Askeaktuelt

No førr tida har det vært MYKKJE snakk om aska. Og seinast idag leste eg i lokalavisa om et koselig par nordfra som fant kjærliheita når dem va askefast i Oslo i fjor. Eg syns det e mange fordela, og seff mange ulempa med aska. Å personlig fikk eg mykkje ut av askesituasjon i fjor. Då fikk eg reise Norge på langs (iallefall ifra Nordreisa tell Oslo) og se det fine landet vårres på en heilt ny måte. Å når det har vært en ny askesky i år, så tenke eg mykkje tellbake tell den fine og ikkje minst dyre turen. Å alt det førr å dra på SUs landsstyremøte. Men det va bære hærlig. Ellers, så lure eg litt på ka det e som egentlig skjer med all den aska? Island (stakkars Island), som har vært igjønna nok tøffe tider, blir åsså synderan i dennan saken. Det e jokkje selve landet si feil at dem e ekstra utsatt førr akkurat dissan tilstandan som ramme så altførr mange. Å e det en sammenheng at det skjer på ca samme tida av året, og gjentar seg? E jokkje uvanlig med litt aktivitet i dissan vulkanan demmes, men kæm som veit ka som blir det neste? Det kan jo absolutt bli værre ting som skjer, og det kan jo gå meir og meir utover de som bor der. Eg e litt glad førrat eg bor akkurat her, men det kan jo være fordela og ulæmpa med de fleste plassan. Håpe alle på Island har det bra, å at dem går bedre tider i møte <3

Førdi vænnskap E kjærligheit!

I dissan dagan har 2 av mine aller beste venninne på dennan jorda 20årsdag. Å eg gler meg så tell helga kommer og vi alle skal være samla førr å feire de her to finingan. Ho Frøydis og ho Marianne, som e sjølve beviset på at gode vænna alltid è. Uansett om vi fløtte fra kværandre, e uenig, tar ukloke valg og e så førskjellig som vi e, så blir vi bestandig å være akkurat sånne gode vænna som bære vi e. Det e vanskelig å sette ord på det, å nån gånga skal man kanskje ikkje sei så mykkje. Det e nok å bære være.
Ho Freia e førr tida i Harstad, og det sei seg sjøll at kontakta ikkje blir optimal då. Men du e fortsatt den første og einaste eg tenke på kvær einaste dag Foo Fighters, Coldplay eller Arctic Monkeys spelles av. Du e den tøffaste og barskaste jenta eg kjenne, og du skille deg ut i gjengen vårres med å være den som e best trent, mest førrnuftig og mest målrætta.
Marianne. Klippen i mett liv førr tida. Uten deg, ka hadde dettan året egentlig vært då? Du e den finaste, mest guttegale, stereotyp jentejenta eg veit om. I gjengen e du dokka vårres. Å eg like deg akkurat førrat du e den du e, men mest av alt førdi du alltid sette vennan dine framførr nåkka anna. Å eg veit at når du sei at eg skal være den som e lammi deg når du føde første ongen, så meine du det. Å det gler eg meg tell.
Men mest av alt gler eg meg tell helga som kommer og helga etter. Eg har seff sagt ja tell jobb i helga, men feire – det skal vi. Å det ska bli den beste bursdagsfeiringa nånsinne! Å at vi 3 e singel samtidig, det e ikkje feil førr å sei det sånn! 😀 Særlig ikkje når vi skal tell Harstad igjen neste helg!

Akkurat no sett eg oppe. Jadda. Sov litt lenge idag, nåkka eg vanligvis gjør når eg har seinvakt. Eg kvile i intervall. Fit for fight alltid, men uten søvn e eg ubrukeli. Men eg blir ikkje trøtt. Ikkje når eg veit eg kan være lenge oppe. Ta no førr eksempel, eg har seinvakt imårra. Eg har ingenting anna å stå opp tirli førr anna enn at eg har lovd meg bort tell en fjelltur kl1100. Å det må eg jo nesten være kvil tell.. Årets første tur tell Varden ekkje feil, satse på at det blir 20 i år! Å 10påtopp i Lenvik? Eg ska værtfall ta 5 :p
Ska læse i trøtteboka mi no, og lallesove. Å førr dåkker som ikkje veit ka det e, så e det ei kjedelig trøtt bok som får meg tell å sovne. Har hadd den sida i fjor høst og e endakkje ferdig med kapittel 1.. Jadda! Godnatt alle 🙂

Finemine <3

Man skal ikkje spørre ka meininga med livet e, man skal je livet meining!

