er nevnte turnusdiskusjon. Der skal man altså bestille en sak fra administrasjonen for å sjekke om man tjener penger på alternative turnuser. Svaret er selvfølgelig JA, men hvis Høyre påstår at vi uansett aldri skal få bruk for det, så lurer jeg på hvorfor i alle dager vi skal ha det utredet. Typisk #Lenkom.
Flere ganger opplever jeg at vi sender dokumenter og bestillinger til administrasjonen som vi ikke trenger. Jeg er så lei av måten vi forvalter pengene våre på og ikke minst hvordan vi misbruker den ressursen våre ansatte er. Vi snakker mye om ukultur. Hele midt-Troms har fått med seg hvor dårlig stemning det er i Lenvik kommunestyre. Jeg tror ikke det blir bedre av å holde på sånn som vi gjør. En ting er at pengene flyger ut vinduet og gjør jobben vår som folkevalgte vanskeligere, en anna ting er at man driver og vedtar saker oppat og oppat igjen. Vi hadde en sak om utmelding av pedagogisk senter i dag, noe jeg er sikker på har vært drøfta og dvelt med i snart alle kommunens organer. Når kamper tapes, blir det omkamp. På begge de to siste kommunestyremøtene (henholdsvis i dag og forrige torsdag) vi har hatt er det blitt varsla fra FrP at det kommer til å bli et til ekstraordinært kommunestyremøte. Lovlighetsklager sendes fra den ene til den andre så ofte at vi til slutt ikke har kontroll på hva vi holder på med.
Selv om jeg som vanlig er positiv, så kjenner jeg at jeg ikke er langt unna og få politikerforakt for meg selv.
#Lenkom #Dystert #Fremtid #Lokalpolitikk #Turnusarbeid #Helse #Politikk #Samfunn #Kela
Jeg stortrives. Og hjelpe andre samtidig som jeg lærer mye selv er det beste. Dagene er fine. Og jeg ler mye! Her får du et lite innblikk!
Viktig å strekke seg etter gode verdier tidlig i livet. Her har vi en time med fokus på medmenneskelighet og husregler i Tiruveien 6.
Finn en feil i dette kjøleskapet! Yesda, vi har babymat i kjøleskapet vårt! Det hadde jeg aldri trodd!
Det skal ikke stå på lesestoffet.
#Deltidsdagmamma #Trives #Kids #Fintliv #Verdier #Oppfølging #Framtida