Ka e meininga med livet? Å leve det? Det trur eg. Førr nån e meininga med livet å få onga. Førr å lage en onge e jo bære ei heilt fantastisk handling. Å ha en onge i magen, å fø, amme og ikkje minst se et liv vekse e førr nån den viktigste oppgaven i livet. Men ikkje førr alle. Førr nån e meininga med livet å je av seg sjøll, å være god førr andre. Å skape nåkka, å bli nåkka? Å være viktig førr nån andre, og bli huska? Det e fint å få leve, særlig å ha det så godt som mange av oss har det. Å ha alt man treng. Dæførr e det viktig å gjøre nåkka meiningsfult førr andre, og seg sjøll. Eg syns det e viktig å ha en jobb som jer meining. Alle jobba e viktig, men den eg har jer meg på mange måta energi tell å leve. Det e ei meining med alt som skjer, å meininga med livet e ka man gjør det tell sjøll.

Ka e egentlig meininga med livet? Å koførr bryr vi oss om det når vi kanskje aldri kan finne fasiten? Eg trur svaret e inni kvær enkelte, unike sjæl der ute. <3



Om å ta avgjøranes valg i livet

No ekkje eg nåkka ekspert på det å leve, heller har eg ikkje hadd meir enn 19 år og 7,5mnd livserfaring, men tross det så kjæm man jo over sykt mange valg man skal ta, og korsn veit man ka som e rett å ta? Spesielt når man e i ungdomsåran, da e det mange avgjøranes valg man e borti, samtidig som man e nødd å ta konsekvensan av de valgan man tar. Tenke litt på førr eksempel korr mykkje press man e under kanskje spesielt i tiendeklasse. Då skal man velge nåkka som e avgjøranes førr framtida, ka skal man gjøre etter ungdomskolen? Nån velg å ikkje bynne på vgs kanskje førdi dem ikkje trur dem mestre det eller førdi dem e skolelei. Å kanskje e akkurat det valget det rette førr dem å ta akkurat der og då, men kor blir egentlig dissan folkan av når ‘vi andre’ går vidre, fullføre vgs og kanskje får oss en utdannelse? Eg trur jo at man kan bli akkurat det man vil bli vest man bære vil det nok, men eg trur jo at akkurat valget om vgs e avgjøranes førr heile resten av livet. Det va ikkje så knailltøft førr meg å velge ka slags retning eg skulle gå, eg va ganske sekker på ka eg ville bli. Trur heller det e valgan man tar etter det som faktisk har nåkka å sei. Skal eg je alt? Skal eg satse og få sykt gode karaktera? Skal eg drekke meg stupings neste helg framførr å jobbe? Skal eg jobbe i det heile tatt eller skal eg leve av nån andre? Ska eg gjøre lekse? Ska eg prøve hasj? Andre narkotiske stoffa? Det e så sinnsykt mykkje som e avgjøranes akkurat den her tida, at man kan ikkje bli klok på det. Så handle det om å velge det som e rett, nåkka som ikkje alltid e likelett. Sjøll har eg tadd endel ukloke valg i livet allereia, det e jo bære snakk om en 50-50% sjanse førr at man velge det som e ‘det rette’ kontra å velge det som e heilt på bærtur. Å då kan man jo ikkje alltid være likeheldig. Man må heile veien ta stilling tell ka som e lov, skal man tørre å satse nåkka? Skal eg kjøre i 70km/t i 50sonen enda eg veit at eg e lapplaus vest politiet står rundt neste sving? Eller i verste fall at eg ikkje rekk å stoppe førr en onge som skal krysse gata? Kanskje virke det som et lett valg, men in the moment så kanskje det ikkje va så lett allikavæll. Trur mykkje handle om flaks, utifra utfallan valgan man tar blir.
Førr et år sida velgte eg å følge hjernen min i et valg framførr å følge hjertet, men kanskje har det vist seg å ikkje være så lurt. Ska man velge det som samfunnet sei man skal, eller skal man gjøre det man vil? Lykke framførr suksess eller motsatt? Man kan kanskje ofte se det på den måten, sida det som oftest e to side av en sak.
Kvær dag står man førr en million valg og utfordringe i livet. Å man tenke nødvendigvis ikkje over alle valgan likemykkje, å det treng man jo heller ikkje. E mykkje viktigar førr meg å drøfte valg som handle om framtida mi og ikkje minst andre folk rundt meg, enn det e å drøfte ka eg skal ha på meg på jobb idag. Eg trur det ofte handle om å holde hodet kalt og stole på seg sjøll. Førr vest man e sekker på seg sjøl, så kjæm man langt i livet. Man kan bli ka man vil, vest man bære vil bli det hardt nok! <3



Førr ikkje å snakke om bikinivalg, det kjæm og vi veit det. Har akkurat sedd en jævlig tøff bikini på Cubus med det norske flagget på. Litt harry, ja, men tidenes sydenbikini!

Dagens sang: Margaret Berger – in a box

K

Livet sånn som det skal være



















Bedre seint enn aldri!

No e det eviglenge sia eg har blogga. Å det e ikkje uvanlig at lange blogginnlegg starte på den her måten, men eg love å aldri gjøre det igjen!
Det e MYKKJE som har skjedd sia sist. Eg e endelig kommen meg ut av landsmøterusen, og livet e bynt å komme tellbake tell det normale igjen. Det e godt, men eg skulle gjerne hadd den helga tellbake igjen 🙂 Kanskje den beste helga i mett liv på mange måta. Førr tida e det politikken som står i hodet mett. Ikkje uvanlig å høre meg sei det, men vi har jobba mykkje førr å få valgprogrammet tell årets valg tell å bli det beste og sprekaste Lenvik SV har hadd noensinne, og det syns eg vi har klart. Eg gler meg tell valgkampen starte, og eg bruke stortsett kvær einaste dag tell å ladde opp tell det. Eg har tenkt å je alt uansett, å ser bære på det som en bonus vest eg ende opp i kommunestyre. Da regne eg med at det blir nån fleire år på Finnsnes enn eg hadde tenkt i utgangspunktet. Vest eg ikkje kjæm inn, tenke eg å bære peise på med resten av livet. Alt skjer førr en grunn her i livet, og sånn som eg ser det, så e store dela av framtidsvalgan mine prega av politikk. Å det like eg.
Ellers så e eg fløtta tell storbyen no! Å eg meine ikkje Tromsø, meir som Finnsnes sentrum. Mett i smørøyet om du vil, nærmar esso kjæm eg ikkje med mindre eg fløtte inn hos han Vangen, men det blir neppe å skje med det første xD Det e deilig å bo sentralt, det e nærmar jobb, nærmar der ting skjer og nærmar friheit. Sånn som livet e no, trives eg med det.
Lærlingetida går som det suse. Eg har økt i lønn, bynt på en ny arbeidsplass og får lærlingebesøk førskommende torsdag. Eg trives på nyjobben, veldig godt. At eg får være der på dennan tida av året e en drøm, det e godt vær, god stemning og trivelige folk å jobbe lamme. Kan ikkje be om nåkka anna då, førr arbeidsmiljø e nr1 alltid. 🙂
I Påska som va hadde vi besøk av ho tante og dem fra Oslo, det va godt å se dem igjen. Eg jobba stortsett bære, eg klare ikkje å slutte å jage etter ekstravakte på sykehjemmet, førr der trives eg megagodt. Å det e nåkka sånn eg kunne tenke meg å jobbe med når eg blir stor. Åsså e eg veldig nært å bli tante tell nr4, det e bære hærlig! Å på kjærligheitsfronten førr dem som lurte på det, så kunne det ikkje vært bedre. Lenge sia eg har hadd det så fint som eg har det no. Å dennan helga, as we speek, e det russetreffet i nordnorge på Finnsnes (den beste byen i nord) – det e verkelig nåkka å være stolt over. Gaten e full av russ (som åsså e full), og det e god stemning i midt-troms. Nok en gang kan eg være stolt over heimplassn min, det føles bra 🙂
Å 1.mai som va. Gratulere så masse med den! Skulle gjerne skrevve langt og lenge om korr bra den dagen va, og koførr vi feire den, men eg ser dettan innlegget e langt nok som det e. Men det kjæm, heilt førr sekkert. Langt fint tog, mange brae parola, Martin Henriksen, Ellen Øseth, kaka, flagg og kampsanga. Treng eg sei meir?

Når internett e i orden i nyleiliheita skal eg blogge meir, både om drømma, politikk, sommarn (BTW, tidens vårvær i nord førr tida!!) og alt! 🙂 NYT livet

K

SVLM11

Har ankommet Trollvika, perla i nord, etter ei fantastisk uka! Har vært på SV sett landsmøte og hadd det heilt utruli bra! Møtt mykkje intressante menneska, lært MYKKJE, tenkt mykkje, hadd det artig, vært sliten, læst mykkje papira, stemt, drokket vin, spist festmiddag, diskutert og ikkje minst feira Sosialistisk Folkeparti sett 50års jubileum! Det e jo så fantastisk at 50 år med sosialisme e i boks, og no blir det 50 tell!
Eg e så strålanes førrnøyd med landsmøte at dåkker ane det ikkje. Selvfølgelig va det skikkelig krise i hodet mett når vi gikk inn førr den Libya-uttalelsen, men shit au, sånn e demokratiet. No skal eg starte uka mi og prøve å komme ut av landsmøterusen, godt å være heime. Ha ei fin uka alle sammen!

<3

Dagens sang e uten tvil Internasjonalen!!

Landsmøterus

E bære litt av det eg kjenne på akkurat no! Har førresten hadd ei kjæmpefin helg, jobba mykkje og kosa meg med godgutten min og godjentn mine og ikkje minst familiekos i går! Åsså hadde vi telefonmøte i landsmøtedelegasjon i gårkveld, å då må eg jo innrømme at spenningen kom. Det va førstav i går (merk dåkker; ETTER eg hadde lest fleire hundrevis av landsmøtepapira) at det gikk opp førr meg ka eg egentlig skal! Eg skal faktisk på landsmøte i Sosialistisk Venstreparti. E det en drøm som går i oppfyllelse eller ikkje? Eg sei JA. Å eg gler meg som en onge! Eg blir å lære så mykkje, og ha det så arti at eg ikkje veit heilt kor eg ska bynne en gång. Trur eg ska bynne med å ta litt intensiv solarium idag, ha styremøte i Lenvik SV og møte litt venna, deretter pakke. Så e eg klar. Kom det som komme vil!
Idag har eg vært på jobb i PUtjenesten, der trives eg. Men det veit dåkker jo, så nok om det! Har siste arbeidsdag dennan uka imårratirli (Ja, nån som har det), så suse eg avgårde tell hovedstaden. Det ska bli så godt 🙂 Møte litt familie, drikke litt vin, møte vænna eg ser førr skjeldnt og ikkje minst ha intressante politiske diskusjona! Ah, det savne eg. Å eg gler meg. Ja, eg kjenne eg e litt i landsmøterus! Ha en fin dag alle sammen, og ei fantastisk flott uka (:

Dagens sang: Gatas Parlament – jobbe litt mindre og tjene litt mer

Nån gler seg tell helg og leve livet, mens andre kjæmpe førr livet i Japan

Det e sånne kontrasta som bære.. treff deg mett i hjertet. Eg e egentlig ei av de glaaste eg kjenne idag, eg vil bære feire! Feire livet, feire at det ikkje blir konsekvensutredning i feltan utaførr Lofoten, Vesterålen og Senja, feire lønningsdag, feire vinterfestuka på Finnsnes! Det e så ofte eg tar meg i å tenke kor bra eg har det, kor heldig eg e. Så bære knuses det når eg veit at det e så mange i verden som ikkje har det bra! Folk e fattig, folk blir misbrukt, menneska kjæmpe mot flodbølga og naturkatastrofa, nån mislykkes på skolen, nån får ikkje engång muligheita tell å gå på skole. Det e så urettferdig. Kanskje syns eg det e litt vel kjipt å være lærling og tjene dritdårlig, men eg tjene jo nåkka. Kanskje eg syns det e sinnsykt bittert at eg e nødd å holde meg heime førdi eg e syk, men eg har jo en heim.
Eg glømme aldri den dagen når eg innså korr urettferdig verden egentlig e. Å enda tar eg meg sjøll i å sei at alt skjer førr en grunn. Det e ei meining med alt. Men e det det? Ka e egentlig meininga med at en tsunami skal drepe fleire tusenvis av menneska? E det jorda som sei at nok e nok?

Dagens sang: Foo Fighters – best of you

Den drømmen igjen…

Har dåkker nån gånga drømt mykkje av det samme i lang tid? Sånn.. vess det e nåkka dåkker går å tenke på, som kjæm igjen når dåkker søv, og når dåkker våkne igjen så huske dåkker at dåkker har drømt det samme igjen?
Eg bruke å drømme. Mykkje. Mykkje om ting som har med politikk å gjøre. Førr eksempel, så bruke eg å drømme om et liv i Palestina.. Eller om framtida, liksom. Stortinget, regjeringa, store demonstrasjona på Karl Johan. Nångånga har eg mareritt, f.eks om korsn det hadde vært å levd i Norge med FRP i regjering, eller sånne ting. Men i det siste så har eg drømt mykkje om korsn det blir vest det blir oljeboring utaførr Lofoten, Vesterålen og Senja.. eg drømme at eg skrik førdi dem sei på TV at det e blidd bestemt at dem skal bynne å borre, og eg drømme at eg e sint førdi vi ikkje har fådd gjort nok. Åsså drømme eg om planlegginga og veien vidre. ka no? Ka skal vi gjøre når dem har bestemt seg førr å åpne feltan? Å det e ei god innstilling. Ikkje skyte seg sjøll, men bære: Ka no? Ka e plan B, ka meir kan vi gjøre? Plan e å ta på seg tørrdrakta og hive seg ut i havet, å demonstrere i selve feltan då.. En heil gjeng som legg seg utti dær, og har menneskelig demonstrasjon utaførr LoVeSe, det trur eg kan bli knaillbra! Å det e det drømmen går ut på då. at vi e dær ute, og bære vente på at dem skal bynne.
Å eg trur det ligg nåkka i det. Eg vil ikkje ha oljeboring der ute, omså eg må legge meg langs norgeskysten og demonstrere! Eg blir ikkje å je meg! Ikkje idag, ikkje imårra, ikkje aldri!

Sånn her ser det ut i drømmen min, eg e ho røde der!